<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0" xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:googleplay="http://www.google.com/schemas/play-podcasts/1.0" xmlns:itunes="http://www.itunes.com/dtds/podcast-1.0.dtd" xmlns:media="http://search.yahoo.com/mrss/" xmlns:podcast="https://podcastindex.org/namespace/1.0">
  <channel>
    <atom:link href="https://feeds.simplecast.com/0aHE9kuB" rel="self" title="MP3 Audio" type="application/atom+xml"/>
    <atom:link href="https://simplecast.superfeedr.com" rel="hub" xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom"/>
    <generator>https://simplecast.com</generator>
    <title>Helhjerta</title>
    <description>Helhjerta er en podkast om menneskemøter og helse.

Den har etablert seg som en populær podkast hvor du møter mennesker i helsetjenesten som forteller om jobben og historien sin, i en varm og helhjerta samtale med Heidi Skutlaberg Wiig.

Du får høre sterke og engasjerende historier fra både helsepersonell, pasienter og pårørende med ulik bakgrunn og erfaring.

Heidi har jobbet på Akershus universitetssykehus i 30 år, de siste 15 årene som kreftsykepleier og veileder i Palliativt team. Hun har nå ansvar for klinisk kommunikasjon i avdeling for kompetanse og utdanning og er mye brukt som foredragsholder.

Personer som blir omtalt i pasienthistorier og lignende er enten anonymisert eller har gitt samtykke til deling.</description>
    <copyright>2020 Kompetansebroen</copyright>
    <language>no</language>
    <pubDate>Thu, 19 Mar 2026 09:17:04 +0000</pubDate>
    <lastBuildDate>Thu, 19 Mar 2026 09:17:15 +0000</lastBuildDate>
    <image>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com</link>
      <title>Helhjerta</title>
      <url>https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/a5c2973d-51f1-4178-8956-8392ff639829/3000x3000/helhjerta_orig2.jpg?aid=rss_feed</url>
    </image>
    <link>https://helhjerta.simplecast.com</link>
    <itunes:type>episodic</itunes:type>
    <itunes:summary>Helhjerta er en podkast om menneskemøter og helse.

Den har etablert seg som en populær podkast hvor du møter mennesker i helsetjenesten som forteller om jobben og historien sin, i en varm og helhjerta samtale med Heidi Skutlaberg Wiig.

Du får høre sterke og engasjerende historier fra både helsepersonell, pasienter og pårørende med ulik bakgrunn og erfaring.

Heidi har jobbet på Akershus universitetssykehus i 30 år, de siste 15 årene som kreftsykepleier og veileder i Palliativt team. Hun har nå ansvar for klinisk kommunikasjon i avdeling for kompetanse og utdanning og er mye brukt som foredragsholder.

Personer som blir omtalt i pasienthistorier og lignende er enten anonymisert eller har gitt samtykke til deling.</itunes:summary>
    <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
    <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
    <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/a5c2973d-51f1-4178-8956-8392ff639829/3000x3000/helhjerta_orig2.jpg?aid=rss_feed"/>
    <itunes:new-feed-url>https://feeds.simplecast.com/0aHE9kuB</itunes:new-feed-url>
    <itunes:keywords>helse, helsesektor, helsefag, helsepersonell, sykepleier, psykologi, hjelpepleier, pårørende, psykolog, sorg, lege, sykehus, etikk</itunes:keywords>
    <itunes:owner>
      <itunes:name>Kompetansebroen</itunes:name>
      <itunes:email>kompetansebroen@ahus.no</itunes:email>
    </itunes:owner>
    <itunes:category text="Health &amp; Fitness">
      <itunes:category text="Medicine"/>
    </itunes:category>
    <itunes:category text="Health &amp; Fitness">
      <itunes:category text="Mental Health"/>
    </itunes:category>
    <itunes:category text="Society &amp; Culture">
      <itunes:category text="Philosophy"/>
    </itunes:category>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">1e8672cc-7a82-4642-9806-e07fd3bafd7b</guid>
      <title>Faraz Afzal: Om legesnakk og hjertesykdommer</title>
      <description><![CDATA[Hjerterytmeforstyrrelser, atrieflimmer, hjerteinfarkt og hjertesvikt er kjente sykdommer for helsepersonell, men allikevel kanskje sykdommer mange av oss føler at vi ikke kan nok om.  

Men - det kan gjesten i denne episoden av Helhjerta:  

Faraz Afzal er utdannet lege og har en doktorgrad innen kardiologi og farmakologi. Han er spesialist i både indremedisin og kardiologi, og jobber i dag som kardiolog ved Ahus. Han mottar henvisninger fra både fastleger og private spesialister, og vurderer og behandler et bredt spekter av hjertetilstander. På toppen av dette kan han ekstra mye om rytmeforstyrrelser, spesielt atrieflimmer, og om implantasjon og oppfølging av Pacemaker og hjertestartere (ICD). 

Og vi trenger leger som Faraz Afzal. Det er ca. 10 000 personer får hjerteinfarkt i året i Norge, og 1000 av disse tilhører Ahus. 

Hva er symptomene på de ulike hjertesykdommene og hva er det viktig å tenke på når vi har pasienter med slike symptomer? 

- Den viktigste behandlingen handler ofte om tid, sier Faraz, det er mye å hente på å komme raskt til behandling.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 19 Mar 2026 09:17:04 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/faraz-edit-trZocV_6</link>
      <enclosure length="46520990" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/media/audio/transcoded/6a6afb42-4d8c-4d44-a23c-f2d7b8c37abe/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/audio/group/eefe346f-2d2e-421f-8743-735ac497a3cd/group-item/7fadb2d1-a59c-48e6-ba64-c70d33280566/128_default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Faraz Afzal: Om legesnakk og hjertesykdommer</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:48:27</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hjerterytmeforstyrrelser, atrieflimmer, hjerteinfarkt og hjertesvikt er kjente sykdommer for helsepersonell, men allikevel kanskje sykdommer mange av oss føler at vi ikke kan nok om.  

Men - det kan gjesten i denne episoden av Helhjerta:  

Faraz Afzal er utdannet lege og har en doktorgrad innen kardiologi og farmakologi. Han er spesialist i både indremedisin og kardiologi, og jobber i dag som kardiolog ved Ahus. Han mottar henvisninger fra både fastleger og private spesialister, og vurderer og behandler et bredt spekter av hjertetilstander. På toppen av dette kan han ekstra mye om rytmeforstyrrelser, spesielt atrieflimmer, og om implantasjon og oppfølging av Pacemaker og hjertestartere (ICD). 

Og vi trenger leger som Faraz Afzal. Det er ca. 10 000 personer får hjerteinfarkt i året i Norge, og 1000 av disse tilhører Ahus. 

Hva er symptomene på de ulike hjertesykdommene og hva er det viktig å tenke på når vi har pasienter med slike symptomer? 

- Den viktigste behandlingen handler ofte om tid, sier Faraz, det er mye å hente på å komme raskt til behandling.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hjerterytmeforstyrrelser, atrieflimmer, hjerteinfarkt og hjertesvikt er kjente sykdommer for helsepersonell, men allikevel kanskje sykdommer mange av oss føler at vi ikke kan nok om.  

Men - det kan gjesten i denne episoden av Helhjerta:  

Faraz Afzal er utdannet lege og har en doktorgrad innen kardiologi og farmakologi. Han er spesialist i både indremedisin og kardiologi, og jobber i dag som kardiolog ved Ahus. Han mottar henvisninger fra både fastleger og private spesialister, og vurderer og behandler et bredt spekter av hjertetilstander. På toppen av dette kan han ekstra mye om rytmeforstyrrelser, spesielt atrieflimmer, og om implantasjon og oppfølging av Pacemaker og hjertestartere (ICD). 

Og vi trenger leger som Faraz Afzal. Det er ca. 10 000 personer får hjerteinfarkt i året i Norge, og 1000 av disse tilhører Ahus. 

Hva er symptomene på de ulike hjertesykdommene og hva er det viktig å tenke på når vi har pasienter med slike symptomer? 

- Den viktigste behandlingen handler ofte om tid, sier Faraz, det er mye å hente på å komme raskt til behandling.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>fastleger, hjerterytme, spesialist, hjertetilstander, doktorgrad, helsepersonell, hjertestarteere, icd, fastlege, spesialisthelsetjenesten, hjertesvikt, utdanning, indremedisin, henvisninger, kardiologi, ahus, hjerte, kardiolog, helsetjenesten, pacemaker, hjertesykdom, rytmeforstyrrelser, farmakologi, atrieflimmer, implantasjon, flimmer, hjerterytmeforstyrrelser, helsetjeneste, lege, hjertestartere, faraz afzal, akershus universitetssykehus, hjertet, hjerteinfarkt, sykdommer</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>15</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">0d772a10-4ae0-423e-97de-2e4dd52b2891</guid>
      <title>Ida Nyland Kjos: 6 år siden Corona-pandemien og siden Ida var pasient på egen arbeidsplass</title>
      <description><![CDATA[I dag er det seks år siden Corona-pandemien og siden Ida ble en av mange som ble smittet og lagt på respirator på intensivavdelingen på Ahus. 

Hvordan oppleves det å være intensivpasient – hvordan oppleves det å ikke få nok luft, og hvordan er det å være pasient på egen arbeidsplass? Da Ida fikk beskjed om at hun skulle legges i respirator, kjente hun mest lettelse. Hun var sliten, men aldri redd. Hun stolte fullt og helt på menneskene rundt seg og visste at de kunne jobben sin. For mange kunne det vært ekstra belastende å være intensivpasient på egen arbeidsplass, men for Ida ble det tvert imot en trygghet. Både hun og kona, som også jobber på samme sted, følte seg godt ivaretatt.  

Overgangen til sengepost ble tøff, selv om hun var godt forberedt. Det var vanskelig å gå, og selv de enkleste oppgaver krevde enorm innsats. Hun følte seg alene, men aldri redd. På intensiv blir man “pakket inn og tatt vare på”, mens man på sengepost må klare mer selv. Etter hvert ble nettopp dette en kilde til mestring. Å klare å dusje selv eller gå uten prekestol føltes som små, store seire.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 12 Mar 2026 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/ida-igN8s5W4</link>
      <enclosure length="29602420" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/media/audio/transcoded/6a6afb42-4d8c-4d44-a23c-f2d7b8c37abe/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/audio/group/8bed5bb9-c657-48d0-80c8-406ee06baeb1/group-item/60d56456-7727-4a08-9653-73b248ce11b3/128_default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Ida Nyland Kjos: 6 år siden Corona-pandemien og siden Ida var pasient på egen arbeidsplass</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:30:50</itunes:duration>
      <itunes:summary>I dag er det seks år siden Corona-pandemien og siden Ida ble en av mange som ble smittet og lagt på respirator på intensivavdelingen på Ahus. 

Hvordan oppleves det å være intensivpasient – hvordan oppleves det å ikke få nok luft, og hvordan er det å være pasient på egen arbeidsplass? Da Ida fikk beskjed om at hun skulle legges i respirator, kjente hun mest lettelse. Hun var sliten, men aldri redd. Hun stolte fullt og helt på menneskene rundt seg og visste at de kunne jobben sin. For mange kunne det vært ekstra belastende å være intensivpasient på egen arbeidsplass, men for Ida ble det tvert imot en trygghet. Både hun og kona, som også jobber på samme sted, følte seg godt ivaretatt.  

Overgangen til sengepost ble tøff, selv om hun var godt forberedt. Det var vanskelig å gå, og selv de enkleste oppgaver krevde enorm innsats. Hun følte seg alene, men aldri redd. På intensiv blir man “pakket inn og tatt vare på”, mens man på sengepost må klare mer selv. Etter hvert ble nettopp dette en kilde til mestring. Å klare å dusje selv eller gå uten prekestol føltes som små, store seire. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>I dag er det seks år siden Corona-pandemien og siden Ida ble en av mange som ble smittet og lagt på respirator på intensivavdelingen på Ahus. 

Hvordan oppleves det å være intensivpasient – hvordan oppleves det å ikke få nok luft, og hvordan er det å være pasient på egen arbeidsplass? Da Ida fikk beskjed om at hun skulle legges i respirator, kjente hun mest lettelse. Hun var sliten, men aldri redd. Hun stolte fullt og helt på menneskene rundt seg og visste at de kunne jobben sin. For mange kunne det vært ekstra belastende å være intensivpasient på egen arbeidsplass, men for Ida ble det tvert imot en trygghet. Både hun og kona, som også jobber på samme sted, følte seg godt ivaretatt.  

Overgangen til sengepost ble tøff, selv om hun var godt forberedt. Det var vanskelig å gå, og selv de enkleste oppgaver krevde enorm innsats. Hun følte seg alene, men aldri redd. På intensiv blir man “pakket inn og tatt vare på”, mens man på sengepost må klare mer selv. Etter hvert ble nettopp dette en kilde til mestring. Å klare å dusje selv eller gå uten prekestol føltes som små, store seire. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, mestring, respirator, akuttsykehus, pandemi, sykepleien, covid, uredd, ivaretatt, ahus, pustevansker, menneskemøter, inkubering, intensivavdeling, lunger, kunstig koma, puste, covid-19, innleggelse, lungeavdeling, koma, intensiv, pasienter, sykdom, akershus universitetssykehus, sykdom og mestring, sykehus, sengepost, corona, corona pandemi, sedering, pasient</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>15</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">e87bd43c-9ee9-4dba-b896-0aa655cdb3f2</guid>
      <title>Anne-Brita Knapskog: Ny diagnostikk og behandling av Alzheimers</title>
      <description><![CDATA[Hvert år får rundt 30 000 personer demensdiagnose i Norge, og antallet øker i takt med en aldrende befolkning. Den vanligste årsaken er Alzheimers sykdom, hvor forandringene i hjernen gjerne starter 10–20 år før symptomene viser seg. Overlege og forskningsleder Anne-Brita Knapskog ved Hukommelsesklinikken på OUS har forsket på demens i mange år. Klinikken utreder særlig yngre personer med kognitiv svikt. 

Demens begynner ofte med hukommelsessvikt og utvikler seg til å påvirke språk, sanser og kroppslige funksjoner. Dette kan føre til at pasienter som for eksempel opplever smerte, uttrykker dette i form av uro. «Den gode nyheten er at nye medisiner nå kommer på markedet,» sier Anne-Brita. Effekten er foreløpig moderat, men det gir absolutt håp om at det på sikt vil komme mer effektive legemidler og behandling.  

I denne episoden av Helhjerta får du høre Anne-Brita fortelle om demens, og om ny diagnostikk og behandling av denne sykdomsgruppen. 

Anne-Brita har selv skrevet et innlegg om dette, med flere nyttige lenker på “OUS - Innsikt”: Ny diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom - Oslo universitetssykehus HF  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 5 Feb 2026 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/anne-brita-qWqa__L1</link>
      <enclosure length="56329238" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/f8d16793-7a2a-44ed-ab29-5156a3e85171/audio/86a0dfda-c212-4758-9cd2-21d1302f6939/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Anne-Brita Knapskog: Ny diagnostikk og behandling av Alzheimers</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:58:40</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hvert år får rundt 30 000 personer demensdiagnose i Norge, og antallet øker i takt med en aldrende befolkning. Den vanligste årsaken er Alzheimers sykdom, hvor forandringene i hjernen gjerne starter 10–20 år før symptomene viser seg. Overlege og forskningsleder Anne-Brita Knapskog ved Hukommelsesklinikken på OUS har forsket på demens i mange år. Klinikken utreder særlig yngre personer med kognitiv svikt. 

Demens begynner ofte med hukommelsessvikt og utvikler seg til å påvirke språk, sanser og kroppslige funksjoner. Dette kan føre til at pasienter som for eksempel opplever smerte, uttrykker dette i form av uro. «Den gode nyheten er at nye medisiner nå kommer på markedet,» sier Anne-Brita. Effekten er foreløpig moderat, men det gir absolutt håp om at det på sikt vil komme mer effektive legemidler og behandling.  

I denne episoden av Helhjerta får du høre Anne-Brita fortelle om demens, og om ny diagnostikk og behandling av denne sykdomsgruppen. 

Anne-Brita har selv skrevet et innlegg om dette, med flere nyttige lenker på “OUS - Innsikt”: Ny diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom - Oslo universitetssykehus HF </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hvert år får rundt 30 000 personer demensdiagnose i Norge, og antallet øker i takt med en aldrende befolkning. Den vanligste årsaken er Alzheimers sykdom, hvor forandringene i hjernen gjerne starter 10–20 år før symptomene viser seg. Overlege og forskningsleder Anne-Brita Knapskog ved Hukommelsesklinikken på OUS har forsket på demens i mange år. Klinikken utreder særlig yngre personer med kognitiv svikt. 

Demens begynner ofte med hukommelsessvikt og utvikler seg til å påvirke språk, sanser og kroppslige funksjoner. Dette kan føre til at pasienter som for eksempel opplever smerte, uttrykker dette i form av uro. «Den gode nyheten er at nye medisiner nå kommer på markedet,» sier Anne-Brita. Effekten er foreløpig moderat, men det gir absolutt håp om at det på sikt vil komme mer effektive legemidler og behandling.  

I denne episoden av Helhjerta får du høre Anne-Brita fortelle om demens, og om ny diagnostikk og behandling av denne sykdomsgruppen. 

Anne-Brita har selv skrevet et innlegg om dette, med flere nyttige lenker på “OUS - Innsikt”: Ny diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom - Oslo universitetssykehus HF </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, demens, kognitiv, forskning, alderdom, legemidler, hukommelsesklinikken, uro, eldre, demens sykdom, geriatrisk avdeling, helsepersonell, eldre pasient, geriatrisk pleie, sykehuspasient, forskningsleder, ahus, svikt, ous, medisiner, demensforskning, alzheimers sykdom, kognitiv svikt, hukommelse, alzheimer, alzheimers, overlege, lege, geriatri, hjernen, akershus universitetssykehus, hukommelsessvikt, psykisk, pasient, psykologi, oslo universitetssykehus, symptomer</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>15</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">ff8b2976-058a-40c9-8b60-b1185d37bdb2</guid>
      <title>Ida Høiby: Fra forkjemper for andre til å kjempe kampen for seg selv</title>
      <description><![CDATA[Ida Høiby har de siste årene vært fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Innlandet. Der har hun jobbet med en kampanje som handlet om brystkreft og nattejobbing.  

Det er forsket på sammenhengen mellom sykepleiernes arbeidstid og risikoen for brystkreft, og det viser seg at det er en sammenheng her. Ida har kjempet lenge for at brystkreft skal komme på listen over yrkesskader. Så lenge det ikke står på listen, kan ikke nattarbeidere som har fått brystkreft søke om yrkesskadeerstatning. 
Midt i denne kampen fikk hun selv diagnosen, og måtte kjempe sin egen kamp.   

Noe av det som overrasket meg, sier Ida, var hvor utfordrende det var å endre utseende. 
Samtidig er hun opptatt av at vi skal tørre å snakke om døden, også vi som ikke har en alvorlig sykdom. “Vi skal alle sammen dø en dag, men alle andre dager skal vi leve”, er en setning som har fått en ny betydning for henne etter at hun ble syk. 

Ida er fortsatt under behandling. Hun gleder seg til våren og å få tilbake hverdagen, som ikke skal handle om behandling og undersøkelser. 
Og – hun har heller ikke gitt opp kampen om å få brystkreft på lista over yrkesskader.   
]]></description>
      <pubDate>Fri, 23 Jan 2026 06:43:15 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/ida-hiby-fra-forkjemper-for-andre-til-a-kjempe-kampen-for-seg-selv-RrTsZ_KO</link>
      <enclosure length="60800565" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/3f255979-df74-4e0f-a789-351bfb36ca15/audio/43b3ffb1-f164-4fab-beb4-417589355f35/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Ida Høiby: Fra forkjemper for andre til å kjempe kampen for seg selv</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:03:20</itunes:duration>
      <itunes:summary>Ida Høiby har de siste årene vært fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Innlandet. Der har hun jobbet med en kampanje som handlet om brystkreft og nattejobbing.  

Det er forsket på sammenhengen mellom sykepleiernes arbeidstid og risikoen for brystkreft, og det viser seg at det er en sammenheng her. Ida har kjempet lenge for at brystkreft skal komme på listen over yrkesskader. Så lenge det ikke står på listen, kan ikke nattarbeidere som har fått brystkreft søke om yrkesskadeerstatning. 
Midt i denne kampen fikk hun selv diagnosen, og måtte kjempe sin egen kamp.   

Noe av det som overrasket meg, sier Ida, var hvor utfordrende det var å endre utseende. 
Samtidig er hun opptatt av at vi skal tørre å snakke om døden, også vi som ikke har en alvorlig sykdom. “Vi skal alle sammen dø en dag, men alle andre dager skal vi leve”, er en setning som har fått en ny betydning for henne etter at hun ble syk. 

Ida er fortsatt under behandling. Hun gleder seg til våren og å få tilbake hverdagen, som ikke skal handle om behandling og undersøkelser. 
Og – hun har heller ikke gitt opp kampen om å få brystkreft på lista over yrkesskader.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Ida Høiby har de siste årene vært fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Innlandet. Der har hun jobbet med en kampanje som handlet om brystkreft og nattejobbing.  

Det er forsket på sammenhengen mellom sykepleiernes arbeidstid og risikoen for brystkreft, og det viser seg at det er en sammenheng her. Ida har kjempet lenge for at brystkreft skal komme på listen over yrkesskader. Så lenge det ikke står på listen, kan ikke nattarbeidere som har fått brystkreft søke om yrkesskadeerstatning. 
Midt i denne kampen fikk hun selv diagnosen, og måtte kjempe sin egen kamp.   

Noe av det som overrasket meg, sier Ida, var hvor utfordrende det var å endre utseende. 
Samtidig er hun opptatt av at vi skal tørre å snakke om døden, også vi som ikke har en alvorlig sykdom. “Vi skal alle sammen dø en dag, men alle andre dager skal vi leve”, er en setning som har fått en ny betydning for henne etter at hun ble syk. 

Ida er fortsatt under behandling. Hun gleder seg til våren og å få tilbake hverdagen, som ikke skal handle om behandling og undersøkelser. 
Og – hun har heller ikke gitt opp kampen om å få brystkreft på lista over yrkesskader.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, mestring, kvinnehelse, brystkreft, nattarbeid, breast cancer, kreft, kreftomsorg, yrkesskade, cancer, norsk sykehus, nsf, ahus, kreftsykepleier, arbeidshelse, kreftbehandling, fagforbund, diagnose, helhjerta, pasienthistorie, heidi skutlaberg wiig, sykdom, akershus universitetssykehus, sykdom og mestring, sykehus, fagforening, sykehusansatt, kreftsyk, pasient, sykepleiere</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>15</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">f10b3e45-ea51-4144-b29a-27b9647278a4</guid>
      <title>Jarle Marvik: Om menn i overgangsalderen og andre hormonelle utfordringer</title>
      <description><![CDATA[Jarle Marvik er overlege i endokrinologi, instruktør i veiledning og supervisjon, og triatlonvinner. Han jobber med kjente hormonsykdommer som diabetes, benskjørhet og overvekt, men også med mindre omtalte temaer som for eksempel overgangsalder hos menn og polycystisk ovariesyndrom hos kvinner. Flere av sykdommene som er Jarles spesialfelt kan være vanskelige å snakke om for dem som lider av dem. Flere av sykdommene kan knyttes til livsstil, og som vi alle vet kan livsstilsendringer være krevende. Noe av det morsomme med å jobbe som endokrinolog, er at det ofte innebærer en stor grad av detektivarbeid, hvor riktig diagnose og behandling kan gi rask bedring.  

Jarle er også opptatt av god klinisk kommunikasjon og å utvikle et godt læringsmiljø for nye leger gjennom veiledning og supervisjon.  

Vi kan bli enda bedre til å gi hverandre ros, sier Jarle, det skal ikke være sånn at om du ikke hører noe så betyr det at alt er bra.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 11 Dec 2025 10:00:52 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/jarle-helhjerta-PjJUs52Y</link>
      <enclosure length="46260601" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/4891e4a8-f3f9-446a-b5e8-8beb0a5d7e6a/audio/d16970b8-01b3-4535-bf99-78a702cb407d/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Jarle Marvik: Om menn i overgangsalderen og andre hormonelle utfordringer</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:48:11</itunes:duration>
      <itunes:summary>Jarle Marvik er overlege i endokrinologi, instruktør i veiledning og supervisjon, og triatlonvinner. Han jobber med kjente hormonsykdommer som diabetes, benskjørhet og overvekt, men også med mindre omtalte temaer som for eksempel overgangsalder hos menn og polycystisk ovariesyndrom hos kvinner. Flere av sykdommene som er Jarles spesialfelt kan være vanskelige å snakke om for dem som lider av dem. Flere av sykdommene kan knyttes til livsstil, og som vi alle vet kan livsstilsendringer være krevende. Noe av det morsomme med å jobbe som endokrinolog, er at det ofte innebærer en stor grad av detektivarbeid, hvor riktig diagnose og behandling kan gi rask bedring.  

Jarle er også opptatt av god klinisk kommunikasjon og å utvikle et godt læringsmiljø for nye leger gjennom veiledning og supervisjon.  

Vi kan bli enda bedre til å gi hverandre ros, sier Jarle, det skal ikke være sånn at om du ikke hører noe så betyr det at alt er bra. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Jarle Marvik er overlege i endokrinologi, instruktør i veiledning og supervisjon, og triatlonvinner. Han jobber med kjente hormonsykdommer som diabetes, benskjørhet og overvekt, men også med mindre omtalte temaer som for eksempel overgangsalder hos menn og polycystisk ovariesyndrom hos kvinner. Flere av sykdommene som er Jarles spesialfelt kan være vanskelige å snakke om for dem som lider av dem. Flere av sykdommene kan knyttes til livsstil, og som vi alle vet kan livsstilsendringer være krevende. Noe av det morsomme med å jobbe som endokrinolog, er at det ofte innebærer en stor grad av detektivarbeid, hvor riktig diagnose og behandling kan gi rask bedring.  

Jarle er også opptatt av god klinisk kommunikasjon og å utvikle et godt læringsmiljø for nye leger gjennom veiledning og supervisjon.  

Vi kan bli enda bedre til å gi hverandre ros, sier Jarle, det skal ikke være sånn at om du ikke hører noe så betyr det at alt er bra. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, læring, kompetansebroen, polycystisk ovariesyndrom, behandling, fedme, helse, hormoner, helsepersonell, triatlonvinner, læringsmiljø, klinisk, diabates, ahus, benkjørhet, veiledning, sykdomer, diagnose, overgangsalder, helhjerta, heidi skutlaberg wiig, helsetjeneste, livsstil, overlege, lege, liv, sykdom, akershus universitetssykehus, kommunikasjon, supervisjon, sykehus, endringer, hormonsykdomer, endokrinologi, livsstilendringer, klinisk kommunikasjon</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>14</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">3742d7f2-2c2e-4738-9a02-c8af1bcce3b4</guid>
      <title>Stine Nørbech: Hvorfor har barn og ungdom det vanskeligere nå enn før?</title>
      <description><![CDATA[– Krav om å prestere og konstant sammenligning i sosiale medier gjør det vanskeligere å være annerledes, sier psykologspesialist Stine Nørbech. Mange barn og unge føler at de ikke passer inn, og mye av dette skjer i digitale rom der voksne mangler innsikt. 

De grunnleggende behovene har ikke endret seg, det handler om å høre til og å være en del av fellesskapet. Uten dette blir det vanskelig å lære og å utvikle seg. Likevel ser vi en tendens til å overlate løsningen til psykologer, i stedet for å styrke fellesskapet rundt barna. 

– Psykisk helse bygges i hverdagen – hjemme, på skolen og på fritiden. Her er det mange som kan bidra, sier Nørbech, som også jobber med å styrke lærere i møte med ungdom som strever.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 27 Nov 2025 08:38:03 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/stine-nrbech-hvorfor-har-barn-og-ungdom-det-vanskeligere-na-enn-fr-Sf6WbF2f</link>
      <enclosure length="46821920" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/a2f908f5-cccc-42c0-80d8-1f20b0c4d8ec/audio/2d602318-475e-4020-b4fc-deb5c0c289be/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Stine Nørbech: Hvorfor har barn og ungdom det vanskeligere nå enn før?</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:48:46</itunes:duration>
      <itunes:summary>– Krav om å prestere og konstant sammenligning i sosiale medier gjør det vanskeligere å være annerledes, sier psykologspesialist Stine Nørbech. Mange barn og unge føler at de ikke passer inn, og mye av dette skjer i digitale rom der voksne mangler innsikt. 

De grunnleggende behovene har ikke endret seg, det handler om å høre til og å være en del av fellesskapet. Uten dette blir det vanskelig å lære og å utvikle seg. Likevel ser vi en tendens til å overlate løsningen til psykologer, i stedet for å styrke fellesskapet rundt barna. 

– Psykisk helse bygges i hverdagen – hjemme, på skolen og på fritiden. Her er det mange som kan bidra, sier Nørbech, som også jobber med å styrke lærere i møte med ungdom som strever. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>– Krav om å prestere og konstant sammenligning i sosiale medier gjør det vanskeligere å være annerledes, sier psykologspesialist Stine Nørbech. Mange barn og unge føler at de ikke passer inn, og mye av dette skjer i digitale rom der voksne mangler innsikt. 

De grunnleggende behovene har ikke endret seg, det handler om å høre til og å være en del av fellesskapet. Uten dette blir det vanskelig å lære og å utvikle seg. Likevel ser vi en tendens til å overlate løsningen til psykologer, i stedet for å styrke fellesskapet rundt barna. 

– Psykisk helse bygges i hverdagen – hjemme, på skolen og på fritiden. Her er det mange som kan bidra, sier Nørbech, som også jobber med å styrke lærere i møte med ungdom som strever. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>barn og ungdom, psykisk helse, ungdom, ungdomsskolen, annerledeshet, utenforskap, annerledes, barneskolen, skolen, stine nørbech, barn, psykologspesialist, ungdomshelse, digitale rom, prestasjon, some, psykologi, lærere, sosiale medier</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>14</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">f4dfae05-d413-4090-be89-1cb7beaa39cc</guid>
      <title>Aba, Helen og Kamilla: Pårørende som ressurs – et løft for pasientsikkerheten</title>
      <description><![CDATA[Hematologisk avdeling ved Ahus har systematisert samarbeidet med pårørende gjennom prosjektet «Pårørende som ressurs». Resultatet er økt trygghet, færre telefonhenvendelser – og Helse Sør-Østs forbedringspris på 100 000 kroner. 

Bakgrunnen for prosjektet var en klage fra en pårørende som følte seg oversett under en krevende sykdomsperiode. Avdelingen tok dette på alvor og brukte hendelsen som utgangspunkt for forbedring, hvor den samme pårørende bidro aktivt i forbedringsarbeidet. 

I dag blir pårørende fulgt opp fra innleggelse, får tydelig informasjon og inkluderes i behandlingsplanen. Samarbeidet dokumenteres, og pårørendes behov diskuteres daglig på pasientsikkerhetstavla. Dette har gitt bedre struktur, mindre stress for ansatte og økt trygghet for pårørende.  

Hør mer om prosjektet og de fantastiske resultatene dette ga i denne episoden av Helhjerta!  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 13 Nov 2025 17:01:10 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/ada-helen-og-kamilla-parrende-som-ressurs-et-lft-for-pasientsikkerheten-ada-helen-og-kamilla-parrende-som-ressurs-et-lft-for-pasientsikkerheten-nDUPM5FN</link>
      <enclosure length="44661489" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/4900d411-122e-4fb0-8085-957c535e34c0/audio/117094de-0152-4888-b630-e800082aa459/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Aba, Helen og Kamilla: Pårørende som ressurs – et løft for pasientsikkerheten</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:46:31</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hematologisk avdeling ved Ahus har systematisert samarbeidet med pårørende gjennom prosjektet «Pårørende som ressurs». Resultatet er økt trygghet, færre telefonhenvendelser – og Helse Sør-Østs forbedringspris på 100 000 kroner. 

Bakgrunnen for prosjektet var en klage fra en pårørende som følte seg oversett under en krevende sykdomsperiode. Avdelingen tok dette på alvor og brukte hendelsen som utgangspunkt for forbedring, hvor den samme pårørende bidro aktivt i forbedringsarbeidet. 

I dag blir pårørende fulgt opp fra innleggelse, får tydelig informasjon og inkluderes i behandlingsplanen. Samarbeidet dokumenteres, og pårørendes behov diskuteres daglig på pasientsikkerhetstavla. Dette har gitt bedre struktur, mindre stress for ansatte og økt trygghet for pårørende.  

Hør mer om prosjektet og de fantastiske resultatene dette ga i denne episoden av Helhjerta! </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hematologisk avdeling ved Ahus har systematisert samarbeidet med pårørende gjennom prosjektet «Pårørende som ressurs». Resultatet er økt trygghet, færre telefonhenvendelser – og Helse Sør-Østs forbedringspris på 100 000 kroner. 

Bakgrunnen for prosjektet var en klage fra en pårørende som følte seg oversett under en krevende sykdomsperiode. Avdelingen tok dette på alvor og brukte hendelsen som utgangspunkt for forbedring, hvor den samme pårørende bidro aktivt i forbedringsarbeidet. 

I dag blir pårørende fulgt opp fra innleggelse, får tydelig informasjon og inkluderes i behandlingsplanen. Samarbeidet dokumenteres, og pårørendes behov diskuteres daglig på pasientsikkerhetstavla. Dette har gitt bedre struktur, mindre stress for ansatte og økt trygghet for pårørende.  

Hør mer om prosjektet og de fantastiske resultatene dette ga i denne episoden av Helhjerta! </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, sykdomsperiode, hematologisk avdeling, forbedringsarbeid, pris, sykehuspasient, pårørende, ahus, prisvinnere, prisvinner, pårørende som ressurs, pårørendesamarbeid, sikkerhet, helhjerta, pasientsikkerhet, sykdom, akershus universitetssykehus, sykehus, pasient, sykdommer</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>14</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">6c28bfa5-04a2-4b43-95e2-165b54555d14</guid>
      <title>Tone Ikdahl: Det morsomme med å jobbe på sykehus er å samarbeide</title>
      <description><![CDATA[Tone Ikdahl er spesialist i onkologi og administrerende direktør ved Lovisenberg diakonale sykehus. Som leder på et sykehus midt i Oslo, har hun et stort fokus på hvordan hun som leder kan bidra til å gjøre Lovisenberg til et attraktivt sykehus for helsepersonell.  

En viktig del av en slik strategi er å ha fokus på at sykehusene er til for pasientene, og at dette kommer frem når ledelsen på sykehuset snakker med de ansatte. Lovisenberg sykehus ønsker også å bli et Magnet-sykehus, for å gjøre sykehuset til en attraktiv arbeidsplass, og for å bedre arbeidsmiljø og pasientresultater. Tiltakene handler blant annet om trivsel på jobb, faglige utviklingsmuligheter og medvirkning i beslutningsprosesser.  

Sykepleiere er i ferd med å bli den mest attraktive ressursen i helsevesenet, sier Tone Ikdahl, og det er naturlig at de også får en større plass i ledergruppen. Lovisenberg nå ansatt en egen sykepleiefaglig direktør som vil få ansvaret for å følge opp det sykepleiefaglige og gi et større fokus på kvaliteten på pleie og omsorg for hele sykehuset. Målet er at det skal gjøre det bedre og mer attraktivt å jobbe som sykepleier på Lovisenberg sykehus, sier Tone Ikdahl.  
]]></description>
      <pubDate>Fri, 31 Oct 2025 09:37:17 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/tone-ikdahl-det-morsomme-med-a-jobbe-pa-sykehus-er-a-samarbeide-LTAYmfLT</link>
      <enclosure length="36111716" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/44572de1-a39a-460c-88ef-766d81704877/audio/52e2daea-2b41-4aa0-a3c2-cd6d95405ba1/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Tone Ikdahl: Det morsomme med å jobbe på sykehus er å samarbeide</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:37:36</itunes:duration>
      <itunes:summary>Tone Ikdahl er spesialist i onkologi og administrerende direktør ved Lovisenberg diakonale sykehus. Som leder på et sykehus midt i Oslo, har hun et stort fokus på hvordan hun som leder kan bidra til å gjøre Lovisenberg til et attraktivt sykehus for helsepersonell.  

En viktig del av en slik strategi er å ha fokus på at sykehusene er til for pasientene, og at dette kommer frem når ledelsen på sykehuset snakker med de ansatte. Lovisenberg sykehus ønsker også å bli et Magnet-sykehus, for å gjøre sykehuset til en attraktiv arbeidsplass, og for å bedre arbeidsmiljø og pasientresultater. Tiltakene handler blant annet om trivsel på jobb, faglige utviklingsmuligheter og medvirkning i beslutningsprosesser.  

Sykepleiere er i ferd med å bli den mest attraktive ressursen i helsevesenet, sier Tone Ikdahl, og det er naturlig at de også får en større plass i ledergruppen. Lovisenberg nå ansatt en egen sykepleiefaglig direktør som vil få ansvaret for å følge opp det sykepleiefaglige og gi et større fokus på kvaliteten på pleie og omsorg for hele sykehuset. Målet er at det skal gjøre det bedre og mer attraktivt å jobbe som sykepleier på Lovisenberg sykehus, sier Tone Ikdahl. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Tone Ikdahl er spesialist i onkologi og administrerende direktør ved Lovisenberg diakonale sykehus. Som leder på et sykehus midt i Oslo, har hun et stort fokus på hvordan hun som leder kan bidra til å gjøre Lovisenberg til et attraktivt sykehus for helsepersonell.  

En viktig del av en slik strategi er å ha fokus på at sykehusene er til for pasientene, og at dette kommer frem når ledelsen på sykehuset snakker med de ansatte. Lovisenberg sykehus ønsker også å bli et Magnet-sykehus, for å gjøre sykehuset til en attraktiv arbeidsplass, og for å bedre arbeidsmiljø og pasientresultater. Tiltakene handler blant annet om trivsel på jobb, faglige utviklingsmuligheter og medvirkning i beslutningsprosesser.  

Sykepleiere er i ferd med å bli den mest attraktive ressursen i helsevesenet, sier Tone Ikdahl, og det er naturlig at de også får en større plass i ledergruppen. Lovisenberg nå ansatt en egen sykepleiefaglig direktør som vil få ansvaret for å følge opp det sykepleiefaglige og gi et større fokus på kvaliteten på pleie og omsorg for hele sykehuset. Målet er at det skal gjøre det bedre og mer attraktivt å jobbe som sykepleier på Lovisenberg sykehus, sier Tone Ikdahl. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, kvalitet, helse, trivsel, oslo, lovisenberg diakonale sykehus, administrerende, magnet-sykehus, pasientresultater, helsepersonell, beslutningsprosesser, sykepleiefag, jobb, direktør, arbeidsplass, tone ikdahl, pleie og omsorg, strategi, arbeidsmiljø, sykehusledelse, helhjerta, medvirkning, heidi skutlaberg wiig, onkologi, lege, pasienter, admistrerende direktør, sykehus, lovisenberg</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>14</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">67f2967a-bb33-4bb2-bbca-def1fed1e32e</guid>
      <title>Tonje Hildebrandt: Skal vi forlenge livet eller skal vi forlenge døden?</title>
      <description><![CDATA[“Alle som lever i dag er født - og alle som lever i dag skal dø. Jeg vet det. Du vet det. Vi vet det alle sammen.

Allikevel ser det ut til at vi alle skal kjempe imot når døden til slutt innhenter oss etter et langt liv. Jeg snakker ikke om livet og jeg snakker ikke om ungdommen! Vi skal alle kjempe for livet! Men skal vi forlenge livet, eller skal vi forlenge døden?”  

Tonje Hildebrandt er lege ved Akuttmedisinsk avdeling, OUS, og i denne episoden av Helhjerta får du høre mer om hennes betraktninger rundt dette tema. Det handler ikke om å hjelpe mennesker og dø, det handler om å la mennesker få slippe taket når de skal. Det kan være et faktum, sier Tonje, at en pasient ikke dør fordi han har sluttet å spise, men at han har sluttet å spise fordi han skal dø.  

Tonje Hildebrandt er opptatt av at vi av og til må stoppe før vi starter, fordi det kan bli enda vanskeligere å avgjøre når vi skal avslutte en behandling som allerede er startet opp.  

Det kan være både viktig og riktig å la pasienten få dø stille og rolig med sine nære rundt seg, mener hun.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 16 Oct 2025 04:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/hildebrandt-Puqeq8SN</link>
      <enclosure length="53204993" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/76898fe4-8dcb-41c7-bceb-fe4289837c6a/audio/b2e2daba-b3bd-410c-bd83-5900ba59ce81/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Tonje Hildebrandt: Skal vi forlenge livet eller skal vi forlenge døden?</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:55:25</itunes:duration>
      <itunes:summary>“Alle som lever i dag er født - og alle som lever i dag skal dø. Jeg vet det. Du vet det. Vi vet det alle sammen.

Allikevel ser det ut til at vi alle skal kjempe imot når døden til slutt innhenter oss etter et langt liv. Jeg snakker ikke om livet og jeg snakker ikke om ungdommen! Vi skal alle kjempe for livet! Men skal vi forlenge livet, eller skal vi forlenge døden?”  

Tonje Hildebrandt er lege ved Akuttmedisinsk avdeling, OUS, og i denne episoden av Helhjerta får du høre mer om hennes betraktninger rundt dette tema. Det handler ikke om å hjelpe mennesker og dø, det handler om å la mennesker få slippe taket når de skal. Det kan være et faktum, sier Tonje, at en pasient ikke dør fordi han har sluttet å spise, men at han har sluttet å spise fordi han skal dø.  

Tonje Hildebrandt er opptatt av at vi av og til må stoppe før vi starter, fordi det kan bli enda vanskeligere å avgjøre når vi skal avslutte en behandling som allerede er startet opp.  

Det kan være både viktig og riktig å la pasienten få dø stille og rolig med sine nære rundt seg, mener hun. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>“Alle som lever i dag er født - og alle som lever i dag skal dø. Jeg vet det. Du vet det. Vi vet det alle sammen.

Allikevel ser det ut til at vi alle skal kjempe imot når døden til slutt innhenter oss etter et langt liv. Jeg snakker ikke om livet og jeg snakker ikke om ungdommen! Vi skal alle kjempe for livet! Men skal vi forlenge livet, eller skal vi forlenge døden?”  

Tonje Hildebrandt er lege ved Akuttmedisinsk avdeling, OUS, og i denne episoden av Helhjerta får du høre mer om hennes betraktninger rundt dette tema. Det handler ikke om å hjelpe mennesker og dø, det handler om å la mennesker få slippe taket når de skal. Det kan være et faktum, sier Tonje, at en pasient ikke dør fordi han har sluttet å spise, men at han har sluttet å spise fordi han skal dø.  

Tonje Hildebrandt er opptatt av at vi av og til må stoppe før vi starter, fordi det kan bli enda vanskeligere å avgjøre når vi skal avslutte en behandling som allerede er startet opp.  

Det kan være både viktig og riktig å la pasienten få dø stille og rolig med sine nære rundt seg, mener hun. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>familie, behandling, tonje hildebrandt, forlenge livet, ous, akutt, palliasjon, leve, nære, døden, død, akuttmedisin, livet, stillhet, oslo universitetssykehus, akuttmottak</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>14</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">7fa251a3-8771-466e-a4c1-6998043e5143</guid>
      <title>Kristin Hofsø: Om PICS (Post Intensive Care Syndrome)</title>
      <description><![CDATA[Pasienter som har gjennomgått en intensivbehandling kan møte på mange helseutfordringer i etterkant. Kristin Hofsø er intensivsykepleier og forsker ved OUS  med bred erfaring og innsikt innen dette feltet. Hun jobber også ved oppfølgingsklinikken for intensivpasienter hvor hun møter mange av disse pasientene.  

Flere pasienter på intensiv er mer våkne under oppholdet nå enn før. Mange har minner, og mange har minner etter delirium. Dette kan føre til at de ikke vet om minnene er reelle eller ikke, og mange kan tro at de har sett og opplevd hendelser som ikke har skjedd. Dette kan oppleves veldig ubehagelig, og ange tør ikke å snakke om dette i etterkant. De hyppigste utfordringene etter å ha vært intensivpasient er PTSD, depresjon og angst. Lang liggetid kan være av betydning. Mange kan ha smerter og kroppslig ubehag, og noen kan slite med søvn, mareritt, hukommelse og konsentrasjon. 

Kristin Hofsø kan trøste med at det er håp om bedring for disse pasientene, og forteller i denne episoden av Helhjerta om hva som er viktig i møte med dem.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 2 Oct 2025 06:41:37 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/hofs-XFuvun0H</link>
      <enclosure length="54674119" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/3b692917-aeb1-4262-a444-67c9994e7b64/audio/d7215991-fdd9-40f0-9e2a-a820918ee42c/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Kristin Hofsø: Om PICS (Post Intensive Care Syndrome)</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:56:57</itunes:duration>
      <itunes:summary>Pasienter som har gjennomgått en intensivbehandling kan møte på mange helseutfordringer i etterkant. Kristin Hofsø er intensivsykepleier og forsker ved OUS  med bred erfaring og innsikt innen dette feltet. Hun jobber også ved oppfølgingsklinikken for intensivpasienter hvor hun møter mange av disse pasientene.  

Flere pasienter på intensiv er mer våkne under oppholdet nå enn før. Mange har minner, og mange har minner etter delirium. Dette kan føre til at de ikke vet om minnene er reelle eller ikke, og mange kan tro at de har sett og opplevd hendelser som ikke har skjedd. Dette kan oppleves veldig ubehagelig, og ange tør ikke å snakke om dette i etterkant. De hyppigste utfordringene etter å ha vært intensivpasient er PTSD, depresjon og angst. Lang liggetid kan være av betydning. Mange kan ha smerter og kroppslig ubehag, og noen kan slite med søvn, mareritt, hukommelse og konsentrasjon. 

Kristin Hofsø kan trøste med at det er håp om bedring for disse pasientene, og forteller i denne episoden av Helhjerta om hva som er viktig i møte med dem.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Pasienter som har gjennomgått en intensivbehandling kan møte på mange helseutfordringer i etterkant. Kristin Hofsø er intensivsykepleier og forsker ved OUS  med bred erfaring og innsikt innen dette feltet. Hun jobber også ved oppfølgingsklinikken for intensivpasienter hvor hun møter mange av disse pasientene.  

Flere pasienter på intensiv er mer våkne under oppholdet nå enn før. Mange har minner, og mange har minner etter delirium. Dette kan føre til at de ikke vet om minnene er reelle eller ikke, og mange kan tro at de har sett og opplevd hendelser som ikke har skjedd. Dette kan oppleves veldig ubehagelig, og ange tør ikke å snakke om dette i etterkant. De hyppigste utfordringene etter å ha vært intensivpasient er PTSD, depresjon og angst. Lang liggetid kan være av betydning. Mange kan ha smerter og kroppslig ubehag, og noen kan slite med søvn, mareritt, hukommelse og konsentrasjon. 

Kristin Hofsø kan trøste med at det er håp om bedring for disse pasientene, og forteller i denne episoden av Helhjerta om hva som er viktig i møte med dem.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, forskning, sykehus ansatt, søvn, mareritt, intensiv behandling, smerter, oslo, akuttsykehus, doktor, kristin hofsø, delirium, oppfølgingsklinikken, intensivpasient, minner, klinikk, universitetssykehus, konsentrasjon, ous, menneskemøter, pleie, kroppslig ubehag, hofsø, hukommelse, depresjon, ptsd, soevn, intensivsykepleier, smerte, oppfølging, koma, angst, lege, pasienter, akershus universitetssykehus, menneske, klinisk behandling, sykehus, ubehag, pasient, oslo universitetssykehus, klinisk kommunikasjon</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>14</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">76c3a9e7-d6ca-42a8-8e4a-8263a3a10340</guid>
      <title>Inger Lise Severinsen: Verdensdagen for selvmordsforebygging – Andreas er nå i hjertet mitt</title>
      <description><![CDATA[Den første tiden ville ikke Inger Lise gå ut av døra. “Jeg følte det sto skrevet i panna mi at her er det en mor som ikke klarte å ta vare på barnet sitt.” Sønnen hennes, Andreas, tok sitt eget liv for 13. januar 2024. Han etterlot seg et brev på 21 sider, hvor han ba om unnskyldning for det han hadde bestemt seg for å gjøre, og hvor han fortalte at han gjorde det i håp om å finne fred. 

For Inger Lise, var dette både ventet og uventet på samme tid. Hun hadde hatt en dårlig magefølelse i en periode, og hadde gjort alt hun kunne for å beskytte sønnen fra å gjøre dette. Fra å ha båret han i magen og hørt hans første hjerteslag, bærer hun han nå i hjertet, og han er en del av hennes hjerteslag. Brevet fra Andreas er det kjæreste hun har etter han.

Han avsluttet brevet med disse ordene: 

“Jeg kunne ikke bedt om en bedre mamma. Jeg elsker deg over alt på jord”. 

727 mennesker tok sitt eget liv i 2024.   
]]></description>
      <pubDate>Wed, 10 Sep 2025 07:14:13 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/inger-lise-severinsen-bzukvqBj</link>
      <enclosure length="51632212" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/37c5a5cb-99b4-4725-a880-d5ec730467c4/audio/58c1c848-373b-4fac-af69-f6fa3e6de1b5/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Inger Lise Severinsen: Verdensdagen for selvmordsforebygging – Andreas er nå i hjertet mitt</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:53:46</itunes:duration>
      <itunes:summary>Den første tiden ville ikke Inger Lise gå ut av døra. “Jeg følte det sto skrevet i panna mi at her er det en mor som ikke klarte å ta vare på barnet sitt.” Sønnen hennes, Andreas, tok sitt eget liv for 13. januar 2024. Han etterlot seg et brev på 21 sider, hvor han ba om unnskyldning for det han hadde bestemt seg for å gjøre, og hvor han fortalte at han gjorde det i håp om å finne fred. 

For Inger Lise, var dette både ventet og uventet på samme tid. Hun hadde hatt en dårlig magefølelse i en periode, og hadde gjort alt hun kunne for å beskytte sønnen fra å gjøre dette. Fra å ha båret han i magen og hørt hans første hjerteslag, bærer hun han nå i hjertet, og han er en del av hennes hjerteslag. Brevet fra Andreas er det kjæreste hun har etter han.

Han avsluttet brevet med disse ordene: 

“Jeg kunne ikke bedt om en bedre mamma. Jeg elsker deg over alt på jord”. 

727 mennesker tok sitt eget liv i 2024.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Den første tiden ville ikke Inger Lise gå ut av døra. “Jeg følte det sto skrevet i panna mi at her er det en mor som ikke klarte å ta vare på barnet sitt.” Sønnen hennes, Andreas, tok sitt eget liv for 13. januar 2024. Han etterlot seg et brev på 21 sider, hvor han ba om unnskyldning for det han hadde bestemt seg for å gjøre, og hvor han fortalte at han gjorde det i håp om å finne fred. 

For Inger Lise, var dette både ventet og uventet på samme tid. Hun hadde hatt en dårlig magefølelse i en periode, og hadde gjort alt hun kunne for å beskytte sønnen fra å gjøre dette. Fra å ha båret han i magen og hørt hans første hjerteslag, bærer hun han nå i hjertet, og han er en del av hennes hjerteslag. Brevet fra Andreas er det kjæreste hun har etter han.

Han avsluttet brevet med disse ordene: 

“Jeg kunne ikke bedt om en bedre mamma. Jeg elsker deg over alt på jord”. 

727 mennesker tok sitt eget liv i 2024.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>familie, psykisk helse, forebygging, sorg, mor sønn, sorgstøtte, psykisk uhelse, selvmord, selvmordsforebygging, selvmordstanker, selvmordsbrev, mor, død, selvmordskrise, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>14</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">372fd663-0402-4968-8ee4-3ed44e71d6cb</guid>
      <title>Synøve Magnussen Wiig og Hannah Lydvo: Snakk om selvmord!</title>
      <description><![CDATA[Det er over 700 personer som tar livet av seg i året. De fleste er menn midt i livet.  

Hva er grunnen til dette, og hvordan kan man forhindre at selvmord skjer? Er det fortsatt slik at store gutter ikke skal gråte? Forskning viser at helsepersonell opplever samtaler med mennesker med selvmordsatferd som krevende, samtidig som at flere personer i selvmordskrise opplever at de blir dårlig møtt på sine behov. 

Snakkomselvmord.no fra Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging ,(RVTS Øst), er utviklet for å gjøre helsepersonell tryggere i samtaler om selvmord. Økt kunnskap og bevisstgjøring bidrar til dette. Ifølge RVTS Øst kan trygghet gi meningsfylte samtaler som kan gi håp om at endring er mulig, både for personen i krise og for hjelperen.(fra RVTS sin side) 

Synøve og Hannah fra RVTS Øst, har lang erfaring og mye kunnskap innen dette feltet, og bidrar til økt kunnskap og bevisstgjøring i denne episoden av Helhjerta.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 4 Sep 2025 09:17:36 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/rvts-bd2GiNra</link>
      <enclosure length="65460392" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/556cbaa4-962e-4656-9ed1-8768fd2c60f4/audio/4924fd44-a8cc-4e31-af6c-3c039cf5f320/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Synøve Magnussen Wiig og Hannah Lydvo: Snakk om selvmord!</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:08:11</itunes:duration>
      <itunes:summary>Det er over 700 personer som tar livet av seg i året. De fleste er menn midt i livet.  

Hva er grunnen til dette, og hvordan kan man forhindre at selvmord skjer? Er det fortsatt slik at store gutter ikke skal gråte? Forskning viser at helsepersonell opplever samtaler med mennesker med selvmordsatferd som krevende, samtidig som at flere personer i selvmordskrise opplever at de blir dårlig møtt på sine behov. 

Snakkomselvmord.no fra Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging ,(RVTS Øst), er utviklet for å gjøre helsepersonell tryggere i samtaler om selvmord. Økt kunnskap og bevisstgjøring bidrar til dette. Ifølge RVTS Øst kan trygghet gi meningsfylte samtaler som kan gi håp om at endring er mulig, både for personen i krise og for hjelperen.(fra RVTS sin side) 

Synøve og Hannah fra RVTS Øst, har lang erfaring og mye kunnskap innen dette feltet, og bidrar til økt kunnskap og bevisstgjøring i denne episoden av Helhjerta. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Det er over 700 personer som tar livet av seg i året. De fleste er menn midt i livet.  

Hva er grunnen til dette, og hvordan kan man forhindre at selvmord skjer? Er det fortsatt slik at store gutter ikke skal gråte? Forskning viser at helsepersonell opplever samtaler med mennesker med selvmordsatferd som krevende, samtidig som at flere personer i selvmordskrise opplever at de blir dårlig møtt på sine behov. 

Snakkomselvmord.no fra Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging ,(RVTS Øst), er utviklet for å gjøre helsepersonell tryggere i samtaler om selvmord. Økt kunnskap og bevisstgjøring bidrar til dette. Ifølge RVTS Øst kan trygghet gi meningsfylte samtaler som kan gi håp om at endring er mulig, både for personen i krise og for hjelperen.(fra RVTS sin side) 

Synøve og Hannah fra RVTS Øst, har lang erfaring og mye kunnskap innen dette feltet, og bidrar til økt kunnskap og bevisstgjøring i denne episoden av Helhjerta. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>psykisk helse, mental, helse, rtvs, mental hvilke, psykisk uhelse, helsepersonell, selvmord, selvmordsforebygging, selvmordstanker, rvts øst, psyke, selvmordskrise, sykehus, psykologi, mental helse</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>14</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">8b95044f-0ab9-4af7-a6b2-bfa2c68c6d64</guid>
      <title>Vegar Hjermundrud: Om mobilitet hos benamputerte, og betydningen av å dele erfaringer med andre</title>
      <description><![CDATA[Vegar har over 30 års erfaring som fysioterapeut for ortopediske pasienter, og er i disse dager i ferd med å fullføre en doktorgrad om protesebruk, mobilitet og funksjonsevne etter amputasjon.

Pasienter som har gjennomgått amputasjoner på grunn av langvarig sykdom, har ofte høy mortalitet på grunn av alvorlige tilleggslidelser, noe som også påvirker deres evne til å gjenvinne tidligere funksjonsnivå og livskvalitet. Doktorgraden undersøkte hvordan trening kan forbedre mobilitet etter amputasjon, men viste også at deling av erfaringer med andre i samme situasjon kan være like viktig som trening og behandling. 

"Du aner ikke hvordan vi har det!" var en av tilbakemeldingene han fikk i fokusgruppeintervjuene som ble gjennomført i studien.  

Vegar har nå fått større innsikt i betydningen av at likepersoner deler erfaringer og kompetanse, og hvordan dette kan gi økt kunnskap om hvordan man takler sin nye livssituasjon og det emosjonelle sjokket en amputasjon kan innebære.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 21 Aug 2025 04:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/vegar-hjermundrud-om-mobilitet-hos-benamputerte-og-betydningen-av-a-dele-kunnskap-og-erfaring-9ook0X1D</link>
      <enclosure length="54042583" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/88c50dee-e38b-41ab-b162-f3a702af090a/audio/24590e8f-9d0b-409b-90f6-a8a9f10ff693/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Vegar Hjermundrud: Om mobilitet hos benamputerte, og betydningen av å dele erfaringer med andre</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:56:17</itunes:duration>
      <itunes:summary>Vegar har over 30 års erfaring som fysioterapeut for ortopediske pasienter, og er i disse dager i ferd med å fullføre en doktorgrad om protesebruk, mobilitet og funksjonsevne etter amputasjon.

Pasienter som har gjennomgått amputasjoner på grunn av langvarig sykdom, har ofte høy mortalitet på grunn av alvorlige tilleggslidelser, noe som også påvirker deres evne til å gjenvinne tidligere funksjonsnivå og livskvalitet. Doktorgraden undersøkte hvordan trening kan forbedre mobilitet etter amputasjon, men viste også at deling av erfaringer med andre i samme situasjon kan være like viktig som trening og behandling. 

&quot;Du aner ikke hvordan vi har det!&quot; var en av tilbakemeldingene han fikk i fokusgruppeintervjuene som ble gjennomført i studien.  

Vegar har nå fått større innsikt i betydningen av at likepersoner deler erfaringer og kompetanse, og hvordan dette kan gi økt kunnskap om hvordan man takler sin nye livssituasjon og det emosjonelle sjokket en amputasjon kan innebære. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Vegar har over 30 års erfaring som fysioterapeut for ortopediske pasienter, og er i disse dager i ferd med å fullføre en doktorgrad om protesebruk, mobilitet og funksjonsevne etter amputasjon.

Pasienter som har gjennomgått amputasjoner på grunn av langvarig sykdom, har ofte høy mortalitet på grunn av alvorlige tilleggslidelser, noe som også påvirker deres evne til å gjenvinne tidligere funksjonsnivå og livskvalitet. Doktorgraden undersøkte hvordan trening kan forbedre mobilitet etter amputasjon, men viste også at deling av erfaringer med andre i samme situasjon kan være like viktig som trening og behandling. 

&quot;Du aner ikke hvordan vi har det!&quot; var en av tilbakemeldingene han fikk i fokusgruppeintervjuene som ble gjennomført i studien.  

Vegar har nå fått større innsikt i betydningen av at likepersoner deler erfaringer og kompetanse, og hvordan dette kan gi økt kunnskap om hvordan man takler sin nye livssituasjon og det emosjonelle sjokket en amputasjon kan innebære. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>rullestol, fysioterapi, sykepleier, ortopedisk avdeling, ortopedisk pasient, mobilitet, helse, amputasje, protese, amputasjon, pasientgrupper, helsepersonell, operasjon, fysisk, fag, terapi, amputering, funksjonsevne, ahus, spesialfysioterapi, ortopedi, fysioterapiskolen, idrett, sykehuspersonell, pasienter, akershus universitetssykehus, sykehus, funksjonsnedsettelse, livskvalitet, fysioterapien</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>14</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">ebd374ef-9306-4a85-aee6-ffc1d3d49b19</guid>
      <title>Per Henrik Stenstrøm: Om idiotene på jobben</title>
      <description><![CDATA[Når Per Henrik Stenstrøm holder foredrag om idiotene på jobben, tar mange bilder av lysbildene som beskriver alle de irriterende kollegaene vi kan være omgitt av.  Per Henrik stopper da ofte opp og spør hvorfor det ikke er flere som heller tar en selfie? For idioter på jobben kan vi alle være.  

Dette handler egentlig om kunsten å være en god kollega. 

Vi har alle møtt bedreviteren, kontrollfreaken eller skrytepaven, men hvor ofte ser vi disse egenskapene i oss selv?  

Den beste måten å være en god kollega på jobben, er å vær opptatt av hvordan du påvirker andre, og være interessert i hvordan du oppfattes av folk rundt deg. 

Det hjelper å være nysgjerrig, sier Per Henrik Stenstrøm.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 12 Jun 2025 04:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/per-henrik-stenstrm-8EoCsAhm</link>
      <enclosure length="66060163" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/ad39942b-e929-431f-8303-88d254d9d3fe/audio/a5e45f01-1558-4069-a8fd-4bcb04e10fed/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Per Henrik Stenstrøm: Om idiotene på jobben</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:08:48</itunes:duration>
      <itunes:summary>Når Per Henrik Stenstrøm holder foredrag om idiotene på jobben, tar mange bilder av lysbildene som beskriver alle de irriterende kollegaene vi kan være omgitt av.  Per Henrik stopper da ofte opp og spør hvorfor det ikke er flere som heller tar en selfie? For idioter på jobben kan vi alle være.  

Dette handler egentlig om kunsten å være en god kollega. 

Vi har alle møtt bedreviteren, kontrollfreaken eller skrytepaven, men hvor ofte ser vi disse egenskapene i oss selv?  

Den beste måten å være en god kollega på jobben, er å vær opptatt av hvordan du påvirker andre, og være interessert i hvordan du oppfattes av folk rundt deg. 

Det hjelper å være nysgjerrig, sier Per Henrik Stenstrøm.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Når Per Henrik Stenstrøm holder foredrag om idiotene på jobben, tar mange bilder av lysbildene som beskriver alle de irriterende kollegaene vi kan være omgitt av.  Per Henrik stopper da ofte opp og spør hvorfor det ikke er flere som heller tar en selfie? For idioter på jobben kan vi alle være.  

Dette handler egentlig om kunsten å være en god kollega. 

Vi har alle møtt bedreviteren, kontrollfreaken eller skrytepaven, men hvor ofte ser vi disse egenskapene i oss selv?  

Den beste måten å være en god kollega på jobben, er å vær opptatt av hvordan du påvirker andre, og være interessert i hvordan du oppfattes av folk rundt deg. 

Det hjelper å være nysgjerrig, sier Per Henrik Stenstrøm.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helsefagarbeider, mennesketyper, kontorfellesskap, humoristisk, samarbeid, foredragsholder, arbeid, idiotene på jobben, skrytepaven, kollegaer, helsepersonell, arbeidsglede, personlighetstype, kontrollfreak, jobb, miljø, humor, per henrik stenstrøm, presentasjon, arbeidsplass, medarbeidere, radio, legekontor, hverdag, innflytelse, arbeidsmiljø, mennesketype, bedreviteren, jobbhverdag, akershus universitetssykehus, arbeidssted, kommunikasjon, personlighet, arbeidshverdag, sykehus, arbeidsliv, kollega, klinisk kommunikasjon</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>13</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">1746af41-be1a-47d1-a577-4c67a0817d43</guid>
      <title>Neeta Parmar: Om selvfølelse og selvverdi</title>
      <description><![CDATA[Måten vi blir møtt på som barn, former vår selvfølelse og egenverdi. Men det handler også om personlighet og hvordan vi tar imot og bearbeider det vi opplever. 

Kognitiv terapi kan sees som en opprydding, hvor man ser på tidligere erfaringer og plasserer dem der de hører hjemme. Vonde opplevelser bærer vi med oss hele livet, men kognitiv terapi kan hjelpe oss med å plassere dem riktig, slik at børen blir lettere å bære. 

I denne episoden av Helhjerta snakker Neeta om “den kognitive diamanten”, som består av tanker, følelser, kropp og adferd. Disse elementene henger sammen og påvirker hverandre. 

For mange av oss er den største utfordringen å tenke at vi er gode nok.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 15 May 2025 04:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/neeta-parmar-om-selvfolelse-og-selvverdi-wdbcZcmT</link>
      <enclosure length="53396836" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/3cac37ad-3f14-4f07-a19c-85b47fa6f0a6/audio/2600609c-1e91-4075-89c2-e46dcedbeabd/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Neeta Parmar: Om selvfølelse og selvverdi</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:55:37</itunes:duration>
      <itunes:summary>Måten vi blir møtt på som barn, former vår selvfølelse og egenverdi. Men det handler også om personlighet og hvordan vi tar imot og bearbeider det vi opplever. 

Kognitiv terapi kan sees som en opprydding, hvor man ser på tidligere erfaringer og plasserer dem der de hører hjemme. Vonde opplevelser bærer vi med oss hele livet, men kognitiv terapi kan hjelpe oss med å plassere dem riktig, slik at børen blir lettere å bære. 

I denne episoden av Helhjerta snakker Neeta om “den kognitive diamanten”, som består av tanker, følelser, kropp og adferd. Disse elementene henger sammen og påvirker hverandre. 

For mange av oss er den største utfordringen å tenke at vi er gode nok. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Måten vi blir møtt på som barn, former vår selvfølelse og egenverdi. Men det handler også om personlighet og hvordan vi tar imot og bearbeider det vi opplever. 

Kognitiv terapi kan sees som en opprydding, hvor man ser på tidligere erfaringer og plasserer dem der de hører hjemme. Vonde opplevelser bærer vi med oss hele livet, men kognitiv terapi kan hjelpe oss med å plassere dem riktig, slik at børen blir lettere å bære. 

I denne episoden av Helhjerta snakker Neeta om “den kognitive diamanten”, som består av tanker, følelser, kropp og adferd. Disse elementene henger sammen og påvirker hverandre. 

For mange av oss er den største utfordringen å tenke at vi er gode nok. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>neeta, psykisk helse, foredragsholder, psykolog, den kognitive diamenten, helse, verdighet, atferd, likeverd, psykiske lidelser, livskrise, barnevern, psykisk uhelse, helsepersonell, psykiatri, terapi, tanker, følelser, kropp, helseforetak, livssyn, selvfølelse, psykologisk trygghet, psyke, depresjon, kognitive diamanten, barnevernspedagog, kognitiv terapaut, forfatter, neeta myrseth parmar, angst, akershus universitetssykehus, verdi, selvtillit, kognitiv terapi, sykehus, psykologi, egenverdi, symptomer</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>13</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">af099d5a-3dd0-496b-90e4-239eac283528</guid>
      <title>Nicola Kaarina Breivik: Fra skam til håp og en ny begynnelse</title>
      <description><![CDATA[Hun bar lenge på en stor og mørk hemmelighet. Hun stjal og misbrukte medisiner fra avdelingen hvor hun jobbet som sykepleier, for å dempe en uro og en smerte hun hadde kjent på i mange år. 

Hun husker skammen første gang hun stjal medisiner, og tenkte at hun aldri skulle gjøre det igjen. Likevel fortsatte det, og hun overbeviste seg selv om at det ikke ville bli oppdaget.  

Da det endelig skjedde, falt livet hennes i grus. Hun mistet autorisasjonen som sykepleier, og gikk inn i sin største livskrise. Nicola mistet troen på at livet noen gang kunne bli godt igjen, men kjempet seg sakte men sikkert tilbake, og er nå i full jobb som palliativ sykepleier. 

Hør Nicolas historie om veien til misbruk, om å føle at man har nådd bunnen i livet, og om kampen for å komme seg tilbake som menneske, og tilbake til jobb som sykepleier.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 24 Apr 2025 08:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/nicola-kaarina-breivik-fra-skam-til-hap-og-en-ny-begynnelse-XswbazxR</link>
      <enclosure length="57120852" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/18d4929f-549a-4385-a20a-7989518e8d29/audio/a8c7921f-ef83-4b16-951c-867df468bbc5/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Nicola Kaarina Breivik: Fra skam til håp og en ny begynnelse</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:59:30</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hun bar lenge på en stor og mørk hemmelighet. Hun stjal og misbrukte medisiner fra avdelingen hvor hun jobbet som sykepleier, for å dempe en uro og en smerte hun hadde kjent på i mange år. 

Hun husker skammen første gang hun stjal medisiner, og tenkte at hun aldri skulle gjøre det igjen. Likevel fortsatte det, og hun overbeviste seg selv om at det ikke ville bli oppdaget.  

Da det endelig skjedde, falt livet hennes i grus. Hun mistet autorisasjonen som sykepleier, og gikk inn i sin største livskrise. Nicola mistet troen på at livet noen gang kunne bli godt igjen, men kjempet seg sakte men sikkert tilbake, og er nå i full jobb som palliativ sykepleier. 

Hør Nicolas historie om veien til misbruk, om å føle at man har nådd bunnen i livet, og om kampen for å komme seg tilbake som menneske, og tilbake til jobb som sykepleier. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hun bar lenge på en stor og mørk hemmelighet. Hun stjal og misbrukte medisiner fra avdelingen hvor hun jobbet som sykepleier, for å dempe en uro og en smerte hun hadde kjent på i mange år. 

Hun husker skammen første gang hun stjal medisiner, og tenkte at hun aldri skulle gjøre det igjen. Likevel fortsatte det, og hun overbeviste seg selv om at det ikke ville bli oppdaget.  

Da det endelig skjedde, falt livet hennes i grus. Hun mistet autorisasjonen som sykepleier, og gikk inn i sin største livskrise. Nicola mistet troen på at livet noen gang kunne bli godt igjen, men kjempet seg sakte men sikkert tilbake, og er nå i full jobb som palliativ sykepleier. 

Hør Nicolas historie om veien til misbruk, om å føle at man har nådd bunnen i livet, og om kampen for å komme seg tilbake som menneske, og tilbake til jobb som sykepleier. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, psykisk helse, sykepleie, helse, misbruk, sykepleien, helsepersonell, etikk, rusmisbruk, rusavhengig, ahus, kreftsykepleier, arbeidsplass, livssyn, medisiner, avhengighet, hemmelighet, rus, helsetjeneste, rusavhengighet, sykdom, akershus universitetssykehus, skam, sykehus, ansatt, sykehusansatt, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>13</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">48f1600a-c482-416d-ade7-edbc666b4304</guid>
      <title>Espen Rostrup Nakstad: Om pandemien, 71 grader nord og nye utfordringer</title>
      <description><![CDATA[Espen Rostrup Nakstad er kåret til Norges tøffeste kjendis etter at han vant 71° nord i 2024. Han var også vår hærfører gjennom pandemien.  

“Jeg er mest av alt sykehuslege”, sier Nakstad selv. 

Han er nå leder for den nasjonale behandlingstjenesten for CBRNE-medisin, som omfatter kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive trusler. Han er opptatt av at influensa snart kan bli et større problem for sykehusene enn Covid, men at vi har lært mye av pandemien, spesielt viktigheten av kommunikasjon for å finne felles løsninger.  

Espen mistet sin eneggede tvillingbror Anders i en helikopterulykke for 11 år siden, noe det tok mange år å bearbeide. “Han kjente meg bedre enn jeg kjente meg selv, og jeg tenker ekstra mye på han når jeg er ute på tur”, sier Espen 

 Nå ser han frem til en ny ekspedisjon til Nord-Amerikas høyeste fjell, og hvem vet, kanskje er det vår nye helsedirektør som når toppen?    
]]></description>
      <pubDate>Thu, 3 Apr 2025 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/espen-rostrup-nakstad-om-pandemien-71-grader-nord-og-nye-utfordringer-lvpeJwQX</link>
      <enclosure length="58841590" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/fbd73ec8-a645-478e-800a-82ca25358725/audio/babae4cf-c35d-44a5-9e1f-405d0369e7e2/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Espen Rostrup Nakstad: Om pandemien, 71 grader nord og nye utfordringer</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:01:17</itunes:duration>
      <itunes:summary>Espen Rostrup Nakstad er kåret til Norges tøffeste kjendis etter at han vant 71° nord i 2024. Han var også vår hærfører gjennom pandemien.  

“Jeg er mest av alt sykehuslege”, sier Nakstad selv. 

Han er nå leder for den nasjonale behandlingstjenesten for CBRNE-medisin, som omfatter kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive trusler. Han er opptatt av at influensa snart kan bli et større problem for sykehusene enn Covid, men at vi har lært mye av pandemien, spesielt viktigheten av kommunikasjon for å finne felles løsninger.  

Espen mistet sin eneggede tvillingbror Anders i en helikopterulykke for 11 år siden, noe det tok mange år å bearbeide. “Han kjente meg bedre enn jeg kjente meg selv, og jeg tenker ekstra mye på han når jeg er ute på tur”, sier Espen 

 Nå ser han frem til en ny ekspedisjon til Nord-Amerikas høyeste fjell, og hvem vet, kanskje er det vår nye helsedirektør som når toppen?   </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Espen Rostrup Nakstad er kåret til Norges tøffeste kjendis etter at han vant 71° nord i 2024. Han var også vår hærfører gjennom pandemien.  

“Jeg er mest av alt sykehuslege”, sier Nakstad selv. 

Han er nå leder for den nasjonale behandlingstjenesten for CBRNE-medisin, som omfatter kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive trusler. Han er opptatt av at influensa snart kan bli et større problem for sykehusene enn Covid, men at vi har lært mye av pandemien, spesielt viktigheten av kommunikasjon for å finne felles løsninger.  

Espen mistet sin eneggede tvillingbror Anders i en helikopterulykke for 11 år siden, noe det tok mange år å bearbeide. “Han kjente meg bedre enn jeg kjente meg selv, og jeg tenker ekstra mye på han når jeg er ute på tur”, sier Espen 

 Nå ser han frem til en ny ekspedisjon til Nord-Amerikas høyeste fjell, og hvem vet, kanskje er det vår nye helsedirektør som når toppen?   </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>psykisk helse, kompetansebroen, tvilling, cbrne-medisin, sorg, helikopter, espen rostrup nakstad, pandemi, kode rød, 71 grader nord, espen nakstad, covid, snakke om sorg, tap, influensa, ahus, ous, nuklære, podkast, sykehuslege, jurist, norsk luftambulanse, forfatter, reality tv, kjemiske, helsedirektoratet, covid-19, det medisinske fakultet, bilogiske, kjendis, heidi skutlaberg wiig, overlege, lege, akershus universitetssykehus, ullevål, sykehus, nakstad, a-hus, corona, corona pandemi, eksplosive trusler</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>13</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">66c450c1-65cb-4db5-b110-920152b9eaef</guid>
      <title>Aase Magnhild Sørbø - eller klokkeklovnen Viva: Vi gir pasientene litt kjærlighet</title>
      <description><![CDATA[En klokkeklovn deler sorger og gleder med mennesker med demens. De er en liten gruppe på ca. 15 personer, hovedsakelig tidligere scenekunstnere. 

Klokkeklovnene opplever ofte at ansatte blir rørt fordi de ser at pasientene føler seg sett. Klokkeklovnene møter pasientene uten en plan, de er på jakt etter det likeverdige og på jakt etter lyset, med mål om å gi kjærlighet. Med spesialsydde kostymer og klovnenese, fremheves det uperfekte og det inviteres til åpenhet og lekenhet.  Den siste tiden har de også gjort forsøk på å komme på besøk på ettermiddager, fordi man ser at dette kan gi bedre søvn og redusert bruk av sovemedisiner. 

“Vi skal bare gå inn til pasienten og gi litt kjærlighet” sier Aase Magnhild Sørbø.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 20 Mar 2025 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/aase-magnhild-srb-eller-klokkeklovnen-viva-vi-gir-pasientene-litt-kjrlighet-nZyG_8vH</link>
      <enclosure length="58480056" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/2752d989-44cf-4679-bb31-04e5979d740f/audio/f68f20ea-9b53-4dff-86aa-a3f7b5cde719/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Aase Magnhild Sørbø - eller klokkeklovnen Viva: Vi gir pasientene litt kjærlighet</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:00:54</itunes:duration>
      <itunes:summary>En klokkeklovn deler sorger og gleder med mennesker med demens. De er en liten gruppe på ca. 15 personer, hovedsakelig tidligere scenekunstnere. 

Klokkeklovnene opplever ofte at ansatte blir rørt fordi de ser at pasientene føler seg sett. Klokkeklovnene møter pasientene uten en plan, de er på jakt etter det likeverdige og på jakt etter lyset, med mål om å gi kjærlighet. Med spesialsydde kostymer og klovnenese, fremheves det uperfekte og det inviteres til åpenhet og lekenhet.  Den siste tiden har de også gjort forsøk på å komme på besøk på ettermiddager, fordi man ser at dette kan gi bedre søvn og redusert bruk av sovemedisiner. 

“Vi skal bare gå inn til pasienten og gi litt kjærlighet” sier Aase Magnhild Sørbø. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>En klokkeklovn deler sorger og gleder med mennesker med demens. De er en liten gruppe på ca. 15 personer, hovedsakelig tidligere scenekunstnere. 

Klokkeklovnene opplever ofte at ansatte blir rørt fordi de ser at pasientene føler seg sett. Klokkeklovnene møter pasientene uten en plan, de er på jakt etter det likeverdige og på jakt etter lyset, med mål om å gi kjærlighet. Med spesialsydde kostymer og klovnenese, fremheves det uperfekte og det inviteres til åpenhet og lekenhet.  Den siste tiden har de også gjort forsøk på å komme på besøk på ettermiddager, fordi man ser at dette kan gi bedre søvn og redusert bruk av sovemedisiner. 

“Vi skal bare gå inn til pasienten og gi litt kjærlighet” sier Aase Magnhild Sørbø. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>psykisk helse, aase magnhild sørbø, demens, musikkterapi, klokkeklovnene, helse, eldre, kostymer, demens sykdom, klokkeklovn, scenekunst, psykiatri, eldre pasient, geriatrisk pleie, barnlig glede, sykehjem, ahus, clown, helsetjenesten, musikk, klovn, underholdning, musikk og helse, scenekunstnere, helsetjeneste, geriatri, sykdom, akershus universitetssykehus, helsefag, dans, sykehus, a-hus, klovnenese, psykologi, sang</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>13</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">2f3eb7e0-157e-4396-b368-9c839574a0f2</guid>
      <title>Lotta Sjåfjell: Livet skjer med oss alle - om traumebevisst praksis</title>
      <description><![CDATA[Lotta er opptatt av at vi trenger et språk som er mer universelt og folkelig for å kunne snakke om og kjenne igjen traumer og livsbelastninger, og hvilken effekt disse har på oss. Vi må være bevisste på at folk kan ha med seg erfaringer som vi ikke kjenner til, og på hvordan vi virker på de vi møter, sier Lotta.

Ulike traumatiske hendelser i livet vil kunne prege oss på en eller annen måte. Ved å øke kunnskapen om dette i befolkningen, kan vi bli mer bevisst på hvordan vi møter hverandre, og kanskje møte hverandre med mer trygghet og åpenhet. Det vil også være lettere å anerkjenne påvirkningen av slike hendelser hos en selv, og vurdere om det er tilstrekkelig å lene seg på de man har rundt seg eller om man eventuelt trenger mer profesjonell hjelp.

Lotta Sjåfjell har mye kunnskap om dette og har også med seg egne opplevelser hun ønsker å bruke, slik at flere får en økt forståelse og kan få riktig hjelp. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 6 Mar 2025 11:57:42 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/lotta-FOzMz9GE</link>
      <enclosure length="61198462" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/f6b1c295-e0f1-4301-b579-755b4298925d/audio/f0e58b32-2429-4fb4-954f-b92520d314e3/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Lotta Sjåfjell: Livet skjer med oss alle - om traumebevisst praksis</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:03:44</itunes:duration>
      <itunes:summary>Lotta er opptatt av at vi trenger et språk som er mer universelt og folkelig for å kunne snakke om og kjenne igjen traumer og livsbelastninger, og hvilken effekt disse har på oss. Vi må være bevisste på at folk kan ha med seg erfaringer som vi ikke kjenner til, og på hvordan vi virker på de vi møter, sier Lotta.

Ulike traumatiske hendelser i livet vil kunne prege oss på en eller annen måte. Ved å øke kunnskapen om dette i befolkningen, kan vi bli mer bevisst på hvordan vi møter hverandre, og kanskje møte hverandre med mer trygghet og åpenhet. Det vil også være lettere å anerkjenne påvirkningen av slike hendelser hos en selv, og vurdere om det er tilstrekkelig å lene seg på de man har rundt seg eller om man eventuelt trenger mer profesjonell hjelp.

Lotta Sjåfjell har mye kunnskap om dette og har også med seg egne opplevelser hun ønsker å bruke, slik at flere får en økt forståelse og kan få riktig hjelp.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Lotta er opptatt av at vi trenger et språk som er mer universelt og folkelig for å kunne snakke om og kjenne igjen traumer og livsbelastninger, og hvilken effekt disse har på oss. Vi må være bevisste på at folk kan ha med seg erfaringer som vi ikke kjenner til, og på hvordan vi virker på de vi møter, sier Lotta.

Ulike traumatiske hendelser i livet vil kunne prege oss på en eller annen måte. Ved å øke kunnskapen om dette i befolkningen, kan vi bli mer bevisst på hvordan vi møter hverandre, og kanskje møte hverandre med mer trygghet og åpenhet. Det vil også være lettere å anerkjenne påvirkningen av slike hendelser hos en selv, og vurdere om det er tilstrekkelig å lene seg på de man har rundt seg eller om man eventuelt trenger mer profesjonell hjelp.

Lotta Sjåfjell har mye kunnskap om dette og har også med seg egne opplevelser hun ønsker å bruke, slik at flere får en økt forståelse og kan få riktig hjelp.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>lotta sjåfjell, psykisk helse, kompetansebroen, traumebevisst, helstetjenesten, traume, helsepodkast, helse, åpenhet, psykiske lidelser, traumer, traumebehandling, psykisk uhelse, psykiatri, livsopplevelser, traumebevisst praksis, ahus, podkast, trygghet, psyke, helsekompetanse, praksis, heidi skutlaberg wiig, helsetjeneste, lotta sjaafjell, akershus universitetssykehus, traumatisk, helsesektoren, traumatiserende, psykologi, livshendelser</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>13</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">9bc3b61e-912d-42c6-8ae1-aebdd8b7340c</guid>
      <title>Mette Svendsen: Svaret ligger hos pasienten</title>
      <description><![CDATA[I denne episoden av Helhjerta får du høre Mette Svendsen, ph.d. og klinisk ernæringsfysiolog, dele sin ekspertise om overvekt og fedme som sykdom. Mette jobber ved Oslo universitetssykehus, førstelektor ved Universitetet i Oslo og er leder for Norsk forening for fedmeforsking.   

Hun forteller hvordan fedme ofte misforstås som et spørsmål om viljestyrke, når det faktisk er en kompleks sykdom som involverer både biologi og psykologi. Mette belyser hvordan helsepersonell kan møte pasienter med fedme med større nysgjerrighet, forståelse og respekt, samt viktigheten av å ta pasientens historie på alvor for å kunne gi riktig behandling. Vi får også innsikt i de nyeste behandlingsmetodene, inkludert fedmemedikamenter og kirurgi, og hvordan disse kan bidra til bedre helse og livskvalitet for pasientene.  

Mette Svendsen drives av gode pasientsamtaler og av å jobbe i et godt faglig miljø. Hun føler seg privilegert som får jobbe med det hun gjør og er opptatt av hele pasienthistorien for å kunne gi gode råd til pasientene.  

Lytt til en viktig samtale om fedme, stigmatisering, og hvordan vi som helsepersonell kan gjøre en forskjell i pasientenes liv.    
]]></description>
      <pubDate>Thu, 20 Feb 2025 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/mette-svendsen-svaret-ligger-hos-pasienten-3tAjHqJq</link>
      <enclosure length="57282603" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/fea78aae-49bd-4530-b669-7af2804bb00f/audio/c1bd2730-5358-44ab-a4b1-d3a38780cee8/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Mette Svendsen: Svaret ligger hos pasienten</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:59:40</itunes:duration>
      <itunes:summary>I denne episoden av Helhjerta får du høre Mette Svendsen, ph.d. og klinisk ernæringsfysiolog, dele sin ekspertise om overvekt og fedme som sykdom. Mette jobber ved Oslo universitetssykehus, førstelektor ved Universitetet i Oslo og er leder for Norsk forening for fedmeforsking.   

Hun forteller hvordan fedme ofte misforstås som et spørsmål om viljestyrke, når det faktisk er en kompleks sykdom som involverer både biologi og psykologi. Mette belyser hvordan helsepersonell kan møte pasienter med fedme med større nysgjerrighet, forståelse og respekt, samt viktigheten av å ta pasientens historie på alvor for å kunne gi riktig behandling. Vi får også innsikt i de nyeste behandlingsmetodene, inkludert fedmemedikamenter og kirurgi, og hvordan disse kan bidra til bedre helse og livskvalitet for pasientene.  

Mette Svendsen drives av gode pasientsamtaler og av å jobbe i et godt faglig miljø. Hun føler seg privilegert som får jobbe med det hun gjør og er opptatt av hele pasienthistorien for å kunne gi gode råd til pasientene.  

Lytt til en viktig samtale om fedme, stigmatisering, og hvordan vi som helsepersonell kan gjøre en forskjell i pasientenes liv.   </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>I denne episoden av Helhjerta får du høre Mette Svendsen, ph.d. og klinisk ernæringsfysiolog, dele sin ekspertise om overvekt og fedme som sykdom. Mette jobber ved Oslo universitetssykehus, førstelektor ved Universitetet i Oslo og er leder for Norsk forening for fedmeforsking.   

Hun forteller hvordan fedme ofte misforstås som et spørsmål om viljestyrke, når det faktisk er en kompleks sykdom som involverer både biologi og psykologi. Mette belyser hvordan helsepersonell kan møte pasienter med fedme med større nysgjerrighet, forståelse og respekt, samt viktigheten av å ta pasientens historie på alvor for å kunne gi riktig behandling. Vi får også innsikt i de nyeste behandlingsmetodene, inkludert fedmemedikamenter og kirurgi, og hvordan disse kan bidra til bedre helse og livskvalitet for pasientene.  

Mette Svendsen drives av gode pasientsamtaler og av å jobbe i et godt faglig miljø. Hun føler seg privilegert som får jobbe med det hun gjør og er opptatt av hele pasienthistorien for å kunne gi gode råd til pasientene.  

Lytt til en viktig samtale om fedme, stigmatisering, og hvordan vi som helsepersonell kan gjøre en forskjell i pasientenes liv.   </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>viljestyrke, sykepleier, ernæringsfysiolog, forskning, biologi, behandling, overvektig, fedme, helsepodkast, helse, fedmeforskning, overvekt, helsepersonell, matvaner, klinisk, ahus, ous, klinisk enæringsfysiolog, fedme-sykdom, mette svendsen, spisevaner, norsk forening for fedmeforsking, helhjerta, spise, heidi skutlaberg wiig, helsepod, helsetjeneste, sykdom, akershus universitetssykehus, mat, sykehus, fedmemedikamenter, livskvalitet, helsesektoren, psykologi, oslo universitetssykehus, norsk forening for fedmeforskning, fedmeforsking</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>13</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">49c6a3a7-a3c9-441b-afd0-fcac85fcbe24</guid>
      <title>Johan Siqveland: Om livet med ryggmargsbrokk og veien til selvstendighet</title>
      <description><![CDATA[Johan Siqveland, som tidligere i Helhjerta har snakket om kvalitet i psykisk helse og rustjenester, er nå invitert til å dele sin erfaring med å være født med ryggmargsbrokk. Han har vunnet tre gull og satte tre verdensrekorder i svømming, og har gull fra både VM og EM i kjelkehockey. 

Men det Johan er aller mest stolt av, er å ha klart å følge opp sønnene sine som andre foreldre. Han hadde pappapermisjon som andre fedre, og fulgte dem opp på vanlig vis. Han tror at hans egne foreldres fokus på selvstendighet har hjulpet ham, og opplevde at barndommen hans bar et positivt preg av dette.  

Johan hadde gangfunksjon i mange år, men er nå blitt mer og mer avhengig av rullestol. Det er en sorg at funksjonsnivået er redusert, men denne diagnosen er nå en gang slik, at den progredierer med alderen, sier Johan Siqveland.  

Jeg er pragmatisk i dagliglivet, men om noe er viktig nok, så står jeg på kravene, sier han i denne utgaven av Helhjerta. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 6 Feb 2025 07:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (ellen eie, Andreas Heinesen Kase, Heidi Skutaleberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/johan-siqveland-hGVRFQ_V</link>
      <enclosure length="46981163" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/b67a5c56-6bc6-47f3-a526-fa8d68ce2b1f/audio/9c590f07-c7f6-4e23-9136-b7978fec4e12/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Johan Siqveland: Om livet med ryggmargsbrokk og veien til selvstendighet</itunes:title>
      <itunes:author>ellen eie, Andreas Heinesen Kase, Heidi Skutaleberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:48:56</itunes:duration>
      <itunes:summary>Johan Siqveland, som tidligere i Helhjerta har snakket om kvalitet i psykisk helse og rustjenester, er nå invitert til å dele sin erfaring med å være født med ryggmargsbrokk. Han har vunnet tre gull og satte tre verdensrekorder i svømming, og har gull fra både VM og EM i kjelkehockey. 

Men det Johan er aller mest stolt av, er å ha klart å følge opp sønnene sine som andre foreldre. Han hadde pappapermisjon som andre fedre, og fulgte dem opp på vanlig vis. Han tror at hans egne foreldres fokus på selvstendighet har hjulpet ham, og opplevde at barndommen hans bar et positivt preg av dette.  

Johan hadde gangfunksjon i mange år, men er nå blitt mer og mer avhengig av rullestol. Det er en sorg at funksjonsnivået er redusert, men denne diagnosen er nå en gang slik, at den progredierer med alderen, sier Johan Siqveland.  

Jeg er pragmatisk i dagliglivet, men om noe er viktig nok, så står jeg på kravene, sier han i denne utgaven av Helhjerta.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Johan Siqveland, som tidligere i Helhjerta har snakket om kvalitet i psykisk helse og rustjenester, er nå invitert til å dele sin erfaring med å være født med ryggmargsbrokk. Han har vunnet tre gull og satte tre verdensrekorder i svømming, og har gull fra både VM og EM i kjelkehockey. 

Men det Johan er aller mest stolt av, er å ha klart å følge opp sønnene sine som andre foreldre. Han hadde pappapermisjon som andre fedre, og fulgte dem opp på vanlig vis. Han tror at hans egne foreldres fokus på selvstendighet har hjulpet ham, og opplevde at barndommen hans bar et positivt preg av dette.  

Johan hadde gangfunksjon i mange år, men er nå blitt mer og mer avhengig av rullestol. Det er en sorg at funksjonsnivået er redusert, men denne diagnosen er nå en gang slik, at den progredierer med alderen, sier Johan Siqveland.  

Jeg er pragmatisk i dagliglivet, men om noe er viktig nok, så står jeg på kravene, sier han i denne utgaven av Helhjerta.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>rullestol, oppdragelse, rustjenester, psykisk helse, johan siqveland, far, pappa, rygg, oppvkekst, funksjonshemmet, ryggmarksbrokk, funksjonshemming, foreldrerolle, svømming, selvstendighet, funksjon, nedsatt funksjonsevne, rustjeneste, vm, kjelkehockey, funksjonsnedsettelse, lam, hemmelse</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>13</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">3154a71a-db5a-4d93-b6f1-904a40f40b13</guid>
      <title>Kåre Rønn Richardsen: Om studentenes trivsel og kvaliteten på utdanningen</title>
      <description><![CDATA[Kåre er prodekan ved fakultet for helsevitenskap og er svært opptatt av studentenes trivsel og studentenes oppfatning av utdanningen som tilbys ved fakultetet. Studenter kan oppleve ensomhet, vanskeligheter med økonomi, og stort prestasjonspress. Mange studenter kommer ut i klinikken med lite praktisk erfaring. Her kan blant annet simulering og trening være med på å gjøre studentene bedre forberedt, sammen med refleksjon rundt treningen i etterkant.  

Utdanningene må revideres jevnlig for å sikre at de møter kompetansekravene, spesielt innen digital kompetanse. Han ønsker at universiteter og praksissteder samarbeider enda mer om læringsmiljøet. 

Kåre gleder seg over at studentene er tilbake på campus etter pandemien  

Han nyter å gå nedover Pilestredet og tenke på at studentene er fysisk tilbake på plass i bygningene de hører hjemme i, og at det foregår det masse læring der inne.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 23 Jan 2025 07:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/kare-rnn-richardsen-sAFbIS8x</link>
      <enclosure length="55940118" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/3c1dceeb-3de7-4361-99af-34ebe64b7e67/audio/dadeb8bb-98ec-4b4a-8143-87fc0fad772b/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Kåre Rønn Richardsen: Om studentenes trivsel og kvaliteten på utdanningen</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:58:16</itunes:duration>
      <itunes:summary>Kåre er prodekan ved fakultet for helsevitenskap og er svært opptatt av studentenes trivsel og studentenes oppfatning av utdanningen som tilbys ved fakultetet. Studenter kan oppleve ensomhet, vanskeligheter med økonomi, og stort prestasjonspress. Mange studenter kommer ut i klinikken med lite praktisk erfaring. Her kan blant annet simulering og trening være med på å gjøre studentene bedre forberedt, sammen med refleksjon rundt treningen i etterkant.  

Utdanningene må revideres jevnlig for å sikre at de møter kompetansekravene, spesielt innen digital kompetanse. Han ønsker at universiteter og praksissteder samarbeider enda mer om læringsmiljøet. 

Kåre gleder seg over at studentene er tilbake på campus etter pandemien  

Han nyter å gå nedover Pilestredet og tenke på at studentene er fysisk tilbake på plass i bygningene de hører hjemme i, og at det foregår det masse læring der inne. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Kåre er prodekan ved fakultet for helsevitenskap og er svært opptatt av studentenes trivsel og studentenes oppfatning av utdanningen som tilbys ved fakultetet. Studenter kan oppleve ensomhet, vanskeligheter med økonomi, og stort prestasjonspress. Mange studenter kommer ut i klinikken med lite praktisk erfaring. Her kan blant annet simulering og trening være med på å gjøre studentene bedre forberedt, sammen med refleksjon rundt treningen i etterkant.  

Utdanningene må revideres jevnlig for å sikre at de møter kompetansekravene, spesielt innen digital kompetanse. Han ønsker at universiteter og praksissteder samarbeider enda mer om læringsmiljøet. 

Kåre gleder seg over at studentene er tilbake på campus etter pandemien  

Han nyter å gå nedover Pilestredet og tenke på at studentene er fysisk tilbake på plass i bygningene de hører hjemme i, og at det foregår det masse læring der inne. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helsefagarbeider, sykepleier, universitet, helse, praksissteder, legestudier, digital kompetanse, studenter, læringsmiljø, studenttilværelse, klinisk, utdanning, universitetssykehus, ahus, fakultet for helsevitenskap, student, studier, helsetjenesten, vitenskap, simulering, helsevitenskap, praksis, kåre rønn richardsen, oslomet, heidi skutlaberg wiig, helsetjeneste, helsefag, studie</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>13</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">eada7d35-e231-4403-b05e-5fb2f0bfa9ac</guid>
      <title>Tormod Stangeland: Det handler om å tørre å spørre, og å orke å høre</title>
      <description><![CDATA[Tormod Stangeland er psykologspesialist og er opptatt av ungdom som sliter mer enn andre. Mange av dem ønsker ikke å leve lenger.  

Foreldrene blir, naturlig nok, veldig redde, og forsøker ofte å kontrollere og beskytte livet til tenåringen ved å stramme inn på regler. I sånne situasjoner er Tormod opptatt av at den sikreste behandlingen ikke alltid er den beste. Man må skille mellom sikkerhetstiltak og trygghetstiltak, mener han. 

Ungdommene han treffer har et stort behov for trygghetstiltak, men blir ofte tilbudt sikkerhetstiltak. Det viktigste man kan gjøre for disse ungdommene er å gi dem følelsen av å ha verdi, og gi dem følelsen av trygghet. Og vise dem at de er omgitt av trygge voksne.  

I denne podkastepisoden kan du høre Tormod Stangelands betraktninger rundt hvordan man kan ivareta ungdommene som sliter, og ivareta foreldrene som er redde, og - ikke minst– behandlerne som skal hjelpe dem 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 9 Jan 2025 08:03:24 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Andreas Heinesen Kase, Ellen Eie)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/tormod-stangeland-9nEn_T45</link>
      <enclosure length="64491563" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/6ba5923b-1538-4807-b7ee-22dfc241a25c/audio/85a495b6-2a4b-45b4-a89a-1f45c43b4ba3/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Tormod Stangeland: Det handler om å tørre å spørre, og å orke å høre</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Andreas Heinesen Kase, Ellen Eie</itunes:author>
      <itunes:duration>01:07:10</itunes:duration>
      <itunes:summary>Tormod Stangeland er psykologspesialist og er opptatt av ungdom som sliter mer enn andre. Mange av dem ønsker ikke å leve lenger.  

Foreldrene blir, naturlig nok, veldig redde, og forsøker ofte å kontrollere og beskytte livet til tenåringen ved å stramme inn på regler. I sånne situasjoner er Tormod opptatt av at den sikreste behandlingen ikke alltid er den beste. Man må skille mellom sikkerhetstiltak og trygghetstiltak, mener han. 

Ungdommene han treffer har et stort behov for trygghetstiltak, men blir ofte tilbudt sikkerhetstiltak. Det viktigste man kan gjøre for disse ungdommene er å gi dem følelsen av å ha verdi, og gi dem følelsen av trygghet. Og vise dem at de er omgitt av trygge voksne.  

I denne podkastepisoden kan du høre Tormod Stangelands betraktninger rundt hvordan man kan ivareta ungdommene som sliter, og ivareta foreldrene som er redde, og - ikke minst– behandlerne som skal hjelpe dem</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Tormod Stangeland er psykologspesialist og er opptatt av ungdom som sliter mer enn andre. Mange av dem ønsker ikke å leve lenger.  

Foreldrene blir, naturlig nok, veldig redde, og forsøker ofte å kontrollere og beskytte livet til tenåringen ved å stramme inn på regler. I sånne situasjoner er Tormod opptatt av at den sikreste behandlingen ikke alltid er den beste. Man må skille mellom sikkerhetstiltak og trygghetstiltak, mener han. 

Ungdommene han treffer har et stort behov for trygghetstiltak, men blir ofte tilbudt sikkerhetstiltak. Det viktigste man kan gjøre for disse ungdommene er å gi dem følelsen av å ha verdi, og gi dem følelsen av trygghet. Og vise dem at de er omgitt av trygge voksne.  

I denne podkastepisoden kan du høre Tormod Stangelands betraktninger rundt hvordan man kan ivareta ungdommene som sliter, og ivareta foreldrene som er redde, og - ikke minst– behandlerne som skal hjelpe dem</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>barn og ungdom, psykisk helse, ungdom, psykolog, tormod stangeland, psykiske lidelser, trygghetstiltak, ungdommer, sikkerhetstiltak, psykisk uhelse, selvmord, psykiatri, selvmordstanker, ahus, psykologspesialist, ungdomshelse, psykiater, suicidalitet, heidi skutlaberg wiig, akershus universitetssykehus, psykologi, suicid</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>13</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">dd0c3203-e87b-4009-b61f-c0c646e47eca</guid>
      <title>Øystein Mæland: tanker om fremtiden etter ti år som leder</title>
      <description><![CDATA[Øystein Mæland har vært sykehusdirektør ved Akershus universitetssykehus i ti år og var gjest i Helhjerta for fem år siden. Han beskriver det som en stor glede og et privilegium å lede sykehuset.  
 
Sykehuset har 12,000 ansatte og har opplevd økt antall henvisninger etter pandemien, noe som krever ekstra innsats. Det er økt fokus på å fordele oppgaver, slik at de ansatte opplever at de oppgavene man faktisk gjør, stemmer overens med den kompetansen man har. Tillit og støtte til de ansatte er her helt avgjørende, mener Mæland.  
 
Mæland skulle ønske han hadde mer tid til å besøke sykehusets mange avdelinger, da dette er både hyggelig og inspirerende. Utnevnelsen av månedens medarbeider er en jevnlig påminnelse om hvor mange dyktige ansatte som jobber på sykehuset.  
 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 12 Dec 2024 09:58:19 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/ystein-mland-fwJJNrpW</link>
      <enclosure length="77258544" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/1b61b1f0-5e5b-4fd2-9d43-04d6f57262e6/audio/5aa9e313-e4b0-456e-9778-5760b7b1e6c5/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Øystein Mæland: tanker om fremtiden etter ti år som leder</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:20:28</itunes:duration>
      <itunes:summary>Øystein Mæland har vært sykehusdirektør ved Akershus universitetssykehus i ti år og var gjest i Helhjerta for fem år siden. Han beskriver det som en stor glede og et privilegium å lede sykehuset.  
 
Sykehuset har 12,000 ansatte og har opplevd økt antall henvisninger etter pandemien, noe som krever ekstra innsats. Det er økt fokus på å fordele oppgaver, slik at de ansatte opplever at de oppgavene man faktisk gjør, stemmer overens med den kompetansen man har. Tillit og støtte til de ansatte er her helt avgjørende, mener Mæland.  
 
Mæland skulle ønske han hadde mer tid til å besøke sykehusets mange avdelinger, da dette er både hyggelig og inspirerende. Utnevnelsen av månedens medarbeider er en jevnlig påminnelse om hvor mange dyktige ansatte som jobber på sykehuset.  
</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Øystein Mæland har vært sykehusdirektør ved Akershus universitetssykehus i ti år og var gjest i Helhjerta for fem år siden. Han beskriver det som en stor glede og et privilegium å lede sykehuset.  
 
Sykehuset har 12,000 ansatte og har opplevd økt antall henvisninger etter pandemien, noe som krever ekstra innsats. Det er økt fokus på å fordele oppgaver, slik at de ansatte opplever at de oppgavene man faktisk gjør, stemmer overens med den kompetansen man har. Tillit og støtte til de ansatte er her helt avgjørende, mener Mæland.  
 
Mæland skulle ønske han hadde mer tid til å besøke sykehusets mange avdelinger, da dette er både hyggelig og inspirerende. Utnevnelsen av månedens medarbeider er en jevnlig påminnelse om hvor mange dyktige ansatte som jobber på sykehuset.  
</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, psykisk helse, arbeid, hospital, ledelse, helsepersonell, operasjon, hr, økonomi, jobb, direktør, ahus, øystein mæland, sykehus direktør, medarbeidere, roller, sykehusledelse, politikk, akershus universitetssykehus, bedrift, sykehus, kirurg, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>12</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">a71472e6-2dbc-4df6-a609-414c5b5ce6f6</guid>
      <title>Kristiane Myckland Hansson: Om pårørende og posttraumatisk vekst</title>
      <description><![CDATA[<p>Kristiane begynte sin jobbkarriere som fysioterapeut, men fikk gjennom personlige erfaringer en økende interesse for viktigheten av et godt samarbeid med pårørende. </p><p>Noe av det Kristiane er mest stolt av er fagbøkene hun har skrevet i forbindelse med at hun mistet moren sin. Hun har skrevet en bok om å sørge, og en bok om å endres gjennom smerte. Bøkene handler om tap og sorg, men også om kraft og håp, og det hun kaller posttraumatisk vekst.  </p><p>Kristiane er åpen om egne vonde erfaringer, og om følelser og tanker rundt egen historie.  Hun har brukt dette helt bevisst i arbeidet med bøkene og med doktorgraden hun har tatt om pårørendesamarbeid.<br />I denne podkasten får du gode råd om hvordan man som helsepersonell kan ivareta pårørende og om hvorfor det er viktig å integrere pårørende i behandlingen av pasientene. </p><p>Kristiane Myckland Hansson er opptatt av hvordan man kan leve gode liv med vonde tap. </p><p> </p>
]]></description>
      <pubDate>Thu, 28 Nov 2024 06:55:23 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Andreas Heinesen Kase, Ellen Eie, Heidi Skutlaberg Wiik)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/kristiane-myckland-hansson-yOGxWuKb</link>
      <content:encoded><![CDATA[<p>Kristiane begynte sin jobbkarriere som fysioterapeut, men fikk gjennom personlige erfaringer en økende interesse for viktigheten av et godt samarbeid med pårørende. </p><p>Noe av det Kristiane er mest stolt av er fagbøkene hun har skrevet i forbindelse med at hun mistet moren sin. Hun har skrevet en bok om å sørge, og en bok om å endres gjennom smerte. Bøkene handler om tap og sorg, men også om kraft og håp, og det hun kaller posttraumatisk vekst.  </p><p>Kristiane er åpen om egne vonde erfaringer, og om følelser og tanker rundt egen historie.  Hun har brukt dette helt bevisst i arbeidet med bøkene og med doktorgraden hun har tatt om pårørendesamarbeid.<br />I denne podkasten får du gode råd om hvordan man som helsepersonell kan ivareta pårørende og om hvorfor det er viktig å integrere pårørende i behandlingen av pasientene. </p><p>Kristiane Myckland Hansson er opptatt av hvordan man kan leve gode liv med vonde tap. </p><p> </p>
]]></content:encoded>
      <enclosure length="65039507" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/a456461b-b80f-4c50-87ea-4423de5de5e4/audio/e643c099-f9de-4a8d-bfdc-f93fd729ad62/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Kristiane Myckland Hansson: Om pårørende og posttraumatisk vekst</itunes:title>
      <itunes:author>Andreas Heinesen Kase, Ellen Eie, Heidi Skutlaberg Wiik</itunes:author>
      <itunes:duration>01:07:44</itunes:duration>
      <itunes:summary></itunes:summary>
      <itunes:subtitle></itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>familie, psykisk helse, traume, posttraumatisk vekst, sorg, doktorgrad, traumer, posttraumatisk stress, posttraumatisk, sorgstøtte, helsepersonell, tap, pårørende, håp, nære, pårørendesamarbeid, vekst, forfatter, kraft, helhjerta, død, smerte, kristiane myckland hansson, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>12</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">7ffcb374-1155-4b68-9b93-1f75f79639b0</guid>
      <title>Pål Wiik: Fagdirektør med et stort hjerte</title>
      <description><![CDATA[Pål Wiik er født og oppvokst på en gård i nærheten av Ålesund, og lærte allerede i barndommen om viktigheten av å jobbe sammen, og å få til ting sammen. Han lærte også mye om praktisk arbeid, noe som kanskje var med på avgjørelsen om å bli kirurg og ikke psykiater. En god snekker må være ganske smart i hodet, og en god kirurg må være god til å utføre praktiske oppgaver! Pål Wiik er begge deler, han er smart i hodet og god til å snekre, i tillegg til at han har et stort hjerte og en kjærlighet for menneskerv - og ble dermed en god gastrokirurg. Han har nå snart lagt bak seg en lang karrieret som kirurg, som leder for andre kirurger, og som fagleder for hele sykehuset.

Pål Wiik skal nå snart gjøre noe annerledes. Han liker ikke å snakke om at han skal bli pensjonist, og det skal han kanskje heller ikke bli, for det første han skal ta fatt på når han er ferdig med å være fagdirektør, er kvantefysikk!  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 14 Nov 2024 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/pal-wiik-fagdirektr-med-et-stort-hjerte-6hVgk2Gl</link>
      <enclosure length="62659647" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/f9dfc755-0032-4e1e-adf9-07dc9e24afe6/audio/458f459c-de43-4f5b-b2ac-3e9c0355c495/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Pål Wiik: Fagdirektør med et stort hjerte</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:05:16</itunes:duration>
      <itunes:summary>Pål Wiik er født og oppvokst på en gård i nærheten av Ålesund, og lærte allerede i barndommen om viktigheten av å jobbe sammen, og å få til ting sammen. Han lærte også mye om praktisk arbeid, noe som kanskje var med på avgjørelsen om å bli kirurg og ikke psykiater. En god snekker må være ganske smart i hodet, og en god kirurg må være god til å utføre praktiske oppgaver! Pål Wiik er begge deler, han er smart i hodet og god til å snekre, i tillegg til at han har et stort hjerte og en kjærlighet for menneskerv - og ble dermed en god gastrokirurg. Han har nå snart lagt bak seg en lang karrieret som kirurg, som leder for andre kirurger, og som fagleder for hele sykehuset.

Pål Wiik skal nå snart gjøre noe annerledes. Han liker ikke å snakke om at han skal bli pensjonist, og det skal han kanskje heller ikke bli, for det første han skal ta fatt på når han er ferdig med å være fagdirektør, er kvantefysikk! </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Pål Wiik er født og oppvokst på en gård i nærheten av Ålesund, og lærte allerede i barndommen om viktigheten av å jobbe sammen, og å få til ting sammen. Han lærte også mye om praktisk arbeid, noe som kanskje var med på avgjørelsen om å bli kirurg og ikke psykiater. En god snekker må være ganske smart i hodet, og en god kirurg må være god til å utføre praktiske oppgaver! Pål Wiik er begge deler, han er smart i hodet og god til å snekre, i tillegg til at han har et stort hjerte og en kjærlighet for menneskerv - og ble dermed en god gastrokirurg. Han har nå snart lagt bak seg en lang karrieret som kirurg, som leder for andre kirurger, og som fagleder for hele sykehuset.

Pål Wiik skal nå snart gjøre noe annerledes. Han liker ikke å snakke om at han skal bli pensjonist, og det skal han kanskje heller ikke bli, for det første han skal ta fatt på når han er ferdig med å være fagdirektør, er kvantefysikk! </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, forskning, helse, forsking, gastrkirurgi, fagdirektør, ledelse, leder, direktør, ahus, pål wiik, pensjon, kvantefysikk, helsekompetanse, sykehusledelse, fysikk, helsetjeneste, akershus universitetssykehus, sykehus, kirurg, sjef, gastro</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>12</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">719526c2-38fd-4643-acee-5c6533e63bcd</guid>
      <title>Lars Berrum: En gang sykepleier – alltid sykepleier? Eller en gang komiker – alltid komiker?</title>
      <description><![CDATA[Lars Berrum ble sykepleier for å gi en “gave til sin mor og far”, for å vise dem at han kunne “bli til noe”. Han opplevde sykepleiestudiet som en forlengelse av oppdragelsen han fikk hjemme, og at det i nesten alle livets sammenhenger er en fordel å ha nettopp denne utdannelsen.   
Lars Berrum har alltid brukt humor som en mestringsstrategi, også i jobben som sykepleier. Han opplever at bruk av humor kan være med på å gjøre en situasjon lettere og mer ufarlig.   
 
For å bli en god komiker må man være en god lytter og en god observatør, sier han, og dette har han ikke minst hatt god bruk for som sykepleier.  
 
Om han skulle gi ett godt råd til seg selv som 18-åring, ville det vært dette: Begynn på sykepleien! 
 
Å gå hjem etter et soloshow på scenen, fyller egoet, men å gå hjem fra kveldsvakt som sykepleier, gir meg følelsen av å ha gjort noe for noen andre, og dette er en enda bedre følelse! 
 
]]></description>
      <pubDate>Fri, 1 Nov 2024 07:22:23 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiik, Andreas Heinesen Kase, Ellen Eie)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/lars-berrum-4fhFgaNf</link>
      <enclosure length="62926305" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/3d1d948d-55d0-43bf-aa0c-788396ff2516/audio/d7a87ac4-2144-4462-9d47-5d84e7d05643/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Lars Berrum: En gang sykepleier – alltid sykepleier? Eller en gang komiker – alltid komiker?</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiik, Andreas Heinesen Kase, Ellen Eie</itunes:author>
      <itunes:duration>01:05:32</itunes:duration>
      <itunes:summary>Lars Berrum ble sykepleier for å gi en “gave til sin mor og far”, for å vise dem at han kunne “bli til noe”. Han opplevde sykepleiestudiet som en forlengelse av oppdragelsen han fikk hjemme, og at det i nesten alle livets sammenhenger er en fordel å ha nettopp denne utdannelsen.   
Lars Berrum har alltid brukt humor som en mestringsstrategi, også i jobben som sykepleier. Han opplever at bruk av humor kan være med på å gjøre en situasjon lettere og mer ufarlig.   
 
For å bli en god komiker må man være en god lytter og en god observatør, sier han, og dette har han ikke minst hatt god bruk for som sykepleier.  
 
Om han skulle gi ett godt råd til seg selv som 18-åring, ville det vært dette: Begynn på sykepleien! 
 
Å gå hjem etter et soloshow på scenen, fyller egoet, men å gå hjem fra kveldsvakt som sykepleier, gir meg følelsen av å ha gjort noe for noen andre, og dette er en enda bedre følelse! 
</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Lars Berrum ble sykepleier for å gi en “gave til sin mor og far”, for å vise dem at han kunne “bli til noe”. Han opplevde sykepleiestudiet som en forlengelse av oppdragelsen han fikk hjemme, og at det i nesten alle livets sammenhenger er en fordel å ha nettopp denne utdannelsen.   
Lars Berrum har alltid brukt humor som en mestringsstrategi, også i jobben som sykepleier. Han opplever at bruk av humor kan være med på å gjøre en situasjon lettere og mer ufarlig.   
 
For å bli en god komiker må man være en god lytter og en god observatør, sier han, og dette har han ikke minst hatt god bruk for som sykepleier.  
 
Om han skulle gi ett godt råd til seg selv som 18-åring, ville det vært dette: Begynn på sykepleien! 
 
Å gå hjem etter et soloshow på scenen, fyller egoet, men å gå hjem fra kveldsvakt som sykepleier, gir meg følelsen av å ha gjort noe for noen andre, og dette er en enda bedre følelse! 
</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>føde, sykepleier, psykisk helse, stand-up, oslo, fødsler, jordmor, humor, ahus, standup, menneskemøter, helhjerta, kjendis, martin beyer olsen, heidi skutlaberg wiig, akershus universitetssykehus, lars berrum, de utfordrende fødslene, komiker, status, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>12</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">b8475a1e-d6ac-431b-a025-e8a9a9747ae3</guid>
      <title>Foretakshovedverneombud Morten Grønlie: Brenner for ansattes vern og sikkerhet</title>
      <description><![CDATA[Verneombudstjenesten arbeider for å forbedre forhold knyttet til ytre miljø, arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og velferd for ansatte. Dette skal være en integrert del av det helhetlige lederansvaret, på lik linje med øvrige driftsoppgaver, kvalitetsarbeid og økonomi. Morten Grønlie har vært verneombud i en årrekke. Han ble valgt inn som hovedvernombud og brenner for oppgaven han nå har i kraft av å være verneombud for et helt sykehus. 

Medarbeidere som er fornøyd og trives i sitt arbeid og som yter gode helsetjenester i tråd med helseforetakets målsetninger, er også god økonomi. Morten er opptatt av at alle medarbeidere skal tørre å være åpne om feil som gjøres slik at man kan lære av dem, og på den måten utvikler tjenestene til det bedre for pasientene.  

Om Morten skulle gitt ett godt råd til sine medarbeidere på sykehuset er det å si nei til urettferdighet og dårlig oppførsel!   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 17 Oct 2024 07:48:21 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Morten Grønlie, Andreas Heinesen Kase, Ellen Eie, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/foretakshovedverneombud-morten-grnlie-brenner-for-ansattes-vern-og-sikkerhet-SoACE2cP</link>
      <enclosure length="67919664" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/a4a1f8e7-6961-43cc-8cdd-e30b6bb73e9d/audio/f25a8ecf-6a4a-4e08-903f-41e0f70db799/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Foretakshovedverneombud Morten Grønlie: Brenner for ansattes vern og sikkerhet</itunes:title>
      <itunes:author>Morten Grønlie, Andreas Heinesen Kase, Ellen Eie, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>01:10:44</itunes:duration>
      <itunes:summary>Verneombudstjenesten arbeider for å forbedre forhold knyttet til ytre miljø, arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og velferd for ansatte. Dette skal være en integrert del av det helhetlige lederansvaret, på lik linje med øvrige driftsoppgaver, kvalitetsarbeid og økonomi. Morten Grønlie har vært verneombud i en årrekke. Han ble valgt inn som hovedvernombud og brenner for oppgaven han nå har i kraft av å være verneombud for et helt sykehus. 

Medarbeidere som er fornøyd og trives i sitt arbeid og som yter gode helsetjenester i tråd med helseforetakets målsetninger, er også god økonomi. Morten er opptatt av at alle medarbeidere skal tørre å være åpne om feil som gjøres slik at man kan lære av dem, og på den måten utvikler tjenestene til det bedre for pasientene.  

Om Morten skulle gitt ett godt råd til sine medarbeidere på sykehuset er det å si nei til urettferdighet og dårlig oppførsel!  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Verneombudstjenesten arbeider for å forbedre forhold knyttet til ytre miljø, arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og velferd for ansatte. Dette skal være en integrert del av det helhetlige lederansvaret, på lik linje med øvrige driftsoppgaver, kvalitetsarbeid og økonomi. Morten Grønlie har vært verneombud i en årrekke. Han ble valgt inn som hovedvernombud og brenner for oppgaven han nå har i kraft av å være verneombud for et helt sykehus. 

Medarbeidere som er fornøyd og trives i sitt arbeid og som yter gode helsetjenester i tråd med helseforetakets målsetninger, er også god økonomi. Morten er opptatt av at alle medarbeidere skal tørre å være åpne om feil som gjøres slik at man kan lære av dem, og på den måten utvikler tjenestene til det bedre for pasientene.  

Om Morten skulle gitt ett godt råd til sine medarbeidere på sykehuset er det å si nei til urettferdighet og dårlig oppførsel!  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, psykisk helse, helsepodkast, hjelpepleier, akuttsykehus, morten grønlie, verneombud, miljø, heletjenesten, helsekompetanse, sikkerhet, arbeidsmiljø, helhjerta, velferd, heidi skutlaberg wiig, helsetjeneste, akershus universitetssykehus, sykehus, helsesektoren, ansatt, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>12</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">10599a00-4224-4674-819b-f10a781bdb60</guid>
      <title>Anette Nauf: Palliativ sykepleier på hjul</title>
      <description><![CDATA[<p><a href="https://www.fransiskushjelpen.no/rusomsorg" target="_blank">https://www.fransiskushjelpen.no/rusomsorg</a></p>
]]></description>
      <pubDate>Thu, 3 Oct 2024 07:18:53 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiik, Ellen Eie, Andreas Heinesen Kase)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/anette-nauf-Yl8C5EX2</link>
      <content:encoded><![CDATA[<p><a href="https://www.fransiskushjelpen.no/rusomsorg" target="_blank">https://www.fransiskushjelpen.no/rusomsorg</a></p>
]]></content:encoded>
      <enclosure length="64381221" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/8d60fec3-d228-496e-9e43-dcd7b530f836/audio/1494a88f-352f-460c-bd09-4dc8eb3886bb/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Anette Nauf: Palliativ sykepleier på hjul</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiik, Ellen Eie, Andreas Heinesen Kase</itunes:author>
      <itunes:duration>01:07:03</itunes:duration>
      <itunes:summary>Sykepleie på hjul er et ambulerende helsetilbud for mennesker med tilknytning til rus- og prostitusjonsmiljøet. De er en del av Fransiskushjelpen, og skal være et supplement til kommunale tjenester og samarbeider tett med både Oslo Kommune og andre ideelle organisasjoner. Sykepleierne på hjul reiser altså på fire hjul til alle bydeler i Oslo, og brukerne kan ta kontakt på gata, eller de kan få besøk hjemme.

Fokuset for arbeidet med Sykepleie på hjul, er å redusere skade og å fremme den enkeltes ressurser til å ivareta egen helse
(Sykepleie på hjul — Fransiskushjelpen). 

Anette har jobbet med denne brukergruppen i mange år, og tar gjerne en sving innom Oslo sentrum og stedene hvor hun vet at de rusavhengige oppholder seg, bare for å kunne slå av en prat. Ingen velger å bli rusavhengig. Det er mange erfaringer og opplevelser som fører til at man havner i et rusmiljø. Vi må være ydmyke i møte med andre menneskers liv, sier Anette.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Sykepleie på hjul er et ambulerende helsetilbud for mennesker med tilknytning til rus- og prostitusjonsmiljøet. De er en del av Fransiskushjelpen, og skal være et supplement til kommunale tjenester og samarbeider tett med både Oslo Kommune og andre ideelle organisasjoner. Sykepleierne på hjul reiser altså på fire hjul til alle bydeler i Oslo, og brukerne kan ta kontakt på gata, eller de kan få besøk hjemme.

Fokuset for arbeidet med Sykepleie på hjul, er å redusere skade og å fremme den enkeltes ressurser til å ivareta egen helse
(Sykepleie på hjul — Fransiskushjelpen). 

Anette har jobbet med denne brukergruppen i mange år, og tar gjerne en sving innom Oslo sentrum og stedene hvor hun vet at de rusavhengige oppholder seg, bare for å kunne slå av en prat. Ingen velger å bli rusavhengig. Det er mange erfaringer og opplevelser som fører til at man havner i et rusmiljø. Vi må være ydmyke i møte med andre menneskers liv, sier Anette.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>psykisk helse, nyxoid, rusbruk og helse, rusbruk, anette nauf, oslo, brukerutstyr, psykisk helse og rus, helsepersonel, rusmisbruk, sår og sårstell, prostitusjon, avhengighet, prostitusjonsmiljø, fransiskushjelpen, sår, rus, oslo kommune, helsehjelp, rusomsorg, nyxoid nesespray, helsetjeneste, rusavhengighet, sykepleie på hjul</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>12</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">219a384b-8d17-4dab-886b-a83e59e2bcf5</guid>
      <title>Charlotte M. Johnsen: Om oppgavedeling</title>
      <description><![CDATA[Mange sykepleiere opplever at det er mye som tar tiden vekk fra de pasientnære oppgavene. Utfordringen med mangel på helsepersonell gjør at man må tenke nytt når det kommer til fordeling av oppgaver. På infeksjonsmedisinsk sengepost har de prøvd å gjøre noe med dette. 

De har funnet 35 ulike oppgaver som kan utføres av portører. Portørene har vært igjennom opplæring over flere uker, hvor de blant annet har fått opplæring i ulike prosedyrer, og de har også fått praktisk opplæring og veiledning. Oppgaver som krever selvstendige medisinskfaglige vurderinger, er ikke en del av disse.

Erfaringen har vært at portørene har vært motiverte og hatt lyst til å lære, og at de har mestret de tildelte oppgavene veldig bra. 

Dette frigjør tid for sykepleierne til å gjøre pasientnært arbeid og sykepleierne opplever at de får brukt mer av tiden på det de faktisk er utdannet til. Ordningen er basert på frivillighet, og har gitt økt trivsel både blant portørene og blant sykepleierne. 

I denne episoden av Helhjerta får du høre Charlotte M. Johnsen fortelle om deres erfaringer med oppgavedeling og hvordan dette både har redusert sykefraværet og økt trivselen blant sykepleierne. 
]]></description>
      <pubDate>Fri, 20 Sep 2024 06:52:46 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Andreas Heinesen Kase, Heidi Skutaleberg Wiig, Ellen Eie)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/charlotte-m-johnsen-om-oppgavedeling-61LKYxna</link>
      <enclosure length="39626335" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/0789e2a3-8c01-4cd8-be66-7a1d57da8d63/audio/75b8b0dd-e4cc-4941-b47f-105af9fb0744/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Charlotte M. Johnsen: Om oppgavedeling</itunes:title>
      <itunes:author>Andreas Heinesen Kase, Heidi Skutaleberg Wiig, Ellen Eie</itunes:author>
      <itunes:duration>00:41:16</itunes:duration>
      <itunes:summary>Mange sykepleiere opplever at det er mye som tar tiden vekk fra de pasientnære oppgavene. Utfordringen med mangel på helsepersonell gjør at man må tenke nytt når det kommer til fordeling av oppgaver. På infeksjonsmedisinsk sengepost har de prøvd å gjøre noe med dette. 

De har funnet 35 ulike oppgaver som kan utføres av portører. Portørene har vært igjennom opplæring over flere uker, hvor de blant annet har fått opplæring i ulike prosedyrer, og de har også fått praktisk opplæring og veiledning. Oppgaver som krever selvstendige medisinskfaglige vurderinger, er ikke en del av disse.

Erfaringen har vært at portørene har vært motiverte og hatt lyst til å lære, og at de har mestret de tildelte oppgavene veldig bra. 

Dette frigjør tid for sykepleierne til å gjøre pasientnært arbeid og sykepleierne opplever at de får brukt mer av tiden på det de faktisk er utdannet til. Ordningen er basert på frivillighet, og har gitt økt trivsel både blant portørene og blant sykepleierne. 

I denne episoden av Helhjerta får du høre Charlotte M. Johnsen fortelle om deres erfaringer med oppgavedeling og hvordan dette både har redusert sykefraværet og økt trivselen blant sykepleierne.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Mange sykepleiere opplever at det er mye som tar tiden vekk fra de pasientnære oppgavene. Utfordringen med mangel på helsepersonell gjør at man må tenke nytt når det kommer til fordeling av oppgaver. På infeksjonsmedisinsk sengepost har de prøvd å gjøre noe med dette. 

De har funnet 35 ulike oppgaver som kan utføres av portører. Portørene har vært igjennom opplæring over flere uker, hvor de blant annet har fått opplæring i ulike prosedyrer, og de har også fått praktisk opplæring og veiledning. Oppgaver som krever selvstendige medisinskfaglige vurderinger, er ikke en del av disse.

Erfaringen har vært at portørene har vært motiverte og hatt lyst til å lære, og at de har mestret de tildelte oppgavene veldig bra. 

Dette frigjør tid for sykepleierne til å gjøre pasientnært arbeid og sykepleierne opplever at de får brukt mer av tiden på det de faktisk er utdannet til. Ordningen er basert på frivillighet, og har gitt økt trivsel både blant portørene og blant sykepleierne. 

I denne episoden av Helhjerta får du høre Charlotte M. Johnsen fortelle om deres erfaringer med oppgavedeling og hvordan dette både har redusert sykefraværet og økt trivselen blant sykepleierne.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, hjelpepleier, spesialsykepleier, pasientsikkerhetsuka, akuttsykehus, oppgavedeling i helsetjenesten, pasientsikkerhetuka, portørtjenesten, ahus, kreftsykepleier, intensivsykeplier, helhjerta, pasientsikkerhet, heidi skutlaberg wiig, akershus universitetssykehus, oppgavedeling, sykehus, blodprøve, pasient, akuttmottak</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>12</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">31a05315-e1f8-42f2-9c33-0594aaadbc5c</guid>
      <title>Johan Siqveland: Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse og rustjenester</title>
      <description><![CDATA[Psykologspesialist og forsker på Ahus, Johan Siqveland er medforfatter av boka «Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse og rustjenester». I denne episoden av Helhjerta får du lære mer om hva god kvalitet i helsetjenesten egentlig innebærer, om den økende bruken av Ketamin i behandlingen av noen pasientgrupper, og hvordan man skal ivareta nyutdannede psykologer som møter en arbeidshverdag som tidvis kolliderer med det de nettopp har lært på studiet sitt.  

Institusjonalisering innen rus og psykiatri er redusert, og mye av ansvaret for behandlingen av pasienter er lagt til kommunehelsetjenesten. Dette krever høy kompetanse. Rammeverket rundt pasienten må bygges opp for at de kan leve et godt liv utenfor institusjon. 

Johan Siqveland er opptatt av hva begrepet kvalitet egentlig innebærer i praksis. Kvaliteten på tjenestetilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer, er ikke alltid like god. Vi får høre historier om dette både fra pasienter som mottar tjenesten, fra pårørende, og fra helsepersonell som jobber i tjenesten. 

 
]]></description>
      <pubDate>Tue, 17 Sep 2024 06:27:48 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Ellen Eie, Andreas Heinesen Kase, Heidi Skutaleberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/johansiqveland-godtnokogbedre-kvalitetipsykiskhelseogrustjeneste-Ps2Y_Nau</link>
      <enclosure length="55544310" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/91163ccf-03a5-4a14-b9a6-c388c4a3698a/audio/363e545d-22c4-433f-b2d3-6f619030f32c/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Johan Siqveland: Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse og rustjenester</itunes:title>
      <itunes:author>Ellen Eie, Andreas Heinesen Kase, Heidi Skutaleberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:57:51</itunes:duration>
      <itunes:summary>Psykologspesialist og forsker på Ahus, Johan Siqveland er medforfatter av boka «Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse og rustjenester». I denne episoden av Helhjerta får du lære mer om hva god kvalitet i helsetjenesten egentlig innebærer, om den økende bruken av Ketamin i behandlingen av noen pasientgrupper, og hvordan man skal ivareta nyutdannede psykologer som møter en arbeidshverdag som tidvis kolliderer med det de nettopp har lært på studiet sitt.  

Institusjonalisering innen rus og psykiatri er redusert, og mye av ansvaret for behandlingen av pasienter er lagt til kommunehelsetjenesten. Dette krever høy kompetanse. Rammeverket rundt pasienten må bygges opp for at de kan leve et godt liv utenfor institusjon. 

Johan Siqveland er opptatt av hva begrepet kvalitet egentlig innebærer i praksis. Kvaliteten på tjenestetilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer, er ikke alltid like god. Vi får høre historier om dette både fra pasienter som mottar tjenesten, fra pårørende, og fra helsepersonell som jobber i tjenesten. 

</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Psykologspesialist og forsker på Ahus, Johan Siqveland er medforfatter av boka «Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse og rustjenester». I denne episoden av Helhjerta får du lære mer om hva god kvalitet i helsetjenesten egentlig innebærer, om den økende bruken av Ketamin i behandlingen av noen pasientgrupper, og hvordan man skal ivareta nyutdannede psykologer som møter en arbeidshverdag som tidvis kolliderer med det de nettopp har lært på studiet sitt.  

Institusjonalisering innen rus og psykiatri er redusert, og mye av ansvaret for behandlingen av pasienter er lagt til kommunehelsetjenesten. Dette krever høy kompetanse. Rammeverket rundt pasienten må bygges opp for at de kan leve et godt liv utenfor institusjon. 

Johan Siqveland er opptatt av hva begrepet kvalitet egentlig innebærer i praksis. Kvaliteten på tjenestetilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer, er ikke alltid like god. Vi får høre historier om dette både fra pasienter som mottar tjenesten, fra pårørende, og fra helsepersonell som jobber i tjenesten. 

</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>psykisk helse, rus og psykiatri, pasientsikkerhetsuka, psykiske lidelser, psykisk helse og rus, pasientsikkerhetuka, psykiatri, psykologspesialt, rus, kommunehelsetjenesten, ketamin, rustjeneste, helhjerta, heidi skutlaberg wiig, akershus universitetssykehus, siqveland, nyutdannet, studie, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>12</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">67bc3407-6ea8-4e93-8a84-3be3e1863636</guid>
      <title>Marte Gundersen: Om å være gamer, kunstner, genetisk disponert for kreft og skeiv!</title>
      <description><![CDATA[Marte fikk påvist BRCA genet, ofte uttalt som “brakka-genet”, i ung alder; et kreftgen som gir
svært høy risiko for bryst- og eggstokkreft. Hun valgte å fjerne begge brystene.

Gjennom egen fotografering dokumenterte hun prosessen, som ble til kunstprosjektet “Kjære Anna”. Bildene viser hvordan to unge mennesker går igjennom dette sammen; Marte og hennes daværende kjæreste Anna. Hun begynte også å game i sykdomsperioden, og opplevde dette som en god virkelighetsflukt, og ikke minst, en arena for nye vennskap.  

Som skeiv - og gamer - opplever hun mye trakassering. Hun har opplevd hatkriminalitet og blitt slått ned - helt uprovosert. Hvordan er det å leve med trusler og trakassering, og hvordan kan man leve et godt liv med faren for kreft hengende over seg? 

Marte er først og fremst stolt av å være skeiv, og det er MANGE fordeler med å være kjæreste og samboer med en kvinne, sier hun. Hør Marte fortelle mer om hvordan hun tåler og takler det hele i denne episoden av Helhjerta 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 5 Sep 2024 06:49:19 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Andreas Heinesen Kase, Heidi Skutaleberg Wiig, Ellen Eie)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/marte-gundersen-om-a-vre-gamer-kunstner-genetisk-disponert-for-kreft-og-gay-Wx9qWFYv</link>
      <enclosure length="56375213" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/2f3aec0f-65cb-4723-aeca-9f9c1b109df7/audio/793e5ae4-1ee4-45b5-a89b-52bf2eace3e6/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Marte Gundersen: Om å være gamer, kunstner, genetisk disponert for kreft og skeiv!</itunes:title>
      <itunes:author>Andreas Heinesen Kase, Heidi Skutaleberg Wiig, Ellen Eie</itunes:author>
      <itunes:duration>00:58:43</itunes:duration>
      <itunes:summary>Marte fikk påvist BRCA genet, ofte uttalt som “brakka-genet”, i ung alder; et kreftgen som gir
svært høy risiko for bryst- og eggstokkreft. Hun valgte å fjerne begge brystene.

Gjennom egen fotografering dokumenterte hun prosessen, som ble til kunstprosjektet “Kjære Anna”. Bildene viser hvordan to unge mennesker går igjennom dette sammen; Marte og hennes daværende kjæreste Anna. Hun begynte også å game i sykdomsperioden, og opplevde dette som en god virkelighetsflukt, og ikke minst, en arena for nye vennskap.  

Som skeiv - og gamer - opplever hun mye trakassering. Hun har opplevd hatkriminalitet og blitt slått ned - helt uprovosert. Hvordan er det å leve med trusler og trakassering, og hvordan kan man leve et godt liv med faren for kreft hengende over seg? 

Marte er først og fremst stolt av å være skeiv, og det er MANGE fordeler med å være kjæreste og samboer med en kvinne, sier hun. Hør Marte fortelle mer om hvordan hun tåler og takler det hele i denne episoden av Helhjerta</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Marte fikk påvist BRCA genet, ofte uttalt som “brakka-genet”, i ung alder; et kreftgen som gir
svært høy risiko for bryst- og eggstokkreft. Hun valgte å fjerne begge brystene.

Gjennom egen fotografering dokumenterte hun prosessen, som ble til kunstprosjektet “Kjære Anna”. Bildene viser hvordan to unge mennesker går igjennom dette sammen; Marte og hennes daværende kjæreste Anna. Hun begynte også å game i sykdomsperioden, og opplevde dette som en god virkelighetsflukt, og ikke minst, en arena for nye vennskap.  

Som skeiv - og gamer - opplever hun mye trakassering. Hun har opplevd hatkriminalitet og blitt slått ned - helt uprovosert. Hvordan er det å leve med trusler og trakassering, og hvordan kan man leve et godt liv med faren for kreft hengende over seg? 

Marte er først og fremst stolt av å være skeiv, og det er MANGE fordeler med å være kjæreste og samboer med en kvinne, sier hun. Hør Marte fortelle mer om hvordan hun tåler og takler det hele i denne episoden av Helhjerta</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>psykisk helse, brystkreft, helse, fotokunst, kreftforeningen, pride, kreft, kreftomsorg, brakka-genet, fotografi, brca, hudtransplantasjon, kreftbehandling, fettsuging, homofili, marte gundersen, helhjerta, heidi skutlaberg wiig, kunstutstilling, hatkriminalitet, kreftsyk, psykologi, gaming</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>12</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">5b3b615a-bb34-4adb-a232-4ee10dbf1816</guid>
      <title>Mort1rulle: Stort forbilde og vinner av Skamløsprisen</title>
      <description><![CDATA[Mort1rulle, eller Morten Marius Skau som han egentlig heter, har mange roller; han er TikTok-stjerne, modell, artist, influencer, skuespiller, og – han er lam fra brystet og ned etter å ha tatt en baklengs salto på trampoline da han var 16 år. Han har kjørt i rullestol fra Oslo til Arendal for å samle inn penger til Sunnaasstiftelsen, og ble kåret til  “Årets forbilde” under Vixen Awards 2023. Han mottok også Skamløsprisen i 2023, hvor prisens formål er å løfte frem enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har oppmuntret til mot og åpenhet om skambelagte områder innenfor seksualitet.    

 

Det er mye skam knyttet til det å sitte i rullestol, og mange kan slite med lav selvtillit. Morten Rulle har bevisst valgt å være åpen om sin egen situasjon. “Målet er å bryte isen og vise at dette ikke er noe å skamme seg over” sier Morten. Morten Rulle er også opptatt av å vise hvordan livet er når det er dårlig tilrettelagt for rullestolbrukere, og bruker mye humor for å få frem budskapet. Det er ofte ganske lite som skal til for å gjøre det bedre for oss, er hans budskap. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 22 Aug 2024 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Andreas Heinesen Kase, Ellen Eie, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/mort1rulle-0tBvnV1T</link>
      <enclosure length="53659732" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/a4d2c50d-f4e9-47cd-b8de-1ee8578a5e83/audio/af18e0e1-1f6f-4d4c-a8a0-54ca1fca35f4/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Mort1rulle: Stort forbilde og vinner av Skamløsprisen</itunes:title>
      <itunes:author>Andreas Heinesen Kase, Ellen Eie, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:55:53</itunes:duration>
      <itunes:summary>Mort1rulle, eller Morten Marius Skau som han egentlig heter, har mange roller; han er TikTok-stjerne, modell, artist, influencer, skuespiller, og – han er lam fra brystet og ned etter å ha tatt en baklengs salto på trampoline da han var 16 år. Han har kjørt i rullestol fra Oslo til Arendal for å samle inn penger til Sunnaasstiftelsen, og ble kåret til  “Årets forbilde” under Vixen Awards 2023. Han mottok også Skamløsprisen i 2023, hvor prisens formål er å løfte frem enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har oppmuntret til mot og åpenhet om skambelagte områder innenfor seksualitet.    

 

Det er mye skam knyttet til det å sitte i rullestol, og mange kan slite med lav selvtillit. Morten Rulle har bevisst valgt å være åpen om sin egen situasjon. “Målet er å bryte isen og vise at dette ikke er noe å skamme seg over” sier Morten. Morten Rulle er også opptatt av å vise hvordan livet er når det er dårlig tilrettelagt for rullestolbrukere, og bruker mye humor for å få frem budskapet. Det er ofte ganske lite som skal til for å gjøre det bedre for oss, er hans budskap.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Mort1rulle, eller Morten Marius Skau som han egentlig heter, har mange roller; han er TikTok-stjerne, modell, artist, influencer, skuespiller, og – han er lam fra brystet og ned etter å ha tatt en baklengs salto på trampoline da han var 16 år. Han har kjørt i rullestol fra Oslo til Arendal for å samle inn penger til Sunnaasstiftelsen, og ble kåret til  “Årets forbilde” under Vixen Awards 2023. Han mottok også Skamløsprisen i 2023, hvor prisens formål er å løfte frem enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har oppmuntret til mot og åpenhet om skambelagte områder innenfor seksualitet.    

 

Det er mye skam knyttet til det å sitte i rullestol, og mange kan slite med lav selvtillit. Morten Rulle har bevisst valgt å være åpen om sin egen situasjon. “Målet er å bryte isen og vise at dette ikke er noe å skamme seg over” sier Morten. Morten Rulle er også opptatt av å vise hvordan livet er når det er dårlig tilrettelagt for rullestolbrukere, og bruker mye humor for å få frem budskapet. Det er ofte ganske lite som skal til for å gjøre det bedre for oss, er hans budskap.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>rullestol, psykisk helse, skamløs, utviklingshemming, helse, instagram, influencer, ulykke, ulykker, lammelse, ahus, sex, seksuell helse, tik-tok, akershus universitetssykehus, sexolog, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>12</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">8789b5ef-b3ae-4341-8165-028ebc726789</guid>
      <title>Øyvind Iversen - Om dialogens kraft</title>
      <description><![CDATA[Øyvind Iversen er familieterapeut og klinisk sosionom, og opplever det som et privilegium å få møte mennesker å sårbare situasjoner. 
Han er opptatt av hva det betyr å være profesjonell, og hvordan man kan forvalte oppgaver som profesjonell terapeut?  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 13 Jun 2024 07:39:31 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/familieterapeut-yvind-CzrAfTNZ</link>
      <enclosure length="67015618" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/252ca1e1-cbbc-45df-9044-8809cb7dcfc9/audio/3b208c99-ece5-4ad4-b52f-6979c55a15ad/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Øyvind Iversen - Om dialogens kraft</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:09:48</itunes:duration>
      <itunes:summary>Øyvind Iversen er familieterapeut og klinisk sosionom, og opplever det som et privilegium å få møte mennesker å sårbare situasjoner. 
Han er opptatt av hva det betyr å være profesjonell, og hvordan man kan forvalte oppgaver som profesjonell terapeut? </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Øyvind Iversen er familieterapeut og klinisk sosionom, og opplever det som et privilegium å få møte mennesker å sårbare situasjoner. 
Han er opptatt av hva det betyr å være profesjonell, og hvordan man kan forvalte oppgaver som profesjonell terapeut? </itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>11</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">d400bfac-3b25-4c2f-b652-e5d81d50ca45</guid>
      <title>Gunhild Haugejorden: Om å leve med myelomatose</title>
      <description><![CDATA[I en alder av 43 år, ble livet til Gunhild endret dramatisk. Sykdommen ble oppdaget nesten ved en ren tilfeldighet, og diagnosen var Myelomatose. Hun ble umiddelbart satt på høydose cellegift, som er en veldig tøff behandling, og hvor man blir veldig syk! 
Gunhild ble deprimert, fikk angst og opplevde at alt håp forsvant. Etter hvert søkte hun en behandling som ikke var tilgjengelig i Norge. Det er nå ett år siden hun avsluttet behandlingen i Tyskland, og hun er nå symptomfri.  Hva hjelper når alvorlig sykdom rammer og livet rakner, og hvordan går man frem når behandlingen du trenger og har tro på ikke finnes i Norge - og koster skjorta? I denne episoden av Helhjerta kan du høre Gunhilds historie, og hva som hjalp henne og familien gjennom krisen.
 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 30 May 2024 11:28:25 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/gunhild-3HPmlBUZ</link>
      <enclosure length="63879253" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/a1646ac0-812b-4bf1-98ef-d7ec3145ffb6/audio/787f5d95-2061-402b-a475-a2cea704cef1/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Gunhild Haugejorden: Om å leve med myelomatose</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:06:32</itunes:duration>
      <itunes:summary>I en alder av 43 år, ble livet til Gunhild endret dramatisk. Sykdommen ble oppdaget nesten ved en ren tilfeldighet, og diagnosen var Myelomatose. Hun ble umiddelbart satt på høydose cellegift, som er en veldig tøff behandling, og hvor man blir veldig syk! 
Gunhild ble deprimert, fikk angst og opplevde at alt håp forsvant. Etter hvert søkte hun en behandling som ikke var tilgjengelig i Norge. Det er nå ett år siden hun avsluttet behandlingen i Tyskland, og hun er nå symptomfri.  Hva hjelper når alvorlig sykdom rammer og livet rakner, og hvordan går man frem når behandlingen du trenger og har tro på ikke finnes i Norge - og koster skjorta? I denne episoden av Helhjerta kan du høre Gunhilds historie, og hva som hjalp henne og familien gjennom krisen.
</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>I en alder av 43 år, ble livet til Gunhild endret dramatisk. Sykdommen ble oppdaget nesten ved en ren tilfeldighet, og diagnosen var Myelomatose. Hun ble umiddelbart satt på høydose cellegift, som er en veldig tøff behandling, og hvor man blir veldig syk! 
Gunhild ble deprimert, fikk angst og opplevde at alt håp forsvant. Etter hvert søkte hun en behandling som ikke var tilgjengelig i Norge. Det er nå ett år siden hun avsluttet behandlingen i Tyskland, og hun er nå symptomfri.  Hva hjelper når alvorlig sykdom rammer og livet rakner, og hvordan går man frem når behandlingen du trenger og har tro på ikke finnes i Norge - og koster skjorta? I denne episoden av Helhjerta kan du høre Gunhilds historie, og hva som hjalp henne og familien gjennom krisen.
</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helsepersonell, myelomatose, ahus, kreftbehandling, diagnose, helhjerta, heidi skutlaberg wiig, helsetjeneste, akershus universitetssykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>11</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">7d3bc34e-96ae-4da5-8e86-a279ea64a367</guid>
      <title>Psykososial akuttjeneste – om kriser og krisereaksjoner</title>
      <description><![CDATA[En krisereaksjon kan oppstå blant annet ved ulykker, vold og kriminalitet, ved plutselig og uventet død, når man mister noen man er glad i, eller ved krig og konflikt.  
Psykososial akuttjeneste er Oslo kommunes akutte kriseteam som tilbyr involverte, pårørende, vitner og hjelpende rådgivning, veiledning eller samtaler ved krisereaksjoner. Det er ikke nødvendig med henvisning, og tilbudet er gratis.  
I denne episoden av Helhjerta får du møte to som kjenner denne tjenesten veldig godt, og som vet mye om hvordan man skal hjelpe mennesker i kriser. Anne Berit Lunde og Silje Klommestein Kristiansen er begge fagledere og sosionomer ved Psykososial akuttjeneste. 
“Vi bistår mennesker ved normale reaksjoner på unormale hendelser”, sier de to kloke damene.  

 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 2 May 2024 11:03:32 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/psykososial-akuttjeneste-om-kriser-og-krisereaksjoner-BHrtfRDW</link>
      <enclosure length="69680109" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/b48015b2-ec47-4750-97bf-951a93becb63/audio/184d00e6-1cdf-485a-9092-6a75436ef5b2/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Psykososial akuttjeneste – om kriser og krisereaksjoner</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:12:34</itunes:duration>
      <itunes:summary>En krisereaksjon kan oppstå blant annet ved ulykker, vold og kriminalitet, ved plutselig og uventet død, når man mister noen man er glad i, eller ved krig og konflikt.  
Psykososial akuttjeneste er Oslo kommunes akutte kriseteam som tilbyr involverte, pårørende, vitner og hjelpende rådgivning, veiledning eller samtaler ved krisereaksjoner. Det er ikke nødvendig med henvisning, og tilbudet er gratis.  
I denne episoden av Helhjerta får du møte to som kjenner denne tjenesten veldig godt, og som vet mye om hvordan man skal hjelpe mennesker i kriser. Anne Berit Lunde og Silje Klommestein Kristiansen er begge fagledere og sosionomer ved Psykososial akuttjeneste. 
“Vi bistår mennesker ved normale reaksjoner på unormale hendelser”, sier de to kloke damene.  

</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>En krisereaksjon kan oppstå blant annet ved ulykker, vold og kriminalitet, ved plutselig og uventet død, når man mister noen man er glad i, eller ved krig og konflikt.  
Psykososial akuttjeneste er Oslo kommunes akutte kriseteam som tilbyr involverte, pårørende, vitner og hjelpende rådgivning, veiledning eller samtaler ved krisereaksjoner. Det er ikke nødvendig med henvisning, og tilbudet er gratis.  
I denne episoden av Helhjerta får du møte to som kjenner denne tjenesten veldig godt, og som vet mye om hvordan man skal hjelpe mennesker i kriser. Anne Berit Lunde og Silje Klommestein Kristiansen er begge fagledere og sosionomer ved Psykososial akuttjeneste. 
“Vi bistår mennesker ved normale reaksjoner på unormale hendelser”, sier de to kloke damene.  

</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helsesektorn, psykolog, krisehjelp, helsepersonell, psykiatri, ahus, psykiater, heidi skutlaberg wiig, akuttmottak</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>11</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">0dcedccc-0a50-4eb1-9751-ea24268ab71b</guid>
      <title>Marianne Natvik: Overgangsoptimisme!</title>
      <description><![CDATA[Noen kvinner har ingen plager gjennom overgangsalderen, men de fleste får ett eller flere symptomer. Symptomene kan variere fra milde til sterke. De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen (overgangsalderen) opptre tidligere eller senere. Det er ikke alltid så lett å vite om man er kommet i overgangsalderen, men ifølge ukens gjest i Helhjerta, er det symptomene som teller. Man må ta hensyn til kroppen sin og ta vare på seg selv. 

 

Marianne Natvik er spesialist i allmennmedisin og har et stort hjerte for kvinnehelse. Hun maner til åpenhet om overgangsalderen. 

Overgangsalderen er ikke undergangsalderen, sier Marianne.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 18 Apr 2024 08:02:24 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/overgangsalderen-ftA5k_bF</link>
      <enclosure length="73030888" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/4810eeb0-7b7c-4ffb-ad00-4bb6c61c6f50/audio/ffcfe10a-b174-439f-b329-80ec5db3f208/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Marianne Natvik: Overgangsoptimisme!</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:16:04</itunes:duration>
      <itunes:summary>Noen kvinner har ingen plager gjennom overgangsalderen, men de fleste får ett eller flere symptomer. Symptomene kan variere fra milde til sterke. De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen (overgangsalderen) opptre tidligere eller senere. Det er ikke alltid så lett å vite om man er kommet i overgangsalderen, men ifølge ukens gjest i Helhjerta, er det symptomene som teller. Man må ta hensyn til kroppen sin og ta vare på seg selv. 

 

Marianne Natvik er spesialist i allmennmedisin og har et stort hjerte for kvinnehelse. Hun maner til åpenhet om overgangsalderen. 

Overgangsalderen er ikke undergangsalderen, sier Marianne. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Noen kvinner har ingen plager gjennom overgangsalderen, men de fleste får ett eller flere symptomer. Symptomene kan variere fra milde til sterke. De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen (overgangsalderen) opptre tidligere eller senere. Det er ikke alltid så lett å vite om man er kommet i overgangsalderen, men ifølge ukens gjest i Helhjerta, er det symptomene som teller. Man må ta hensyn til kroppen sin og ta vare på seg selv. 

 

Marianne Natvik er spesialist i allmennmedisin og har et stort hjerte for kvinnehelse. Hun maner til åpenhet om overgangsalderen. 

Overgangsalderen er ikke undergangsalderen, sier Marianne. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helsesektorn, kvinnehelse, helse, akuttsykehus, helsepersonell, ahus, overgangsalder, helhjerta, helsetjeneste, akershus universitetssykehus, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>11</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">79088b63-7ad3-4f4c-91e1-e424b1e6afb7</guid>
      <title>Julie og Marie: Ungdom på sykehus</title>
      <description><![CDATA[Ungdomsrådet på Ahus representerer ungdomspasienter på sykehuset med fysiske og psykiske helseutfordringer i alderen 12 - 25 år. Ungdomsrådet gir råd til sykehuset om gode helsetjenester for ungdom, og jobber for at deres meninger og behov blir ivaretatt i møte med helsevesenet. Ungdomsrådet er satt sammen av ungdom som vet hvordan det er å være ung og syk. Ungdom er en egen pasientgruppe, og deres erfaringer og forslag til tiltak bidrar til å forbedre sykehusets tilbud til ungdom. 

I denne episoden av Helhjerta vil du høre Julie og Marie fortelle hva som er spesielt med å være ungdomspasient, og hva det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på i møte med unge pasienter. Ikke snakk til oss som små barn - snakk heller til oss som voksne mennesker, og anerkjenn at vi sitter på kunnskap, er noen av rådene Julie og Marie deler i denne episoden. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 4 Apr 2024 08:02:30 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/julie-og-marie-ungdom-pa-sykehus-aoNw6n2n</link>
      <enclosure length="58964889" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/5ec61e8a-f2de-451d-9eb9-4101fff6b9b5/audio/99e090f9-1687-4b21-bae0-a50e9feaac88/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Julie og Marie: Ungdom på sykehus</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:01:25</itunes:duration>
      <itunes:summary>Ungdomsrådet på Ahus representerer ungdomspasienter på sykehuset med fysiske og psykiske helseutfordringer i alderen 12 - 25 år. Ungdomsrådet gir råd til sykehuset om gode helsetjenester for ungdom, og jobber for at deres meninger og behov blir ivaretatt i møte med helsevesenet. Ungdomsrådet er satt sammen av ungdom som vet hvordan det er å være ung og syk. Ungdom er en egen pasientgruppe, og deres erfaringer og forslag til tiltak bidrar til å forbedre sykehusets tilbud til ungdom. 

I denne episoden av Helhjerta vil du høre Julie og Marie fortelle hva som er spesielt med å være ungdomspasient, og hva det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på i møte med unge pasienter. Ikke snakk til oss som små barn - snakk heller til oss som voksne mennesker, og anerkjenn at vi sitter på kunnskap, er noen av rådene Julie og Marie deler i denne episoden.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Ungdomsrådet på Ahus representerer ungdomspasienter på sykehuset med fysiske og psykiske helseutfordringer i alderen 12 - 25 år. Ungdomsrådet gir råd til sykehuset om gode helsetjenester for ungdom, og jobber for at deres meninger og behov blir ivaretatt i møte med helsevesenet. Ungdomsrådet er satt sammen av ungdom som vet hvordan det er å være ung og syk. Ungdom er en egen pasientgruppe, og deres erfaringer og forslag til tiltak bidrar til å forbedre sykehusets tilbud til ungdom. 

I denne episoden av Helhjerta vil du høre Julie og Marie fortelle hva som er spesielt med å være ungdomspasient, og hva det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på i møte med unge pasienter. Ikke snakk til oss som små barn - snakk heller til oss som voksne mennesker, og anerkjenn at vi sitter på kunnskap, er noen av rådene Julie og Marie deler i denne episoden.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>barn og ungdom, ungdommer, ahus, ungdomshelse, helhjerta, sykdom, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>11</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">eacd2a5d-3e1a-415c-a516-82d9531dfad8</guid>
      <title>Elisabeth Godø Krohn: Livet treffer oss alle!</title>
      <description><![CDATA[Elisabeth Godø Krohn er organisasjonspsykolog og jobber både i forsvaret og i bedriftshelsetjenesten på Ahus. Hun jobber mye med arbeidsmiljø, og konflikthåndtering i jobben sin. 
Så hvordan møter man en konflikt i et arbeidsmiljø? For å forbedre et arbeidsmiljø er det viktig at hver enkelt må få eie sin sannhet, men samtidig være med å se at det er nyanser i en sak og være villig til å tenke at man kan ta feil. Elisabeth er opptatt av at man må tro på det gode i mennesket, og at alle ønsker å trives på jobb. Hun er veldig forsiktig med å gi råd og vil heller at den enkelte kan rådgi seg selv, så bidrar hun gjerne med veiledning i prosessen.  
Det er menneskene som er ressursene på en arbeidsplass. Det gjør inntrykk når enkeltmennesker henter frem ressurser de ikke trodde de hadde. Alle er sårbare for det vi ikke er forberedt 
 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 29 Feb 2024 08:17:24 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/elisabeth-godoe-krohn-LyJ3koaF</link>
      <enclosure length="57602342" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/8d155a88-a711-4fe6-9e78-848d4216364c/audio/fded0a24-ad94-4084-8179-4b51b0504d1f/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Elisabeth Godø Krohn: Livet treffer oss alle!</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:00:00</itunes:duration>
      <itunes:summary>Elisabeth Godø Krohn er organisasjonspsykolog og jobber både i forsvaret og i bedriftshelsetjenesten på Ahus. Hun jobber mye med arbeidsmiljø, og konflikthåndtering i jobben sin. 
Så hvordan møter man en konflikt i et arbeidsmiljø? For å forbedre et arbeidsmiljø er det viktig at hver enkelt må få eie sin sannhet, men samtidig være med å se at det er nyanser i en sak og være villig til å tenke at man kan ta feil. Elisabeth er opptatt av at man må tro på det gode i mennesket, og at alle ønsker å trives på jobb. Hun er veldig forsiktig med å gi råd og vil heller at den enkelte kan rådgi seg selv, så bidrar hun gjerne med veiledning i prosessen.  
Det er menneskene som er ressursene på en arbeidsplass. Det gjør inntrykk når enkeltmennesker henter frem ressurser de ikke trodde de hadde. Alle er sårbare for det vi ikke er forberedt 
</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Elisabeth Godø Krohn er organisasjonspsykolog og jobber både i forsvaret og i bedriftshelsetjenesten på Ahus. Hun jobber mye med arbeidsmiljø, og konflikthåndtering i jobben sin. 
Så hvordan møter man en konflikt i et arbeidsmiljø? For å forbedre et arbeidsmiljø er det viktig at hver enkelt må få eie sin sannhet, men samtidig være med å se at det er nyanser i en sak og være villig til å tenke at man kan ta feil. Elisabeth er opptatt av at man må tro på det gode i mennesket, og at alle ønsker å trives på jobb. Hun er veldig forsiktig med å gi råd og vil heller at den enkelte kan rådgi seg selv, så bidrar hun gjerne med veiledning i prosessen.  
Det er menneskene som er ressursene på en arbeidsplass. Det gjør inntrykk når enkeltmennesker henter frem ressurser de ikke trodde de hadde. Alle er sårbare for det vi ikke er forberedt 
</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>konflikthåndtering, psykolog, organisasjon, organisasjonspsykolog, forsvaret</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>11</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">ea1cbffe-8e77-4c7b-a1b9-d0f8575ae5a5</guid>
      <title>Helga Skaare: Nyrene hjelper oss å holde balansen i livet</title>
      <description><![CDATA[Overlege ved Norges største nyreavdeling er opptatt av at når man behandler pasienter med nyresvikt, behandler man hele mennesket – og at dette er kjempefint. Men hun er også opptatt av at det er tøft å leve med nyresvikt. Å leve med nyresvikt kan innebære å leve med flere restriksjoner i forhold til hva man kan spise og drikke i løpet av dagen, og dette oppleves som en belastning for mange.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 15 Feb 2024 08:59:37 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/helga-skaare-0zuGes2F</link>
      <enclosure length="62081193" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/b6dc8ae7-ccd0-4ddd-ad4c-468d5f4f2d44/audio/d2dcfb18-8b3c-444e-852a-6aa2cba39e65/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Helga Skaare: Nyrene hjelper oss å holde balansen i livet</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:04:40</itunes:duration>
      <itunes:summary>Overlege ved Norges største nyreavdeling er opptatt av at når man behandler pasienter med nyresvikt, behandler man hele mennesket – og at dette er kjempefint. Men hun er også opptatt av at det er tøft å leve med nyresvikt. Å leve med nyresvikt kan innebære å leve med flere restriksjoner i forhold til hva man kan spise og drikke i løpet av dagen, og dette oppleves som en belastning for mange.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Overlege ved Norges største nyreavdeling er opptatt av at når man behandler pasienter med nyresvikt, behandler man hele mennesket – og at dette er kjempefint. Men hun er også opptatt av at det er tøft å leve med nyresvikt. Å leve med nyresvikt kan innebære å leve med flere restriksjoner i forhold til hva man kan spise og drikke i løpet av dagen, og dette oppleves som en belastning for mange.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>nyresvikt, nyreavdeling, dialyse</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>11</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">73b212f3-b493-46ca-98af-6e9b30781063</guid>
      <title>Rune Volden: Om kunstig intelligens (KI) som allemannseie</title>
      <description><![CDATA[Teknologien som omhandler kunstig intelligens, er egentlig et gammelt fagfelt. Den store forskjellen er at nå er det blitt allemannseie.  

Rune Volden kaller seg teknologioptimist, men er også opptatt av hvordan teknologien anvendes. Han holder et foredrag han kaller “AI – the good, the bad  the ugly”, om hvordan kunstig intelligens kan brukes i det godes, det ondes og det stygges tjeneste.  

Så hva er egentlig kunstig intelligens, og hvordan kan bruken av dette verktøyet reguleres? Hør Rune Volden fortelle om hvilke faremomenter og utfordringer bruken av KI vil kunne medføre, men også hvordan KI kan bidra til at man får løst mange samfunnsoppgaver som vi i fremtiden ikke har mennesker til å utføre, og hvordan vi på en best mulig måte kan forholde oss til dette. 

Noe av det viktigste å lære i tiden fremover, er evnen til kritisk tenkning, sier Rune.  
]]></description>
      <pubDate>Tue, 6 Feb 2024 07:28:46 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/rune-volden-om-kunstig-intelligens-ki-som-allemannseie-OG9f_u__</link>
      <enclosure length="55347035" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/78b27a3a-0cd8-43ee-b0c5-6ad9c9831998/audio/3547aae0-913c-4c24-8cbb-28f04650925b/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Rune Volden: Om kunstig intelligens (KI) som allemannseie</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:57:39</itunes:duration>
      <itunes:summary>Teknologien som omhandler kunstig intelligens, er egentlig et gammelt fagfelt. Den store forskjellen er at nå er det blitt allemannseie.  

Rune Volden kaller seg teknologioptimist, men er også opptatt av hvordan teknologien anvendes. Han holder et foredrag han kaller “AI – the good, the bad  the ugly”, om hvordan kunstig intelligens kan brukes i det godes, det ondes og det stygges tjeneste.  

Så hva er egentlig kunstig intelligens, og hvordan kan bruken av dette verktøyet reguleres? Hør Rune Volden fortelle om hvilke faremomenter og utfordringer bruken av KI vil kunne medføre, men også hvordan KI kan bidra til at man får løst mange samfunnsoppgaver som vi i fremtiden ikke har mennesker til å utføre, og hvordan vi på en best mulig måte kan forholde oss til dette. 

Noe av det viktigste å lære i tiden fremover, er evnen til kritisk tenkning, sier Rune. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Teknologien som omhandler kunstig intelligens, er egentlig et gammelt fagfelt. Den store forskjellen er at nå er det blitt allemannseie.  

Rune Volden kaller seg teknologioptimist, men er også opptatt av hvordan teknologien anvendes. Han holder et foredrag han kaller “AI – the good, the bad  the ugly”, om hvordan kunstig intelligens kan brukes i det godes, det ondes og det stygges tjeneste.  

Så hva er egentlig kunstig intelligens, og hvordan kan bruken av dette verktøyet reguleres? Hør Rune Volden fortelle om hvilke faremomenter og utfordringer bruken av KI vil kunne medføre, men også hvordan KI kan bidra til at man får løst mange samfunnsoppgaver som vi i fremtiden ikke har mennesker til å utføre, og hvordan vi på en best mulig måte kan forholde oss til dette. 

Noe av det viktigste å lære i tiden fremover, er evnen til kritisk tenkning, sier Rune. </itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>11</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">07cb2569-e120-4c9b-a978-a597d425a1f2</guid>
      <title>Lene Flood: Helsefagarbeideren – en stor ressurs!</title>
      <description><![CDATA[Mange vil huske hjelpepleierens exit fra sykehusene for noen år tilbake, og det er mange som har savnet denne yrkesgruppen like lenge. Nå er de heldigvis på vei tilbake - i litt ny drakt og med ny tittel; nemlig helsefagarbeider. 

En helsefagarbeider skal yte profesjonell helsehjelp, gi helhetlig omsorg, utføre grunnleggende førstehjelp og ivareta pasientsikkerheten. I bunn og grunn handler det hele om å skape gode relasjoner og gjøre gode observasjoner, sier Lene.  Å være helsefagarbeider innebærer å møte mennesker på sitt mest sårbare, og få muligheten til å gjøre en forskjell.   

Lene Flood underviser elever som skal bli helsefagarbeidere på videregående og tar vare på dem når de er i praksis på sykehuset. Det å kunne gjøre en forskjell for enkeltmennesker, er noe av det aller beste med en sånn jobb, sier Lene Flood videre i denne episoden av Helhjerta.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 18 Jan 2024 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/lene-flood-RNgfSxsf</link>
      <enclosure length="37536958" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/c9b86168-edee-42af-8cb1-e017a9786fd9/audio/c5ad4dd3-40fd-4ccc-92c2-71c2b7790b05/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Lene Flood: Helsefagarbeideren – en stor ressurs!</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:39:06</itunes:duration>
      <itunes:summary>Mange vil huske hjelpepleierens exit fra sykehusene for noen år tilbake, og det er mange som har savnet denne yrkesgruppen like lenge. Nå er de heldigvis på vei tilbake - i litt ny drakt og med ny tittel; nemlig helsefagarbeider. 

En helsefagarbeider skal yte profesjonell helsehjelp, gi helhetlig omsorg, utføre grunnleggende førstehjelp og ivareta pasientsikkerheten. I bunn og grunn handler det hele om å skape gode relasjoner og gjøre gode observasjoner, sier Lene.  Å være helsefagarbeider innebærer å møte mennesker på sitt mest sårbare, og få muligheten til å gjøre en forskjell.   

Lene Flood underviser elever som skal bli helsefagarbeidere på videregående og tar vare på dem når de er i praksis på sykehuset. Det å kunne gjøre en forskjell for enkeltmennesker, er noe av det aller beste med en sånn jobb, sier Lene Flood videre i denne episoden av Helhjerta.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Mange vil huske hjelpepleierens exit fra sykehusene for noen år tilbake, og det er mange som har savnet denne yrkesgruppen like lenge. Nå er de heldigvis på vei tilbake - i litt ny drakt og med ny tittel; nemlig helsefagarbeider. 

En helsefagarbeider skal yte profesjonell helsehjelp, gi helhetlig omsorg, utføre grunnleggende førstehjelp og ivareta pasientsikkerheten. I bunn og grunn handler det hele om å skape gode relasjoner og gjøre gode observasjoner, sier Lene.  Å være helsefagarbeider innebærer å møte mennesker på sitt mest sårbare, og få muligheten til å gjøre en forskjell.   

Lene Flood underviser elever som skal bli helsefagarbeidere på videregående og tar vare på dem når de er i praksis på sykehuset. Det å kunne gjøre en forskjell for enkeltmennesker, er noe av det aller beste med en sånn jobb, sier Lene Flood videre i denne episoden av Helhjerta.  </itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>11</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">717ff077-4dc6-4642-8f21-918bb22a914e</guid>
      <title>Kjersti Fløtten: Fra ungdomspasient til voksenpasient – den gode overgangen</title>
      <description><![CDATA[Ungdom er ikke store barn eller små voksne, de er en egen gruppe med egne behov, også når det gjelder å motta helsehjelp. Mange ungdommer med langvarig eller kronisk sykdom kan oppleve at de må forlate sin “familie” når de går fra å være barnepasient til voksenpasient. Andre kan oppleve det som en lettelse å komme inn i “voksenlivet” og få lov til å ta mer ansvar selv. God forberedelse hjelper, men allikevel vil overgangen kunne oppleves som vanskelig for noen. Foreldrene trenger også veiledning og hjelp i denne fasen, for å klare å gi litt mer slipp, men fortsatt være til stede.  

Kjersti Johanne Fløtten kan mye om dette tema. I 2023 fullførte hun sin doktorgrad om transisjonsforløp for kronisk- og langtidssyk ungdom, og om hvordan man kan forberede dem best mulig på overgangen fra å være pasient som ungdom til å være pasient som voksen.  

Ingen av oss klarer å takle sykdom uten våre nærmeste. Voksne vil også ha behov for å ha med seg noen inn i vanskelige samtaler og undersøkelser. Dette er det viktig at vi kommuniserer til ungdommene også, sier Kjersti Fløtten i denne episoden av Helhjerta.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 4 Jan 2024 08:35:02 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/kjersti-flotten-fra-ungdomspasient-til-voksenpasient-den-gode-overgangen-9YNVuDNg</link>
      <enclosure length="48329082" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/603a915f-8475-4394-829d-c760d5cab68d/audio/b11cdeb4-2f72-46b3-85d4-0950b9c3b0b1/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Kjersti Fløtten: Fra ungdomspasient til voksenpasient – den gode overgangen</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:50:20</itunes:duration>
      <itunes:summary>Ungdom er ikke store barn eller små voksne, de er en egen gruppe med egne behov, også når det gjelder å motta helsehjelp. Mange ungdommer med langvarig eller kronisk sykdom kan oppleve at de må forlate sin “familie” når de går fra å være barnepasient til voksenpasient. Andre kan oppleve det som en lettelse å komme inn i “voksenlivet” og få lov til å ta mer ansvar selv. God forberedelse hjelper, men allikevel vil overgangen kunne oppleves som vanskelig for noen. Foreldrene trenger også veiledning og hjelp i denne fasen, for å klare å gi litt mer slipp, men fortsatt være til stede.  

Kjersti Johanne Fløtten kan mye om dette tema. I 2023 fullførte hun sin doktorgrad om transisjonsforløp for kronisk- og langtidssyk ungdom, og om hvordan man kan forberede dem best mulig på overgangen fra å være pasient som ungdom til å være pasient som voksen.  

Ingen av oss klarer å takle sykdom uten våre nærmeste. Voksne vil også ha behov for å ha med seg noen inn i vanskelige samtaler og undersøkelser. Dette er det viktig at vi kommuniserer til ungdommene også, sier Kjersti Fløtten i denne episoden av Helhjerta. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Ungdom er ikke store barn eller små voksne, de er en egen gruppe med egne behov, også når det gjelder å motta helsehjelp. Mange ungdommer med langvarig eller kronisk sykdom kan oppleve at de må forlate sin “familie” når de går fra å være barnepasient til voksenpasient. Andre kan oppleve det som en lettelse å komme inn i “voksenlivet” og få lov til å ta mer ansvar selv. God forberedelse hjelper, men allikevel vil overgangen kunne oppleves som vanskelig for noen. Foreldrene trenger også veiledning og hjelp i denne fasen, for å klare å gi litt mer slipp, men fortsatt være til stede.  

Kjersti Johanne Fløtten kan mye om dette tema. I 2023 fullførte hun sin doktorgrad om transisjonsforløp for kronisk- og langtidssyk ungdom, og om hvordan man kan forberede dem best mulig på overgangen fra å være pasient som ungdom til å være pasient som voksen.  

Ingen av oss klarer å takle sykdom uten våre nærmeste. Voksne vil også ha behov for å ha med seg noen inn i vanskelige samtaler og undersøkelser. Dette er det viktig at vi kommuniserer til ungdommene også, sier Kjersti Fløtten i denne episoden av Helhjerta. </itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>11</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">663c7d6b-5a22-4c91-91b8-73c1617e1362</guid>
      <title>Hanna Eng - Patolog med hjerte for obduksjon</title>
      <description><![CDATA[Patologi betyr læren om sykdom. En patolog stiller diagnoser basert på blant annet med mikroskopiske undersøkelser av vevs-og celleprøver fra levende pasienter, eller gjennom obduksjoner av døde pasienter hvor man leter etter dødsårsak. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 7 Dec 2023 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/hanna-maria-patolog-cZUp_zeR</link>
      <enclosure length="52754434" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/9410216b-d0ce-46c6-9e46-b57a8e579c97/audio/10bed9ba-087b-4ac6-a620-4b0ac1d53e17/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Hanna Eng - Patolog med hjerte for obduksjon</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:54:57</itunes:duration>
      <itunes:summary>Patologi betyr læren om sykdom. En patolog stiller diagnoser basert på blant annet med mikroskopiske undersøkelser av vevs-og celleprøver fra levende pasienter, eller gjennom obduksjoner av døde pasienter hvor man leter etter dødsårsak.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Patologi betyr læren om sykdom. En patolog stiller diagnoser basert på blant annet med mikroskopiske undersøkelser av vevs-og celleprøver fra levende pasienter, eller gjennom obduksjoner av døde pasienter hvor man leter etter dødsårsak.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>patologi, obduksjon, hanna engh, helhjerta, heidi skutlaberg wiig</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>10</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">07551f05-82a5-4ae8-ac60-744ac5aa4c10</guid>
      <title>NKVTS – Vi må snakke om traumer! - Silje Mørup Ormhaug</title>
      <description><![CDATA[Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et ganske unikt senter som prøver å forstå fenomenet vold og traumer fra mange ulike vinkler.  NKVTS hjelper andre til å bli gode hjelpere! 
 
Spørsmål som stilles ved NKVTS er blant andre i hvilken grad pasienten liker terapeuten sin og hvilken betydning denne relasjonen har for behandlingen? Dette kalles den terapeutiske alliansen, og Silje har jobbet med dette spesielt i forhold til barn som har opplevd vold og traumatisk stress. Silje er også opptatt av at vi må tørre å snakke om traumer, og som helsepersonell har vi et mandat til å snakke om dette. Ved å stille spørsmål viser man at man tåler å høre.  
 
Men hva er egentlig et traume, og når er en hendelse potensielt traumatiserende? Og hva gjør at noen er mer robuste til å tåle et traume enn andre?  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 23 Nov 2023 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/silje-ormhaug-vi-ma-snakke-om-traumer-9EIetnts</link>
      <enclosure length="55701464" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/529a50c2-4bf8-4fe8-b943-47abbbfad844/audio/1c494ef0-50fe-4d82-a90e-c0dc452b6750/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>NKVTS – Vi må snakke om traumer! - Silje Mørup Ormhaug</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:58:01</itunes:duration>
      <itunes:summary>Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et ganske unikt senter som prøver å forstå fenomenet vold og traumer fra mange ulike vinkler.  NKVTS hjelper andre til å bli gode hjelpere! 
 
Spørsmål som stilles ved NKVTS er blant andre i hvilken grad pasienten liker terapeuten sin og hvilken betydning denne relasjonen har for behandlingen? Dette kalles den terapeutiske alliansen, og Silje har jobbet med dette spesielt i forhold til barn som har opplevd vold og traumatisk stress. Silje er også opptatt av at vi må tørre å snakke om traumer, og som helsepersonell har vi et mandat til å snakke om dette. Ved å stille spørsmål viser man at man tåler å høre.  
 
Men hva er egentlig et traume, og når er en hendelse potensielt traumatiserende? Og hva gjør at noen er mer robuste til å tåle et traume enn andre? </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et ganske unikt senter som prøver å forstå fenomenet vold og traumer fra mange ulike vinkler.  NKVTS hjelper andre til å bli gode hjelpere! 
 
Spørsmål som stilles ved NKVTS er blant andre i hvilken grad pasienten liker terapeuten sin og hvilken betydning denne relasjonen har for behandlingen? Dette kalles den terapeutiske alliansen, og Silje har jobbet med dette spesielt i forhold til barn som har opplevd vold og traumatisk stress. Silje er også opptatt av at vi må tørre å snakke om traumer, og som helsepersonell har vi et mandat til å snakke om dette. Ved å stille spørsmål viser man at man tåler å høre.  
 
Men hva er egentlig et traume, og når er en hendelse potensielt traumatiserende? Og hva gjør at noen er mer robuste til å tåle et traume enn andre? </itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>10</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">99278bca-6eed-4482-8064-74eee4e6bb48</guid>
      <title>Merete Korsmo - Har du et spiseproblem eller har du en spiseforstyrrelse?</title>
      <description><![CDATA[Felles for alle spiseforstyrrelser er at det handler om en smerte og en sårbarhet i livet. Mat kan brukes for å regulere følelser på ulikt vis i et forsøk på å håndtere denne smerten. De aller fleste pasienter med en spiseforstyrrelser er normalvektige, og det er de færreste som passer inn i bildet av den syltynne jenta som ikke vil ta til seg mat. 

Men hva er egentlig et spiseproblem eller en spiseforstyrrelse, og hvor mye må man spise for at man blir en overspiser? Dette, og mye mer, får du vite mer om i denne episoden av Helhjerta, hvor en av Norges første kliniske ernæringsfysiologer, Merete Korsmo, er gjest.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 9 Nov 2023 06:18:06 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/merete-korsmo-har-du-et-spiseproblem-eller-har-du-en-spiseforstyrrelse-pr6VKDbx</link>
      <enclosure length="65914297" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/38bccfc7-fb52-4917-adbc-0a03a37018ff/audio/cfe9ef15-54a7-4297-a730-e4f36def76d6/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Merete Korsmo - Har du et spiseproblem eller har du en spiseforstyrrelse?</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:08:39</itunes:duration>
      <itunes:summary>Felles for alle spiseforstyrrelser er at det handler om en smerte og en sårbarhet i livet. Mat kan brukes for å regulere følelser på ulikt vis i et forsøk på å håndtere denne smerten. De aller fleste pasienter med en spiseforstyrrelser er normalvektige, og det er de færreste som passer inn i bildet av den syltynne jenta som ikke vil ta til seg mat. 

Men hva er egentlig et spiseproblem eller en spiseforstyrrelse, og hvor mye må man spise for at man blir en overspiser? Dette, og mye mer, får du vite mer om i denne episoden av Helhjerta, hvor en av Norges første kliniske ernæringsfysiologer, Merete Korsmo, er gjest. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Felles for alle spiseforstyrrelser er at det handler om en smerte og en sårbarhet i livet. Mat kan brukes for å regulere følelser på ulikt vis i et forsøk på å håndtere denne smerten. De aller fleste pasienter med en spiseforstyrrelser er normalvektige, og det er de færreste som passer inn i bildet av den syltynne jenta som ikke vil ta til seg mat. 

Men hva er egentlig et spiseproblem eller en spiseforstyrrelse, og hvor mye må man spise for at man blir en overspiser? Dette, og mye mer, får du vite mer om i denne episoden av Helhjerta, hvor en av Norges første kliniske ernæringsfysiologer, Merete Korsmo, er gjest. </itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>10</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">c03f9eeb-f929-4294-b05a-d6bee5bf5455</guid>
      <title>Sykepleiere fra sengepost: Hvorfor bli ved din lest!</title>
      <description><![CDATA[Som sykepleier får man brukt både hodet og kroppen. På sengepost kan man ofte følge pasienter over tid, og man blir godt kjent både med pasienten og pårørende. Man blir invitert inn i en annen persons liv, og får en mulighet til å komme andre mennesker veldig nær. Dette er et privilegium. Og kjedelig blir det ikke! Alle pasienter er ulike, og har ulike behov, selv om de i utgangspunktet kan ha samme diagnose. Ved å være på en sengepost over tid får man også muligheten til å bli “ekspert” på eget fagfelt, som gir en god mestringsfølelse. Og – noe av det viktigste på en sengepost er et godt arbeidsmiljø, noe alle de tre gjestene i Helhjerta er enige om at de har. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 26 Oct 2023 11:38:31 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/sykepleiere-fra-sengepost-hvorfor-bli-ved-din-lest-CKZ6_B53</link>
      <enclosure length="53271031" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/41b2b1ed-6a26-4a29-9cd2-7fa7ee2c1f26/audio/aedaab45-2d89-45d7-a95c-a87f97bc0355/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Sykepleiere fra sengepost: Hvorfor bli ved din lest!</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:55:29</itunes:duration>
      <itunes:summary>Som sykepleier får man brukt både hodet og kroppen. På sengepost kan man ofte følge pasienter over tid, og man blir godt kjent både med pasienten og pårørende. Man blir invitert inn i en annen persons liv, og får en mulighet til å komme andre mennesker veldig nær. Dette er et privilegium. Og kjedelig blir det ikke! Alle pasienter er ulike, og har ulike behov, selv om de i utgangspunktet kan ha samme diagnose. Ved å være på en sengepost over tid får man også muligheten til å bli “ekspert” på eget fagfelt, som gir en god mestringsfølelse. Og – noe av det viktigste på en sengepost er et godt arbeidsmiljø, noe alle de tre gjestene i Helhjerta er enige om at de har.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Som sykepleier får man brukt både hodet og kroppen. På sengepost kan man ofte følge pasienter over tid, og man blir godt kjent både med pasienten og pårørende. Man blir invitert inn i en annen persons liv, og får en mulighet til å komme andre mennesker veldig nær. Dette er et privilegium. Og kjedelig blir det ikke! Alle pasienter er ulike, og har ulike behov, selv om de i utgangspunktet kan ha samme diagnose. Ved å være på en sengepost over tid får man også muligheten til å bli “ekspert” på eget fagfelt, som gir en god mestringsfølelse. Og – noe av det viktigste på en sengepost er et godt arbeidsmiljø, noe alle de tre gjestene i Helhjerta er enige om at de har.</itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>10</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">5a339ae3-f67a-4487-a16d-132f88c53116</guid>
      <title>Torbjørn Olsen - Flyplassprest og kretsmester i smalltalk</title>
      <description><![CDATA[Torbjørn Olsen er Norges eneste flyplassprest. Han har 22 millioner mennesker og 13000 ansatte i “sin menighet”. Jobbhverdagen handler mye om beredskap og mye om krisehåndtering. Du skal forberede deg på den store krisen imens du håndterer de små, forteller Torbjørn. Og - man må være god på google translate. Et godt råd han fikk fra den forrige flyplasspresten på Gardermoen var å gå sakte! Ikke se travel ut. Prester lever av synlighet og tilgjengelighet, og skal ikke være en hemmelig tjeneste. Torbjørn stortrives i jobben, og blir fortsatt imponert av å se hvilken ekstrem kraft og evne mennesker har til å komme seg videre, når livet gynger og knaker i sammenføyningene. 

Hør om flyplassprestens spennende arbeidshverdag, og om hans nye hjelper; flyplasshunden, i denne episoden av Helhjerta.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 12 Oct 2023 05:53:04 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/flyplassprest-og-kretsmester-i-smalltalk-_VW3MeW1</link>
      <enclosure length="71180164" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/706dbdac-1aee-478a-9dc6-475236d117af/audio/2cbdb661-2e2c-406b-bc5e-b97bb93a74ca/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Torbjørn Olsen - Flyplassprest og kretsmester i smalltalk</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:14:08</itunes:duration>
      <itunes:summary>Torbjørn Olsen er Norges eneste flyplassprest. Han har 22 millioner mennesker og 13000 ansatte i “sin menighet”. Jobbhverdagen handler mye om beredskap og mye om krisehåndtering. Du skal forberede deg på den store krisen imens du håndterer de små, forteller Torbjørn. Og - man må være god på google translate. Et godt råd han fikk fra den forrige flyplasspresten på Gardermoen var å gå sakte! Ikke se travel ut. Prester lever av synlighet og tilgjengelighet, og skal ikke være en hemmelig tjeneste. Torbjørn stortrives i jobben, og blir fortsatt imponert av å se hvilken ekstrem kraft og evne mennesker har til å komme seg videre, når livet gynger og knaker i sammenføyningene. 

Hør om flyplassprestens spennende arbeidshverdag, og om hans nye hjelper; flyplasshunden, i denne episoden av Helhjerta. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Torbjørn Olsen er Norges eneste flyplassprest. Han har 22 millioner mennesker og 13000 ansatte i “sin menighet”. Jobbhverdagen handler mye om beredskap og mye om krisehåndtering. Du skal forberede deg på den store krisen imens du håndterer de små, forteller Torbjørn. Og - man må være god på google translate. Et godt råd han fikk fra den forrige flyplasspresten på Gardermoen var å gå sakte! Ikke se travel ut. Prester lever av synlighet og tilgjengelighet, og skal ikke være en hemmelig tjeneste. Torbjørn stortrives i jobben, og blir fortsatt imponert av å se hvilken ekstrem kraft og evne mennesker har til å komme seg videre, når livet gynger og knaker i sammenføyningene. 

Hør om flyplassprestens spennende arbeidshverdag, og om hans nye hjelper; flyplasshunden, i denne episoden av Helhjerta. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>gardemoen, flyplassprest, lufthavnprest</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>10</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">e3e2acfa-7a2b-455c-ac13-e6a3439293ff</guid>
      <title>Vi må styrke pasientene til å hjelpe seg selv - John William Glad</title>
      <description><![CDATA[John William Glad er leder for Klinisk etikk-komité (KEK) ved Ahus og ønsker å være med på å stimulere til etisk refleksjon i klinikken. Som medlem av KEK må man påta seg rollen som djevelens advokat, altså være ekstra påpasselig og kritisk i prosessen, slik at vi er trygge på at hver stein er snudd. Derfor er det også viktig at komiteen er tverrfaglig sammensatt. Som medlem av KEK må man være åpen for å endre mening, eller i det minste tenke en gang til igjennom hva man egentlig mener om denne problemstillingen. Det kan oppleves som et stort ansvar å sitte i KEK, men komiteen skal være en diskusjons- og drøftingspartner. Den endelige beslutningen må klinikeren ta. 

 

John William Glad er opptatt av at vi må styrke pasientens kapasitet til å kunne hjelpe seg selv. Pasientene kan oppleve at de blir mistet av syne, de sees ikke i en kontekst, og det subjektive blir borte. Vi må ikke alltid presentere en løsning for pasienten, men lytte til hva pasienten har på hjertet, sier John William. Og et godt råd vi kan ta med oss på veien er: Vær interessert i pasientens historie. Be dem fortelle. Vær nysgjerrig.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 28 Sep 2023 07:59:10 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/john-william-glad-CWIXT9TO</link>
      <enclosure length="64924569" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/4c641592-06d3-4656-b451-9adfec1e1e6d/audio/d45ba016-f6ed-4c5a-8ee4-fa0b2b2716fb/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Vi må styrke pasientene til å hjelpe seg selv - John William Glad</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:07:37</itunes:duration>
      <itunes:summary>John William Glad er leder for Klinisk etikk-komité (KEK) ved Ahus og ønsker å være med på å stimulere til etisk refleksjon i klinikken. Som medlem av KEK må man påta seg rollen som djevelens advokat, altså være ekstra påpasselig og kritisk i prosessen, slik at vi er trygge på at hver stein er snudd. Derfor er det også viktig at komiteen er tverrfaglig sammensatt. Som medlem av KEK må man være åpen for å endre mening, eller i det minste tenke en gang til igjennom hva man egentlig mener om denne problemstillingen. Det kan oppleves som et stort ansvar å sitte i KEK, men komiteen skal være en diskusjons- og drøftingspartner. Den endelige beslutningen må klinikeren ta. 

 

John William Glad er opptatt av at vi må styrke pasientens kapasitet til å kunne hjelpe seg selv. Pasientene kan oppleve at de blir mistet av syne, de sees ikke i en kontekst, og det subjektive blir borte. Vi må ikke alltid presentere en løsning for pasienten, men lytte til hva pasienten har på hjertet, sier John William. Og et godt råd vi kan ta med oss på veien er: Vær interessert i pasientens historie. Be dem fortelle. Vær nysgjerrig. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>John William Glad er leder for Klinisk etikk-komité (KEK) ved Ahus og ønsker å være med på å stimulere til etisk refleksjon i klinikken. Som medlem av KEK må man påta seg rollen som djevelens advokat, altså være ekstra påpasselig og kritisk i prosessen, slik at vi er trygge på at hver stein er snudd. Derfor er det også viktig at komiteen er tverrfaglig sammensatt. Som medlem av KEK må man være åpen for å endre mening, eller i det minste tenke en gang til igjennom hva man egentlig mener om denne problemstillingen. Det kan oppleves som et stort ansvar å sitte i KEK, men komiteen skal være en diskusjons- og drøftingspartner. Den endelige beslutningen må klinikeren ta. 

 

John William Glad er opptatt av at vi må styrke pasientens kapasitet til å kunne hjelpe seg selv. Pasientene kan oppleve at de blir mistet av syne, de sees ikke i en kontekst, og det subjektive blir borte. Vi må ikke alltid presentere en løsning for pasienten, men lytte til hva pasienten har på hjertet, sier John William. Og et godt råd vi kan ta med oss på veien er: Vær interessert i pasientens historie. Be dem fortelle. Vær nysgjerrig. </itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>10</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">361a46df-536f-42b3-9d64-220f8daf57c0</guid>
      <title>Hvem skal gjøre hva i helsetjenesten? - Ellen Brodin og Lasse Johan Thue</title>
      <description><![CDATA[Hematologi er et stort fag innen medisin, og det er det mange ulike prosedyrer som skal gjøres i den kliniske undersøkelsen av pasienten. Gjestene i denne episoden av Helhjerta er opptatt av å tenke annerledes om oppgavedeling med fokus på hva som er det beste for pasienten. 

Lasse Johan Thue er avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) som er en videreutdanning med fokus på bredden i sykepleiefaget. Han utfører mange oppgaver på Hematologisk avdeling som tradisjonelt har blitt utført av leger. Vi må legge bort hva som tradisjonelt tilhører hvilken yrkesgruppe, sier Lasse Johan. 
Overlege Ellen Brodin ved Hematologisk avdeling er veldig glad for å ha en avansert klinisk sykepleier i avdelingen. Profesjonskamp kan handle om usikkerhet. Får man god trening og god veiledning kan en sykepleier bli like god som en lege i spesifikke prosedyrer og konsultasjoner, sier hun.      
]]></description>
      <pubDate>Thu, 14 Sep 2023 04:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/hvem-skal-gjre-hva-i-helsetjenesten-ZFcuMYI7</link>
      <enclosure length="74228759" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/c7764f73-80ea-4c80-a850-d3b31651480a/audio/70f303c6-e9d9-4fd3-a234-43d1047abea4/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Hvem skal gjøre hva i helsetjenesten? - Ellen Brodin og Lasse Johan Thue</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:17:19</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hematologi er et stort fag innen medisin, og det er det mange ulike prosedyrer som skal gjøres i den kliniske undersøkelsen av pasienten. Gjestene i denne episoden av Helhjerta er opptatt av å tenke annerledes om oppgavedeling med fokus på hva som er det beste for pasienten. 

Lasse Johan Thue er avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) som er en videreutdanning med fokus på bredden i sykepleiefaget. Han utfører mange oppgaver på Hematologisk avdeling som tradisjonelt har blitt utført av leger. Vi må legge bort hva som tradisjonelt tilhører hvilken yrkesgruppe, sier Lasse Johan. 
Overlege Ellen Brodin ved Hematologisk avdeling er veldig glad for å ha en avansert klinisk sykepleier i avdelingen. Profesjonskamp kan handle om usikkerhet. Får man god trening og god veiledning kan en sykepleier bli like god som en lege i spesifikke prosedyrer og konsultasjoner, sier hun.     </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hematologi er et stort fag innen medisin, og det er det mange ulike prosedyrer som skal gjøres i den kliniske undersøkelsen av pasienten. Gjestene i denne episoden av Helhjerta er opptatt av å tenke annerledes om oppgavedeling med fokus på hva som er det beste for pasienten. 

Lasse Johan Thue er avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) som er en videreutdanning med fokus på bredden i sykepleiefaget. Han utfører mange oppgaver på Hematologisk avdeling som tradisjonelt har blitt utført av leger. Vi må legge bort hva som tradisjonelt tilhører hvilken yrkesgruppe, sier Lasse Johan. 
Overlege Ellen Brodin ved Hematologisk avdeling er veldig glad for å ha en avansert klinisk sykepleier i avdelingen. Profesjonskamp kan handle om usikkerhet. Får man god trening og god veiledning kan en sykepleier bli like god som en lege i spesifikke prosedyrer og konsultasjoner, sier hun.     </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>oppgavedeling i helsetjenesten, hva er best for pasienten, oppgavedeling</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>10</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">10ea17b7-6541-4ad1-863c-dea9f8c90d78</guid>
      <title>Hvordan beskytte seg selv? - Jorun Johannessen Tandberg</title>
      <description><![CDATA[Hvordan kan man finne mental hvile? Og hvordan kan man sove godt? 
Tilstedeværelse er et nøkkelord, og hvordan kan man klare å være tilstede? Her er kropp og pust viktig. Sett ned farten, er et godt råd fra Jorun. Hvordan kan man slappe av mentalt? Det kan hjelpe å sortere, å rydde rundt seg kan også hjelpe å rydde mentalt.  Hvordan kan man oppdage sitt eget beste? Hvorfor er det så viktig å snakke pent til seg selv og om seg selv? 
I møte med pasienter som sliter er et ofte de små tingene som kan få stor betydning. Da Jorun selv ble syk, kom de forløsende ordene fra en hjelpepleier hun møtte da hun ble innlagt; det kunne vært meg.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 31 Aug 2023 08:52:36 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/hvordan-beskytte-seg-selv-oLWvVp7D</link>
      <enclosure length="64518313" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/39e6f3bd-2167-4322-ac26-4610fde65d83/audio/c4c1a8e9-596d-4fd4-a1b5-2eaa9fd5276e/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Hvordan beskytte seg selv? - Jorun Johannessen Tandberg</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:07:12</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hvordan kan man finne mental hvile? Og hvordan kan man sove godt? 
Tilstedeværelse er et nøkkelord, og hvordan kan man klare å være tilstede? Her er kropp og pust viktig. Sett ned farten, er et godt råd fra Jorun. Hvordan kan man slappe av mentalt? Det kan hjelpe å sortere, å rydde rundt seg kan også hjelpe å rydde mentalt.  Hvordan kan man oppdage sitt eget beste? Hvorfor er det så viktig å snakke pent til seg selv og om seg selv? 
I møte med pasienter som sliter er et ofte de små tingene som kan få stor betydning. Da Jorun selv ble syk, kom de forløsende ordene fra en hjelpepleier hun møtte da hun ble innlagt; det kunne vært meg. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hvordan kan man finne mental hvile? Og hvordan kan man sove godt? 
Tilstedeværelse er et nøkkelord, og hvordan kan man klare å være tilstede? Her er kropp og pust viktig. Sett ned farten, er et godt råd fra Jorun. Hvordan kan man slappe av mentalt? Det kan hjelpe å sortere, å rydde rundt seg kan også hjelpe å rydde mentalt.  Hvordan kan man oppdage sitt eget beste? Hvorfor er det så viktig å snakke pent til seg selv og om seg selv? 
I møte med pasienter som sliter er et ofte de små tingene som kan få stor betydning. Da Jorun selv ble syk, kom de forløsende ordene fra en hjelpepleier hun møtte da hun ble innlagt; det kunne vært meg. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>det kunne vært meg, tilstedeværelse, mental hvile</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>10</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">cdfb5f4d-88fe-4a90-82e2-680c2afb36b9</guid>
      <title>Staying alive i akuttmottaket - Fredrik Wennerstrøm</title>
      <description><![CDATA[11% av Norges befolkning tilhører Ahus sitt opptaksområde. Dette gjenspeiles i det trykket man tidvis kan oppleve i sykehusets akuttmottak. Pasientene kommer fra legevakt, fastlege, med ambulanse eller rett “fra gata”. Felles for dem alle er at de ofte er veldig redde og mange av dem er også veldig syke. Her har Fredrik jobbet i mange år og han synes fortsatt at akuttmedisin er kjempegøy! 

Fredrik er opptatt av at uansett hvor travelt man har det, må man ta seg tid hilse på pasientene, ønske dem velkommen og formidle at de er ivaretatt. Dette er helt vesentlig for at pasienten skal føle seg trygge. Men i et akuttmottak er det også viktig at helsepersonell tar vare på seg selv.  Hør Fredriks fortelle om sin spennende arbeidsplass i denne episoden av Helhjerta!  
]]></description>
      <pubDate>Fri, 18 Aug 2023 06:55:12 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/staying-alive-i-akuttmottaket-fredrik-wennerstrm-_PDrg2oW</link>
      <enclosure length="57889062" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/ce3dbca4-fae7-4f6d-9253-46fee220d7f9/audio/a37891a8-94c8-47a9-a1a3-5cc842f2cc99/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Staying alive i akuttmottaket - Fredrik Wennerstrøm</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:00:18</itunes:duration>
      <itunes:summary>11% av Norges befolkning tilhører Ahus sitt opptaksområde. Dette gjenspeiles i det trykket man tidvis kan oppleve i sykehusets akuttmottak. Pasientene kommer fra legevakt, fastlege, med ambulanse eller rett “fra gata”. Felles for dem alle er at de ofte er veldig redde og mange av dem er også veldig syke. Her har Fredrik jobbet i mange år og han synes fortsatt at akuttmedisin er kjempegøy! 

Fredrik er opptatt av at uansett hvor travelt man har det, må man ta seg tid hilse på pasientene, ønske dem velkommen og formidle at de er ivaretatt. Dette er helt vesentlig for at pasienten skal føle seg trygge. Men i et akuttmottak er det også viktig at helsepersonell tar vare på seg selv.  Hør Fredriks fortelle om sin spennende arbeidsplass i denne episoden av Helhjerta! </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>11% av Norges befolkning tilhører Ahus sitt opptaksområde. Dette gjenspeiles i det trykket man tidvis kan oppleve i sykehusets akuttmottak. Pasientene kommer fra legevakt, fastlege, med ambulanse eller rett “fra gata”. Felles for dem alle er at de ofte er veldig redde og mange av dem er også veldig syke. Her har Fredrik jobbet i mange år og han synes fortsatt at akuttmedisin er kjempegøy! 

Fredrik er opptatt av at uansett hvor travelt man har det, må man ta seg tid hilse på pasientene, ønske dem velkommen og formidle at de er ivaretatt. Dette er helt vesentlig for at pasienten skal føle seg trygge. Men i et akuttmottak er det også viktig at helsepersonell tar vare på seg selv.  Hør Fredriks fortelle om sin spennende arbeidsplass i denne episoden av Helhjerta! </itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>10</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">261a5c39-0069-480e-b53e-dd2a25fbd112</guid>
      <title>Vold og trusler mot helsepersonell 2</title>
      <description><![CDATA[Noen ganger kan helsepersonell oppleve at pasienter blir aggressive og voldelige. Helhjerta publiserer denne uken to spennende og lærerike samtaler med innsatsteamet i HSØ og med en leder på en sikkerhetsavdeling som jobber med tematikken om vold og trusler mot helsepersonell. Her vil du høre om forebygging og risikovurdering av vold og trusler, og om hvordan ledere kan hjelpe sine ansatte med å håndtere dette på en god måte både for seg selv og for pasienten 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 22 Jun 2023 06:12:56 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/vold-og-trusler-episode-2-rZ4kaDxn</link>
      <enclosure length="53140628" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/1cf8fb7f-8a13-454c-9ed7-ceb643de6a82/audio/8144c528-6bc4-45f5-b393-043902fcd0ad/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Vold og trusler mot helsepersonell 2</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:55:21</itunes:duration>
      <itunes:summary>Noen ganger kan helsepersonell oppleve at pasienter blir aggressive og voldelige. Helhjerta publiserer denne uken to spennende og lærerike samtaler med innsatsteamet i HSØ og med en leder på en sikkerhetsavdeling som jobber med tematikken om vold og trusler mot helsepersonell. Her vil du høre om forebygging og risikovurdering av vold og trusler, og om hvordan ledere kan hjelpe sine ansatte med å håndtere dette på en god måte både for seg selv og for pasienten</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Noen ganger kan helsepersonell oppleve at pasienter blir aggressive og voldelige. Helhjerta publiserer denne uken to spennende og lærerike samtaler med innsatsteamet i HSØ og med en leder på en sikkerhetsavdeling som jobber med tematikken om vold og trusler mot helsepersonell. Her vil du høre om forebygging og risikovurdering av vold og trusler, og om hvordan ledere kan hjelpe sine ansatte med å håndtere dette på en god måte både for seg selv og for pasienten</itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>13</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">3abcc6d4-dd24-45af-9d72-8f618b13b1fd</guid>
      <title>Vold og trusler mot helsepersonell 1</title>
      <description><![CDATA[Noen ganger kan helsepersonell oppleve at pasienter blir aggressive og voldelige. Helhjerta publiserer denne uken to spennende og lærerike samtaler med innsatsteamet i HSØ og med en leder på en sikkerhetsavdeling som jobber med tematikken om vold og trusler mot helsepersonell. Her vil du høre om forebygging og risikovurdering av vold og trusler, og om hvordan ledere kan hjelpe sine ansatte med å håndtere dette på en god måte både for seg selv og for pasienten.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 22 Jun 2023 06:12:13 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/vold-og-trusler-episode-1-gj8qD1kd</link>
      <enclosure length="67408083" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/72d0f5d1-03f8-4b44-a863-0af3c4dbd459/audio/4c074dae-89f1-42c2-b9d0-274484307743/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Vold og trusler mot helsepersonell 1</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:10:12</itunes:duration>
      <itunes:summary>Noen ganger kan helsepersonell oppleve at pasienter blir aggressive og voldelige. Helhjerta publiserer denne uken to spennende og lærerike samtaler med innsatsteamet i HSØ og med en leder på en sikkerhetsavdeling som jobber med tematikken om vold og trusler mot helsepersonell. Her vil du høre om forebygging og risikovurdering av vold og trusler, og om hvordan ledere kan hjelpe sine ansatte med å håndtere dette på en god måte både for seg selv og for pasienten.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Noen ganger kan helsepersonell oppleve at pasienter blir aggressive og voldelige. Helhjerta publiserer denne uken to spennende og lærerike samtaler med innsatsteamet i HSØ og med en leder på en sikkerhetsavdeling som jobber med tematikken om vold og trusler mot helsepersonell. Her vil du høre om forebygging og risikovurdering av vold og trusler, og om hvordan ledere kan hjelpe sine ansatte med å håndtere dette på en god måte både for seg selv og for pasienten.  </itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>12</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">dcb38109-33dd-4e62-a991-dacadd60689d</guid>
      <title>Om kompetansevurdering og den nye LIS-ordningen</title>
      <description><![CDATA[I denne episoden av Helhjerta får du innsikt i den nye utdanningsplanen til leger i spesialisering (LIS). Den nye ordningen har større fokus på at legene er under utdanning og at kompetansen skal vurderes underveis. Dette innebærer en endring også for overlegene som skal ta imot LIS-legene og som nå må sette av mer tid til å formelt vurdere kompetansen til den enkelte. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 8 Jun 2023 06:38:03 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/om-kompetansevurdering-og-den-nye-lis-ordningen-mxc2wD12</link>
      <enclosure length="65184122" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/09dbcf57-0de3-471b-ab4a-5b787fbb2a1a/audio/e5d27e8f-0436-44af-ac66-e4e2724c1f96/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Om kompetansevurdering og den nye LIS-ordningen</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:07:53</itunes:duration>
      <itunes:summary>I denne episoden av Helhjerta får du innsikt i den nye utdanningsplanen til leger i spesialisering (LIS). Den nye ordningen har større fokus på at legene er under utdanning og at kompetansen skal vurderes underveis. Dette innebærer en endring også for overlegene som skal ta imot LIS-legene og som nå må sette av mer tid til å formelt vurdere kompetansen til den enkelte.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>I denne episoden av Helhjerta får du innsikt i den nye utdanningsplanen til leger i spesialisering (LIS). Den nye ordningen har større fokus på at legene er under utdanning og at kompetansen skal vurderes underveis. Dette innebærer en endring også for overlegene som skal ta imot LIS-legene og som nå må sette av mer tid til å formelt vurdere kompetansen til den enkelte.</itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>11</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">0922656d-c3a8-4f18-b6c2-b3efc5142cf4</guid>
      <title>Aldring, helse og psykiske lidelser</title>
      <description><![CDATA[Det er håpløst å tilby psykoterapi til en person over 50 år, sa Freud i sin tid, og ifølge alderspsykiater Eivind Aakhus har denne myten fått leve lenge.  Det ironiske er, sier han, at selv om den eldre pasienten er storforbrukere av helsehjelp, er denne gruppen underrepresentert som pasientgruppe innen psykiatrien. Hvorfor er det slik? Psykiske lidelser kan fort bli sett på som en forventet del av det å bli eldre. Dette er alderisme eller aldersdiskriminering, sier Eivind. Og resultatet er at de eldre ikke får den hjelpen de trenger.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 25 May 2023 09:11:18 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/aldring-helse-og-psykiske-lidelser-xOIFdeQQ</link>
      <enclosure length="61113617" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/7a8f434a-5baa-44c0-896b-51f3ff11310b/audio/e13905c6-9f60-472b-af9f-0c61f66a723f/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Aldring, helse og psykiske lidelser</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:03:39</itunes:duration>
      <itunes:summary>Det er håpløst å tilby psykoterapi til en person over 50 år, sa Freud i sin tid, og ifølge alderspsykiater Eivind Aakhus har denne myten fått leve lenge.  Det ironiske er, sier han, at selv om den eldre pasienten er storforbrukere av helsehjelp, er denne gruppen underrepresentert som pasientgruppe innen psykiatrien. Hvorfor er det slik? Psykiske lidelser kan fort bli sett på som en forventet del av det å bli eldre. Dette er alderisme eller aldersdiskriminering, sier Eivind. Og resultatet er at de eldre ikke får den hjelpen de trenger. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Det er håpløst å tilby psykoterapi til en person over 50 år, sa Freud i sin tid, og ifølge alderspsykiater Eivind Aakhus har denne myten fått leve lenge.  Det ironiske er, sier han, at selv om den eldre pasienten er storforbrukere av helsehjelp, er denne gruppen underrepresentert som pasientgruppe innen psykiatrien. Hvorfor er det slik? Psykiske lidelser kan fort bli sett på som en forventet del av det å bli eldre. Dette er alderisme eller aldersdiskriminering, sier Eivind. Og resultatet er at de eldre ikke får den hjelpen de trenger. </itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">db3a4472-89be-4a65-b2c1-cab029ffaf3b</guid>
      <title>Vi trenger flere blodgivere! - Antje og Dorthe fra blodbanken</title>
      <description><![CDATA[Vil du spandere en halvliter til blodbanken? På 12 minutter kan du være med på å redde tre liv. Men - på tross av stort behov og tidvis mangel på blod, er det mange kriterier som må være oppfylt.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 11 May 2023 04:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/vi-trenger-flere-blodgivere-antje-og-dorthe-fra-blodbanken-5lXLPaLP</link>
      <enclosure length="53137284" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/2e5b4cb8-bea8-425c-9758-76d50f37176f/audio/7c612f1b-928b-4d75-af55-fc8c2a7a0133/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Vi trenger flere blodgivere! - Antje og Dorthe fra blodbanken</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:55:21</itunes:duration>
      <itunes:summary>Vil du spandere en halvliter til blodbanken? På 12 minutter kan du være med på å redde tre liv. Men - på tross av stort behov og tidvis mangel på blod, er det mange kriterier som må være oppfylt. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Vil du spandere en halvliter til blodbanken? På 12 minutter kan du være med på å redde tre liv. Men - på tross av stort behov og tidvis mangel på blod, er det mange kriterier som må være oppfylt. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>blodgiver, redde liv, blodbanken</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">7f40602d-c674-4fc8-b2d6-6389811e6807</guid>
      <title>Den tyngste mila - da Erling og Inger-Lise Jevne mistet det mest dyrebare av alt</title>
      <description><![CDATA[Inger-Lise Sæterbakken Jevne har opplevd marerittet. Hun og mannen Erling Jevne mistet sin sønn Erich Iver på fire og et halvt år. Han døde i en trafikkulykke rett nedenfor gården, og Inger-Lise kan fortsatt huske skriket fra veien.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 27 Apr 2023 07:01:12 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/den-tyngste-mila-da-erling-og-inger-lise-jevne-mistet-det-mest-dyrebare-av-alt-8vOKrse8</link>
      <enclosure length="59195603" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/f39c3238-84e2-4bd1-84ca-c7c39a76b9c3/audio/0e5adb06-d724-42b8-bfa6-f83209f3f6d5/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Den tyngste mila - da Erling og Inger-Lise Jevne mistet det mest dyrebare av alt</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:01:39</itunes:duration>
      <itunes:summary>Inger-Lise Sæterbakken Jevne har opplevd marerittet. Hun og mannen Erling Jevne mistet sin sønn Erich Iver på fire og et halvt år. Han døde i en trafikkulykke rett nedenfor gården, og Inger-Lise kan fortsatt huske skriket fra veien. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Inger-Lise Sæterbakken Jevne har opplevd marerittet. Hun og mannen Erling Jevne mistet sin sønn Erich Iver på fire og et halvt år. Han døde i en trafikkulykke rett nedenfor gården, og Inger-Lise kan fortsatt huske skriket fra veien. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>erling jevne, miste et barn, inger-lise jevne</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">b93049d6-e329-41b1-8b18-08c000e20b29</guid>
      <title>HR direktør med sans for ledelse - Jan Inge Pettersen</title>
      <description><![CDATA[Hva gjør egentlig en HR-avdeling på et sykehus? Og hvordan er det å lede en HR-avdeling i en bedrift med over 12000 ansatte? Jan Inge Pettersen vet mye om dette. Målet for HR-avdelingen er å legge til rette for at sykehuset skal kunne fungere så bra som mulig, og å være en god sparringspartner for ledere på sykehuset, sier han.  Vi er både en premissleverandør og en støttefunksjon.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 13 Apr 2023 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/hr-direktr-med-sans-for-ledelse-jan-inge-pettersen-YZugjmmz</link>
      <enclosure length="63064651" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/bfd8f7ea-c72b-4fac-8ab7-779b131239a6/audio/8360c5fa-b7e6-4986-bc58-f6c44fe51134/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>HR direktør med sans for ledelse - Jan Inge Pettersen</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:05:41</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hva gjør egentlig en HR-avdeling på et sykehus? Og hvordan er det å lede en HR-avdeling i en bedrift med over 12000 ansatte? Jan Inge Pettersen vet mye om dette. Målet for HR-avdelingen er å legge til rette for at sykehuset skal kunne fungere så bra som mulig, og å være en god sparringspartner for ledere på sykehuset, sier han.  Vi er både en premissleverandør og en støttefunksjon. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hva gjør egentlig en HR-avdeling på et sykehus? Og hvordan er det å lede en HR-avdeling i en bedrift med over 12000 ansatte? Jan Inge Pettersen vet mye om dette. Målet for HR-avdelingen er å legge til rette for at sykehuset skal kunne fungere så bra som mulig, og å være en god sparringspartner for ledere på sykehuset, sier han.  Vi er både en premissleverandør og en støttefunksjon. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>hr avdeling, organisasjon, jan inge pettersen, lederskolen, hr direktør</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">55769294-9301-437f-8869-f3e8ecd27eaf</guid>
      <title>Med dilla på delirium! - Leiv Otto Wathne</title>
      <description><![CDATA[Verdens deliriumdag markeres 15 mars, og Leiv Otto Wathne sier selv at han har dilla på delirium. Men hva er egentlig delirium, og hvordan kan man vite om pasienten har delirium eller bare er forvirret? Og hva er sammenhengen mellom delirium og demens?  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 16 Mar 2023 10:14:57 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/med-dilla-pa-delirium-leiv-otto-wathne-_AmfFbxM</link>
      <enclosure length="55841480" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/7c0f2008-e23e-4f94-b9f4-5d53736b2c6c/audio/59b228ba-d106-4733-a7fd-090ddedce8f6/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Med dilla på delirium! - Leiv Otto Wathne</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:58:10</itunes:duration>
      <itunes:summary>Verdens deliriumdag markeres 15 mars, og Leiv Otto Wathne sier selv at han har dilla på delirium. Men hva er egentlig delirium, og hvordan kan man vite om pasienten har delirium eller bare er forvirret? Og hva er sammenhengen mellom delirium og demens? </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Verdens deliriumdag markeres 15 mars, og Leiv Otto Wathne sier selv at han har dilla på delirium. Men hva er egentlig delirium, og hvordan kan man vite om pasienten har delirium eller bare er forvirret? Og hva er sammenhengen mellom delirium og demens? </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>forvirret, delirium, leiv otto wathne, helhjerta</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">16009a22-870b-45f2-a34b-d5a3a1a9a6cb</guid>
      <title>Spesialist i akutt- og mottaksmedisin - May-Liss Hatleskog</title>
      <description><![CDATA[]]></description>
      <pubDate>Thu, 2 Mar 2023 11:27:13 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/spesialist-i-akutt-og-mottaksmedisin-may-liss-hatleskog-xZgfIgAh</link>
      <content:encoded><![CDATA[]]></content:encoded>
      <enclosure length="55689761" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/4ad38164-e4d0-4152-b75f-b4497402081e/audio/eec63b39-d1f8-43e7-b1e3-3e192db53732/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Spesialist i akutt- og mottaksmedisin - May-Liss Hatleskog</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:58:00</itunes:duration>
      <itunes:summary>May-Liss Hatleskog gleder seg til å gå på jobb hver dag. I Akuttmottaket må man kunne litt om alt, og man må være gode på å jobbe tverrfaglig. Her vet vi aldri hva som kommer og det er veldig spennende, sier hun. Stikkordene er kompetanse i front og tverrfaglig samarbeid. Jeg har alltid likt å jobbe i team og teamet er helt essensielt i et akuttmottak, sier May-Liss. Hun brenner for kollegastøtte, som er like viktig om hendelsen er stor eller liten. Det er viktig å se kollegaene man har rundt seg, og det er viktig å ta seg tid til hverandre! Vi er gode sammen!</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>May-Liss Hatleskog gleder seg til å gå på jobb hver dag. I Akuttmottaket må man kunne litt om alt, og man må være gode på å jobbe tverrfaglig. Her vet vi aldri hva som kommer og det er veldig spennende, sier hun. Stikkordene er kompetanse i front og tverrfaglig samarbeid. Jeg har alltid likt å jobbe i team og teamet er helt essensielt i et akuttmottak, sier May-Liss. Hun brenner for kollegastøtte, som er like viktig om hendelsen er stor eller liten. Det er viktig å se kollegaene man har rundt seg, og det er viktig å ta seg tid til hverandre! Vi er gode sammen!</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>kompetanse i front, tverrfaglig samarbeid, akuttmottak</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">310ee44f-9a92-45ed-8522-69819150b753</guid>
      <title>Går det an å være født i feil kropp? - Ronny og Lene</title>
      <description><![CDATA[Kjønnsinkongruens hos unge og voksne er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Ronny og Lene har møtt mange mennesker som opplever at kroppen de har ikke stemmer overens med det kjønnet de opplever at de har. Ronny er psykologspesialist i kjønnsinkongruensteamet på BUP Kongsvinger, Ahus, og Lene jobber på Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV). Hun har mange års erfaring med gruppen, men presiserer at hun i denne podkasten kun representerer seg selv og ikke avdelingen eller sykehuset hun jobber ved.  

Lenes råde viktigste råd er: Gjør det som er nødvendig for at du skal kunne være deg. Ronny mener at noe av det viktigste med samtalene er å gi følelsen av tilhørighet og opplevelsen av at de ikke står alene. Mantraet er: Identifiser – aksepter og mestre!  Elsk deg selv og lev livet, sier Ronny, du er elskbar uansett hvordan du er!  
]]></description>
      <pubDate>Wed, 15 Feb 2023 23:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/gar-det-an-a-vre-fdt-i-feil-kropp-ronny-og-lene-ZFIQEsxa</link>
      <enclosure length="56609271" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/caae2dfc-442d-46c5-b446-39e0d8fee480/audio/8559b403-e814-4923-96ff-07cd27c687b0/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Går det an å være født i feil kropp? - Ronny og Lene</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:58:58</itunes:duration>
      <itunes:summary>Kjønnsinkongruens hos unge og voksne er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Ronny og Lene har møtt mange mennesker som opplever at kroppen de har ikke stemmer overens med det kjønnet de opplever at de har. Ronny er psykologspesialist i kjønnsinkongruensteamet på BUP Kongsvinger, Ahus, og Lene jobber på Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV). Hun har mange års erfaring med gruppen, men presiserer at hun i denne podkasten kun representerer seg selv og ikke avdelingen eller sykehuset hun jobber ved.  

Lenes råde viktigste råd er: Gjør det som er nødvendig for at du skal kunne være deg. Ronny mener at noe av det viktigste med samtalene er å gi følelsen av tilhørighet og opplevelsen av at de ikke står alene. Mantraet er: Identifiser – aksepter og mestre!  Elsk deg selv og lev livet, sier Ronny, du er elskbar uansett hvordan du er! </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Kjønnsinkongruens hos unge og voksne er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Ronny og Lene har møtt mange mennesker som opplever at kroppen de har ikke stemmer overens med det kjønnet de opplever at de har. Ronny er psykologspesialist i kjønnsinkongruensteamet på BUP Kongsvinger, Ahus, og Lene jobber på Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV). Hun har mange års erfaring med gruppen, men presiserer at hun i denne podkasten kun representerer seg selv og ikke avdelingen eller sykehuset hun jobber ved.  

Lenes råde viktigste råd er: Gjør det som er nødvendig for at du skal kunne være deg. Ronny mener at noe av det viktigste med samtalene er å gi følelsen av tilhørighet og opplevelsen av at de ikke står alene. Mantraet er: Identifiser – aksepter og mestre!  Elsk deg selv og lev livet, sier Ronny, du er elskbar uansett hvordan du er! </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>kjønnsidentitet, kjønnsinkongruens, fødselskjønn</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">916e4b48-ffaa-491b-9606-240d93bfcf1a</guid>
      <title>Trenger vi å snakke om det? - Ann Synnøve Leithe og Frøydis Sund</title>
      <description><![CDATA[I denne podkastepisoden får du nyttig kunnskap om hva seksuell helse er og hva som er viktig å spørre om når man skal snakke om dette tema - som kan være vanskelig for noen. Vi har fortsatt (minst) tre tabuer det kan være vanskelig å snakke om sier Ann Synnøve: Død, religion og sex!  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 2 Feb 2023 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/ann-synnve-leithe-og-frydis-sund-LWqF0uBm</link>
      <enclosure length="67553115" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/e4cecfd7-f992-44d5-9fa3-18a34a47d1b9/audio/5df61140-2be3-4ec8-b9ab-72b29fdad1db/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Trenger vi å snakke om det? - Ann Synnøve Leithe og Frøydis Sund</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:10:22</itunes:duration>
      <itunes:summary>I denne podkastepisoden får du nyttig kunnskap om hva seksuell helse er og hva som er viktig å spørre om når man skal snakke om dette tema - som kan være vanskelig for noen. Vi har fortsatt (minst) tre tabuer det kan være vanskelig å snakke om sier Ann Synnøve: Død, religion og sex! </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>I denne podkastepisoden får du nyttig kunnskap om hva seksuell helse er og hva som er viktig å spørre om når man skal snakke om dette tema - som kan være vanskelig for noen. Vi har fortsatt (minst) tre tabuer det kan være vanskelig å snakke om sier Ann Synnøve: Død, religion og sex! </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>utviklingshemming, snakk om det, seksuell helse</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">4f513f6d-6c6e-4709-a31d-44d8f60a62c9</guid>
      <title>Cathrine Krøger - Sykepleier, fryktet og snill</title>
      <description><![CDATA[Cathrine Krøger er norsk litteraturkritiker, idehistoriker og sykepleier. Hun ble kåret til Årets litteraturkritiker av Kritikerlaget i 2019. Med både sykepleiermor- og mormor lå nok sykepleieren og ulmet lenge i Cathrine før hun i all hemmelighet startet på sykepleieskolen i en alder av femti år. Der opplevde hun et overraskende stort fokus på akademiseringen av et praktisk yrke. Selv om hun hadde lovet seg selv å ikke ta frem kritikeren i seg under utdanningen ble dette vanskelig å følge.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 19 Jan 2023 08:09:45 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/cathrine-krger-sykepleier-fryktet-og-snill-7Ixfk0Zi</link>
      <enclosure length="53946871" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/7cce0547-9b17-48e4-b23f-b613a05c2eb9/audio/9d475aba-036e-4b19-a2e5-379453a70da2/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Cathrine Krøger - Sykepleier, fryktet og snill</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:56:11</itunes:duration>
      <itunes:summary>Cathrine Krøger er norsk litteraturkritiker, idehistoriker og sykepleier. Hun ble kåret til Årets litteraturkritiker av Kritikerlaget i 2019. Med både sykepleiermor- og mormor lå nok sykepleieren og ulmet lenge i Cathrine før hun i all hemmelighet startet på sykepleieskolen i en alder av femti år. Der opplevde hun et overraskende stort fokus på akademiseringen av et praktisk yrke. Selv om hun hadde lovet seg selv å ikke ta frem kritikeren i seg under utdanningen ble dette vanskelig å følge.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Cathrine Krøger er norsk litteraturkritiker, idehistoriker og sykepleier. Hun ble kåret til Årets litteraturkritiker av Kritikerlaget i 2019. Med både sykepleiermor- og mormor lå nok sykepleieren og ulmet lenge i Cathrine før hun i all hemmelighet startet på sykepleieskolen i en alder av femti år. Der opplevde hun et overraskende stort fokus på akademiseringen av et praktisk yrke. Selv om hun hadde lovet seg selv å ikke ta frem kritikeren i seg under utdanningen ble dette vanskelig å følge.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, kritiker, litteraturkritiker, cathrine krøger</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">ef7224c7-20ed-4b73-ae6f-edec96475914</guid>
      <title>Retten til å puste - David Instebø Vang</title>
      <description><![CDATA[David er født med Cystisk fibrose. Han har i 23 år kjempet for retten til å puste. Sykdommen fører til at å puste for David, er som å puste igjennom et sugerør. David kan egentlig ikke si så mye om hvordan dette føles, fordi han har aldri kjent på hvordan det er å puste uten cystisk fibrose. Hans råd til seg selv og andre er å komme seg opp om morgenen, dagen blir alltid bedre enn du tror. Og David har virkelig kommet seg opp om morgenen!  
]]></description>
      <pubDate>Fri, 6 Jan 2023 07:44:01 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/retten-til-a-puste-david-insteb-vang-StKt9oyD</link>
      <enclosure length="59521193" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/0d688cab-9ea5-4e38-94b8-2e46f307f033/audio/dce349df-7dc7-4453-8bb2-56289a2b6de3/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Retten til å puste - David Instebø Vang</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:02:00</itunes:duration>
      <itunes:summary>David er født med Cystisk fibrose. Han har i 23 år kjempet for retten til å puste. Sykdommen fører til at å puste for David, er som å puste igjennom et sugerør. David kan egentlig ikke si så mye om hvordan dette føles, fordi han har aldri kjent på hvordan det er å puste uten cystisk fibrose. Hans råd til seg selv og andre er å komme seg opp om morgenen, dagen blir alltid bedre enn du tror. Og David har virkelig kommet seg opp om morgenen! </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>David er født med Cystisk fibrose. Han har i 23 år kjempet for retten til å puste. Sykdommen fører til at å puste for David, er som å puste igjennom et sugerør. David kan egentlig ikke si så mye om hvordan dette føles, fordi han har aldri kjent på hvordan det er å puste uten cystisk fibrose. Hans råd til seg selv og andre er å komme seg opp om morgenen, dagen blir alltid bedre enn du tror. Og David har virkelig kommet seg opp om morgenen! </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>cystisk fibrose, medisin, rett til å puste, david instebø vang</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>9</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">949ef0fb-2e7f-4cb2-8fc9-744933255590</guid>
      <title>Om Da Vinci og robotkirurgi - Henrik Aamodt</title>
      <description><![CDATA[Leonardo Da Vinci opererte aldri en pasient, men roboten som nå brukes på Ahus er oppkalt etter den berømte maleren, vitenskapsmannen og multikunstneren. Men kan en robot egentlig overta jobben til kirurgen, og hva skjer når en robot skal operere pasienten? Henrik Aamodt er en av tre robotkirurger på Kar-thoraxkirurgisk avdeling ved Ahus, og forteller at det alltid er en kirurg i enden av en robot - en robot opererer ikke alene. Med roboten får du følelsen av å sitte inni pasienten når du opererer, og det er en følelse det tar litt tid å venne seg til, sier Henrik Aamodt i denne episoden av Helhjerta.  
]]></description>
      <pubDate>Fri, 16 Dec 2022 07:24:11 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/aamodt-DTvMpdY6</link>
      <enclosure length="55156863" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/41dd73a9-95e3-4dbf-b4d7-0f086f3c0829/audio/9ba9d346-7e63-40b9-a462-efe21e89c429/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Om Da Vinci og robotkirurgi - Henrik Aamodt</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:57:27</itunes:duration>
      <itunes:summary>Leonardo Da Vinci opererte aldri en pasient, men roboten som nå brukes på Ahus er oppkalt etter den berømte maleren, vitenskapsmannen og multikunstneren. Men kan en robot egentlig overta jobben til kirurgen, og hva skjer når en robot skal operere pasienten? Henrik Aamodt er en av tre robotkirurger på Kar-thoraxkirurgisk avdeling ved Ahus, og forteller at det alltid er en kirurg i enden av en robot - en robot opererer ikke alene. Med roboten får du følelsen av å sitte inni pasienten når du opererer, og det er en følelse det tar litt tid å venne seg til, sier Henrik Aamodt i denne episoden av Helhjerta. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Leonardo Da Vinci opererte aldri en pasient, men roboten som nå brukes på Ahus er oppkalt etter den berømte maleren, vitenskapsmannen og multikunstneren. Men kan en robot egentlig overta jobben til kirurgen, og hva skjer når en robot skal operere pasienten? Henrik Aamodt er en av tre robotkirurger på Kar-thoraxkirurgisk avdeling ved Ahus, og forteller at det alltid er en kirurg i enden av en robot - en robot opererer ikke alene. Med roboten får du følelsen av å sitte inni pasienten når du opererer, og det er en følelse det tar litt tid å venne seg til, sier Henrik Aamodt i denne episoden av Helhjerta. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>leonardo da vinci, robotkirurgi, henrik aamodt</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>8</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">0398e284-8dfd-44ad-a322-a37f82c7c3b5</guid>
      <title>En støttepilar til fosterhjem - Vi er sammen om oppgaven!  - Grete Findahl</title>
      <description><![CDATA[Hør Grete Findahl snakke om hvordan man kan åpne hjertet sitt og gi kjærlighet til barn som man ikke vet om blir værende og om hvordan Støttepilar jobber for nettopp å støtte familier som opplever oppgave som forsterfamilie som utfordrende.  Hun har selv vært fosterbarn og mener at denne realkompetansen kommer godt med i arbeidshverdagen som leder for Støttepilar, et veiledningsteam som skal hjelpe fosterfamilier og forhindre at barn og unge må flytte. 
]]></description>
      <pubDate>Wed, 30 Nov 2022 09:20:33 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/en-stttepilar-til-fosterhjem-vi-er-sammen-om-oppgaven-grete-findahl-NnxwH5fw</link>
      <enclosure length="58893418" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/e6e1f9e8-8f05-4295-8204-829ef40f6479/audio/1130834f-8f08-4de6-acf0-5a9440776efa/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>En støttepilar til fosterhjem - Vi er sammen om oppgaven!  - Grete Findahl</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:01:20</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hør Grete Findahl snakke om hvordan man kan åpne hjertet sitt og gi kjærlighet til barn som man ikke vet om blir værende og om hvordan Støttepilar jobber for nettopp å støtte familier som opplever oppgave som forsterfamilie som utfordrende.  Hun har selv vært fosterbarn og mener at denne realkompetansen kommer godt med i arbeidshverdagen som leder for Støttepilar, et veiledningsteam som skal hjelpe fosterfamilier og forhindre at barn og unge må flytte.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hør Grete Findahl snakke om hvordan man kan åpne hjertet sitt og gi kjærlighet til barn som man ikke vet om blir værende og om hvordan Støttepilar jobber for nettopp å støtte familier som opplever oppgave som forsterfamilie som utfordrende.  Hun har selv vært fosterbarn og mener at denne realkompetansen kommer godt med i arbeidshverdagen som leder for Støttepilar, et veiledningsteam som skal hjelpe fosterfamilier og forhindre at barn og unge må flytte.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>grete findahl, støttepilar, fosterhjem, helhjerta, forsterbarn</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>8</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">d0352588-b3e7-4714-832e-59970dc7c0ad</guid>
      <title>Live podkast med Rigmor Galtung</title>
      <description><![CDATA[Hun er norsk skuespiller og komiker og er kanskje mest kjent for sine imitasjoner blant andre av Gro Harlem Brundtland. Hun har en bipolar lidelse og har vært innlagt flere ganger på grunn av depresjon. Hun har nylig gjennomgått kreftbehandling og med helseangst på toppen av det hele kan man forstå at livet tidvis har vært krevende. 
Hvordan er det å være pasient og hva er forskjellen på å være pasient på en psykiatrisk avdeling og en somatisk avdeling?  
Jeg er ikke bipolar, og jeg er heller ikke kreft, sier Rigmor.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 17 Nov 2022 16:17:26 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/live-podkast-med-rigmor-galtung-B9xHv3DN</link>
      <enclosure length="40618411" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/599a22d3-a678-42c7-94a3-c23bd44e7df7/audio/000059ad-acbe-48d7-8442-115ad82ad18d/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Live podkast med Rigmor Galtung</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:42:15</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hun er norsk skuespiller og komiker og er kanskje mest kjent for sine imitasjoner blant andre av Gro Harlem Brundtland. Hun har en bipolar lidelse og har vært innlagt flere ganger på grunn av depresjon. Hun har nylig gjennomgått kreftbehandling og med helseangst på toppen av det hele kan man forstå at livet tidvis har vært krevende. 
Hvordan er det å være pasient og hva er forskjellen på å være pasient på en psykiatrisk avdeling og en somatisk avdeling?  
Jeg er ikke bipolar, og jeg er heller ikke kreft, sier Rigmor.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hun er norsk skuespiller og komiker og er kanskje mest kjent for sine imitasjoner blant andre av Gro Harlem Brundtland. Hun har en bipolar lidelse og har vært innlagt flere ganger på grunn av depresjon. Hun har nylig gjennomgått kreftbehandling og med helseangst på toppen av det hele kan man forstå at livet tidvis har vært krevende. 
Hvordan er det å være pasient og hva er forskjellen på å være pasient på en psykiatrisk avdeling og en somatisk avdeling?  
Jeg er ikke bipolar, og jeg er heller ikke kreft, sier Rigmor.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>rigmor galtung, kreft, bipolar, depresjon</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>8</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">29bec38a-cd07-497f-98c3-e21b6e98f3ce</guid>
      <title>Fra psykisk uhelse til sjaman i eget liv - Ann-Peggy Hjerte Nordberg</title>
      <description><![CDATA[<p>For Ann-Peggy er psykisk uhelse en hjertesak. Psykisk uhelse beskriver hun som at livet blir for krevende, og at man mister balansen. Ann-Peggy er opptatt av at vår viktigste fremtidsressurs er de unge. Vi må snakke om det viktige, vi må lytte og vi må våge å møte alle ungdommene på ulikt vis ut ifra hvem de er. Hvordan kan man gjenvinne balansen og hvordan møter man ungdom i krise?</p><p>Hun forteller også om hvordan det er å være mor til fem barn, hvor et av barna tok livet av seg når han var i begynnelsen av tyveårene. Hun snakker om omgivelsessykdommer og om hvordan man plukker opp bitene etter å ha opplevd den store katastrofen.</p>
]]></description>
      <pubDate>Thu, 3 Nov 2022 08:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/fra-psykisk-uhelse-til-sjaman-i-eget-liv-ann-peggy-hjerte-nordberg-t77c_Aok</link>
      <content:encoded><![CDATA[<p>For Ann-Peggy er psykisk uhelse en hjertesak. Psykisk uhelse beskriver hun som at livet blir for krevende, og at man mister balansen. Ann-Peggy er opptatt av at vår viktigste fremtidsressurs er de unge. Vi må snakke om det viktige, vi må lytte og vi må våge å møte alle ungdommene på ulikt vis ut ifra hvem de er. Hvordan kan man gjenvinne balansen og hvordan møter man ungdom i krise?</p><p>Hun forteller også om hvordan det er å være mor til fem barn, hvor et av barna tok livet av seg når han var i begynnelsen av tyveårene. Hun snakker om omgivelsessykdommer og om hvordan man plukker opp bitene etter å ha opplevd den store katastrofen.</p>
]]></content:encoded>
      <enclosure length="57241226" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/965a55f8-be8b-4227-bd01-9145bc32858d/audio/becd700d-2188-415c-a29e-791661bf60b0/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Fra psykisk uhelse til sjaman i eget liv - Ann-Peggy Hjerte Nordberg</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:59:37</itunes:duration>
      <itunes:summary></itunes:summary>
      <itunes:subtitle></itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sjaman, ungdommer, psykisk uhelse, miste balansen, omgivelsessykdommer</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>8</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">e3beddf4-9e45-48df-855f-33b8f53f94d2</guid>
      <title>Dag Werner Larsen- Sykepleier på London pub under skytingen</title>
      <description><![CDATA[På tross av noen år med litt avstand til en praktisk hverdag, slo sykepleierinstinktet inn da han plutselig befant seg midt i dramaet under terroren på London pub. En mann falt om rett ved siden av han etter å ha blitt skutt i hodet. Han handlet raskt og instinktivt. Nettopp det at han kunne handle som sykepleier, reddet han fra større posttraumatiske traumer, mener han selv. 
 
Han jobber i dag som nestleder i NSF Viken og er svært engasjert i sykepleierens rolle og arbeidsvilkår. Han er også opptatt av at vi som samfunn må fokusere mer på forebyggende helse. Hva betyr det for vår psykiske helse å oppleve utenforskap og ekskludering? Selv kom han ut av skapet som 14 åring, og det viktigste av alt sier han, er at vi må tåle oss selv slik at vi kan tåle andre!  
]]></description>
      <pubDate>Fri, 21 Oct 2022 07:19:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/dag-werner-larsen-sykepleier-pa-london-pub-under-skytingen-E9djf3gM</link>
      <enclosure length="55899159" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/f64a8aa0-9dda-48a7-a75b-59f455ee612e/audio/835ae0ae-1591-46bc-be7c-46083c429801/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Dag Werner Larsen- Sykepleier på London pub under skytingen</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:58:13</itunes:duration>
      <itunes:summary>På tross av noen år med litt avstand til en praktisk hverdag, slo sykepleierinstinktet inn da han plutselig befant seg midt i dramaet under terroren på London pub. En mann falt om rett ved siden av han etter å ha blitt skutt i hodet. Han handlet raskt og instinktivt. Nettopp det at han kunne handle som sykepleier, reddet han fra større posttraumatiske traumer, mener han selv. 
 
Han jobber i dag som nestleder i NSF Viken og er svært engasjert i sykepleierens rolle og arbeidsvilkår. Han er også opptatt av at vi som samfunn må fokusere mer på forebyggende helse. Hva betyr det for vår psykiske helse å oppleve utenforskap og ekskludering? Selv kom han ut av skapet som 14 åring, og det viktigste av alt sier han, er at vi må tåle oss selv slik at vi kan tåle andre! </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>På tross av noen år med litt avstand til en praktisk hverdag, slo sykepleierinstinktet inn da han plutselig befant seg midt i dramaet under terroren på London pub. En mann falt om rett ved siden av han etter å ha blitt skutt i hodet. Han handlet raskt og instinktivt. Nettopp det at han kunne handle som sykepleier, reddet han fra større posttraumatiske traumer, mener han selv. 
 
Han jobber i dag som nestleder i NSF Viken og er svært engasjert i sykepleierens rolle og arbeidsvilkår. Han er også opptatt av at vi som samfunn må fokusere mer på forebyggende helse. Hva betyr det for vår psykiske helse å oppleve utenforskap og ekskludering? Selv kom han ut av skapet som 14 åring, og det viktigste av alt sier han, er at vi må tåle oss selv slik at vi kan tåle andre! </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, dag werner larsen, oslo, london pub, skyting på london pub</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>8</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">865a6ce1-6661-41ff-9e48-2e2786357f8b</guid>
      <title>Hvordan ta vare på seg selv når man tar var på andre? - Terje Lund-Sandal</title>
      <description><![CDATA[For å ta vare på seg selv som helsearbeider må man holde foten på bremsen, og behandle jobben som en jobb. Det handler om å sette grenser og av og til rett og slett gi litt mer faen, sier Terje Lund-Sandal. Han mener at for å klare å stå i yrket over tid, kan det være lurt å holde litt avstand og å ikke gjøre seg selv for viktig. Terje er en engasjert psykiatrisk sykepleier, driver med amatørteater og har et eget band, og drivkraften er hele tiden å få til endring og forbedring.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 6 Oct 2022 04:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/hvordan-ta-vare-pa-seg-selv-nar-man-tar-var-pa-andre-terje-lund-sandal-PkAORpby</link>
      <enclosure length="79999502" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/4b72341c-053d-4f9c-bee3-ee4598d651d3/audio/42f2c1d2-a83f-48d2-9970-217037863eea/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Hvordan ta vare på seg selv når man tar var på andre? - Terje Lund-Sandal</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:23:16</itunes:duration>
      <itunes:summary>For å ta vare på seg selv som helsearbeider må man holde foten på bremsen, og behandle jobben som en jobb. Det handler om å sette grenser og av og til rett og slett gi litt mer faen, sier Terje Lund-Sandal. Han mener at for å klare å stå i yrket over tid, kan det være lurt å holde litt avstand og å ikke gjøre seg selv for viktig. Terje er en engasjert psykiatrisk sykepleier, driver med amatørteater og har et eget band, og drivkraften er hele tiden å få til endring og forbedring.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>For å ta vare på seg selv som helsearbeider må man holde foten på bremsen, og behandle jobben som en jobb. Det handler om å sette grenser og av og til rett og slett gi litt mer faen, sier Terje Lund-Sandal. Han mener at for å klare å stå i yrket over tid, kan det være lurt å holde litt avstand og å ikke gjøre seg selv for viktig. Terje er en engasjert psykiatrisk sykepleier, driver med amatørteater og har et eget band, og drivkraften er hele tiden å få til endring og forbedring.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>endring, psykiatri, psykiatrisk sykepleier, forbedring, terje lund-sandal</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>8</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">d92cd2ee-2f38-49da-ad0b-f9052276b277</guid>
      <title>Det finnes viktigere ting i livet enn å unngå døden - Marte Mellingsæter</title>
      <description><![CDATA[Marte Mellingsæter var i oppveksten mer glad i bøker enn i mennesker, men opplevde en tillitt og kontakt med pasientene som hadde stor innvirkning på henne. Hun er spesialist på den eldre pasienten, og hun synes at vi altfor ofte snakker alder ned.  

Med økt alder kan det være vanskelig å gjøre det samme som før. Dette kan gi en opplevelse av sorg, men skal ikke gi en opplevelse av skam. Hun mener man må se mennesket bak alderen, og ha fokus på livskvalitet snarere enn livslengde.  
Det finnes viktigere ting i livet enn å unngå døden, sier Marte.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 22 Sep 2022 09:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/marte-mellingster-r_xsa0KR</link>
      <enclosure length="61949624" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/aa0c33a8-ffd7-4cc8-92ff-2ef40a4d6386/audio/00c3a4ca-8e08-40d0-a2a0-b2ae0b7d589a/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Det finnes viktigere ting i livet enn å unngå døden - Marte Mellingsæter</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:04:28</itunes:duration>
      <itunes:summary>Marte Mellingsæter var i oppveksten mer glad i bøker enn i mennesker, men opplevde en tillitt og kontakt med pasientene som hadde stor innvirkning på henne. Hun er spesialist på den eldre pasienten, og hun synes at vi altfor ofte snakker alder ned.  

Med økt alder kan det være vanskelig å gjøre det samme som før. Dette kan gi en opplevelse av sorg, men skal ikke gi en opplevelse av skam. Hun mener man må se mennesket bak alderen, og ha fokus på livskvalitet snarere enn livslengde.  
Det finnes viktigere ting i livet enn å unngå døden, sier Marte.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Marte Mellingsæter var i oppveksten mer glad i bøker enn i mennesker, men opplevde en tillitt og kontakt med pasientene som hadde stor innvirkning på henne. Hun er spesialist på den eldre pasienten, og hun synes at vi altfor ofte snakker alder ned.  

Med økt alder kan det være vanskelig å gjøre det samme som før. Dette kan gi en opplevelse av sorg, men skal ikke gi en opplevelse av skam. Hun mener man må se mennesket bak alderen, og ha fokus på livskvalitet snarere enn livslengde.  
Det finnes viktigere ting i livet enn å unngå døden, sier Marte.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>marte mellingsøter, den eldre pasienten, geriatri</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>8</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">df96334b-8437-4aab-9924-940d74424a85</guid>
      <title>Ingen leder alene - Sylvi Vullum</title>
      <description><![CDATA[Sylvi Vyllum ledet Intensivavdelingen under pandemien og fikk prisen som årets sykepleierleder i NSF Viken for måten hun gjorde dette på. Hennes evne til å gå foran og til å motivere og å se de ansatte, ble trukket frem i begrunnelsen for at hun fikk den gjeve prisen. Selv er Sylvi opptatt av at ingen leder alene. Ledelse er et teamarbeid og teamet på intensiv gjorde en heidundrende innsats i denne perioden, sier hun. 

“Vi skal heller ikke undervurdere bruk av humor i krevende tider, samtidig som man må tørre å ta beslutninger - også de upopulære. “  
]]></description>
      <pubDate>Fri, 9 Sep 2022 09:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/ingen-leder-alene-sylvi-vullum-AB5ZtIMn</link>
      <enclosure length="54629611" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/438ed4fc-69f6-497d-8ea4-751a4d119c3d/audio/4976f879-e574-4125-8181-560e4af69c18/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Ingen leder alene - Sylvi Vullum</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:56:51</itunes:duration>
      <itunes:summary>Sylvi Vyllum ledet Intensivavdelingen under pandemien og fikk prisen som årets sykepleierleder i NSF Viken for måten hun gjorde dette på. Hennes evne til å gå foran og til å motivere og å se de ansatte, ble trukket frem i begrunnelsen for at hun fikk den gjeve prisen. Selv er Sylvi opptatt av at ingen leder alene. Ledelse er et teamarbeid og teamet på intensiv gjorde en heidundrende innsats i denne perioden, sier hun. 

“Vi skal heller ikke undervurdere bruk av humor i krevende tider, samtidig som man må tørre å ta beslutninger - også de upopulære. “ </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Sylvi Vyllum ledet Intensivavdelingen under pandemien og fikk prisen som årets sykepleierleder i NSF Viken for måten hun gjorde dette på. Hennes evne til å gå foran og til å motivere og å se de ansatte, ble trukket frem i begrunnelsen for at hun fikk den gjeve prisen. Selv er Sylvi opptatt av at ingen leder alene. Ledelse er et teamarbeid og teamet på intensiv gjorde en heidundrende innsats i denne perioden, sier hun. 

“Vi skal heller ikke undervurdere bruk av humor i krevende tider, samtidig som man må tørre å ta beslutninger - også de upopulære. “ </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>pandemi, ledererfaring, årets sykepleieleder, intensivsykeplier, intensivavdeling</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>8</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">35ff64b2-5357-44bb-9710-d5ee2d807974</guid>
      <title>Vi er med – fra fødsel til død! - Elvis og Håvard - Portørtjenesten</title>
      <description><![CDATA[Portørtjenesten er kjent for å ha et veldig godt arbeidsmiljø, hvor portører fra 20 til 70 år trives ekstremt godt i jobben sin. Det er så mange hyggelige menneskemøter, sier Elvis, og det er mye latter og varme. Og er det en ting Håvard og Elvis er enige om er det at noe av forklaringen nok er at det ikke er noe som heter “bare” en portør.  
Her er vi stolte av jobben vår, sier Elvis!  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 25 Aug 2022 22:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/vi-er-med-fra-fdsel-til-dd-elvis-og-havard-portrtjenesten-pRU7JBvL</link>
      <enclosure length="61018200" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/07f2291c-f8d4-4713-bdcf-7adcfe409a71/audio/3b6b51be-a0f4-476a-b8ae-5c8069c24e67/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Vi er med – fra fødsel til død! - Elvis og Håvard - Portørtjenesten</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:03:30</itunes:duration>
      <itunes:summary>Portørtjenesten er kjent for å ha et veldig godt arbeidsmiljø, hvor portører fra 20 til 70 år trives ekstremt godt i jobben sin. Det er så mange hyggelige menneskemøter, sier Elvis, og det er mye latter og varme. Og er det en ting Håvard og Elvis er enige om er det at noe av forklaringen nok er at det ikke er noe som heter “bare” en portør.  
Her er vi stolte av jobben vår, sier Elvis! </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Portørtjenesten er kjent for å ha et veldig godt arbeidsmiljø, hvor portører fra 20 til 70 år trives ekstremt godt i jobben sin. Det er så mange hyggelige menneskemøter, sier Elvis, og det er mye latter og varme. Og er det en ting Håvard og Elvis er enige om er det at noe av forklaringen nok er at det ikke er noe som heter “bare” en portør.  
Her er vi stolte av jobben vår, sier Elvis! </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>portørtjenesten, elvis, ahus, heidi skutlaberg wiig, håvard</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>8</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">94386d78-07e3-4e8c-a75b-51307d71e381</guid>
      <title>Fra kreft til kraft! - Kreftsykepleieren som ble kreftsyk - Veronica Lindholm</title>
      <description><![CDATA[Veronica var kreftsykepleieren som ble kreftsyk, og som forventet av seg selv at hun skulle takle dette bedre enn de fleste. Istedet kjente hun på skam over at det tok tid før hun skjønte at hun hadde symptomer som kunne være kreft, og over at hun ble så dårlig av cellegiften. “Jeg burde jo være rustet til å tåle dette jeg som kan så mye om både kreftsykdom og cellegift!” 

“Som kreftsykepleier og kreftsyk kan man både alt for mye og alt for lite på en gang!” sier Veronica.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 11 Aug 2022 09:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/fra-kreft-til-kraft-kreftsykepleieren-som-ble-kreftsyk-veronica-lindholm-flY_GyAy</link>
      <enclosure length="48261927" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/0ef287df-240e-4bc9-8ec2-74028951f316/audio/6c59a1b7-fe17-4817-b1f8-18d8e02e6e47/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Fra kreft til kraft! - Kreftsykepleieren som ble kreftsyk - Veronica Lindholm</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:50:12</itunes:duration>
      <itunes:summary>Veronica var kreftsykepleieren som ble kreftsyk, og som forventet av seg selv at hun skulle takle dette bedre enn de fleste. Istedet kjente hun på skam over at det tok tid før hun skjønte at hun hadde symptomer som kunne være kreft, og over at hun ble så dårlig av cellegiften. “Jeg burde jo være rustet til å tåle dette jeg som kan så mye om både kreftsykdom og cellegift!” 

“Som kreftsykepleier og kreftsyk kan man både alt for mye og alt for lite på en gang!” sier Veronica.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Veronica var kreftsykepleieren som ble kreftsyk, og som forventet av seg selv at hun skulle takle dette bedre enn de fleste. Istedet kjente hun på skam over at det tok tid før hun skjønte at hun hadde symptomer som kunne være kreft, og over at hun ble så dårlig av cellegiften. “Jeg burde jo være rustet til å tåle dette jeg som kan så mye om både kreftsykdom og cellegift!” 

“Som kreftsykepleier og kreftsyk kan man både alt for mye og alt for lite på en gang!” sier Veronica.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>veronica lindholm, kreft, kreftsykepleier, heidi skutlaberg wiig, kreftsyk</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>8</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">6697c5d0-3e59-44bf-abac-6c0331e3c38f</guid>
      <title>Lars Erik Lund - Den deprimerte konserndirektøren</title>
      <description><![CDATA[Hvordan er det å våkne med en konstant følelse av nedstemthet, meningsløshet og håpløshet, og så skulle gå på jobb som konserndirektør i Norges største firma, og om å ha jobben som den beste medisin. 

Lars Erik Lund klarte ikke å holde det hemmelig lenger, det måtte ut. Han valgte til å skrive en kronikk om det og responsen har vært overveldende. Det var på en måte ikke et valg om å være åpen, sier Lars Erik Lund, det ble til slutt uunngåelig.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 23 Jun 2022 04:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/lars-erik-lund-4T050n1C</link>
      <enclosure length="106112318" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/19356f81-c13a-4989-b571-a7406a0dc02f/audio/696e8b36-1dae-4a29-9a23-d7b0af1c5ad8/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Lars Erik Lund - Den deprimerte konserndirektøren</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:13:46</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hvordan er det å våkne med en konstant følelse av nedstemthet, meningsløshet og håpløshet, og så skulle gå på jobb som konserndirektør i Norges største firma, og om å ha jobben som den beste medisin. 

Lars Erik Lund klarte ikke å holde det hemmelig lenger, det måtte ut. Han valgte til å skrive en kronikk om det og responsen har vært overveldende. Det var på en måte ikke et valg om å være åpen, sier Lars Erik Lund, det ble til slutt uunngåelig.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hvordan er det å våkne med en konstant følelse av nedstemthet, meningsløshet og håpløshet, og så skulle gå på jobb som konserndirektør i Norges største firma, og om å ha jobben som den beste medisin. 

Lars Erik Lund klarte ikke å holde det hemmelig lenger, det måtte ut. Han valgte til å skrive en kronikk om det og responsen har vært overveldende. Det var på en måte ikke et valg om å være åpen, sier Lars Erik Lund, det ble til slutt uunngåelig.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>lars erik lund, bedrøvelighet</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>14</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">84804b2d-24c5-42d5-b9ae-4c3f789d41cd</guid>
      <title>Mormor Molly - Et langsomt farvel - Sindre Nordengen</title>
      <description><![CDATA[Sindres mormor var Sindres aller nærmeste. Da hun fikk demens var det Sindre som tok seg av henne, først hjemme, senere på sykehjemmene hvor hun bodde.  
Hva er viktig for pårørende til en sykehjemspasient som har demens, og hvordan kan det legges til rette for at beboerne blir sett som mennesker med egne historier og ikke bare nok en beboer med demens?   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 9 Jun 2022 04:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/mormor-molly-et-langsomt-farvel-sindre-nordengen-uhhW1HJy</link>
      <enclosure length="151142400" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/26ae41da-1062-469e-bea9-c700eedd5ed0/audio/f3049bfd-16d4-4b3f-bb7c-e26e14e999c8/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Mormor Molly - Et langsomt farvel - Sindre Nordengen</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:02:58</itunes:duration>
      <itunes:summary>Sindres mormor var Sindres aller nærmeste. Da hun fikk demens var det Sindre som tok seg av henne, først hjemme, senere på sykehjemmene hvor hun bodde.  
Hva er viktig for pårørende til en sykehjemspasient som har demens, og hvordan kan det legges til rette for at beboerne blir sett som mennesker med egne historier og ikke bare nok en beboer med demens?  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Sindres mormor var Sindres aller nærmeste. Da hun fikk demens var det Sindre som tok seg av henne, først hjemme, senere på sykehjemmene hvor hun bodde.  
Hva er viktig for pårørende til en sykehjemspasient som har demens, og hvordan kan det legges til rette for at beboerne blir sett som mennesker med egne historier og ikke bare nok en beboer med demens?  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>demens, pårørende, sykehjem, sindre nordengen, helhjerta, heidi skutlaberg wiig</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>13</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">6ce993ef-ce7f-4f6c-8c4d-182dabbd4f71</guid>
      <title>Dette er en historie om håp - Gerd Kvale</title>
      <description><![CDATA[Time Magazine kåret henne til en av de 50 mest innflytelsesrike kvinnene i verden innen helse. Det er ikke hver dag at norsk psykiatri blir eksportvare, sier bergenseren om kåringen.  
I denne podkastepisoden får du høre professor og klinisk psykolog Gerd Kvale fortelle om behandlingen av tvangslidelser (OCD) som store deler av verden nå ønsker å ta i bruk.  I løpet av fire sammenhengende dager skal pasientene bli fri fra sin tvangslidelse og mer eller mindre få livet sitt tilbake.   
]]></description>
      <pubDate>Fri, 27 May 2022 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/dette-er-en-historie-om-hap-gerd-kvale-Fc0iI5t_</link>
      <enclosure length="62412635" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/dc993ffd-3689-40db-ab0a-b82977c87714/audio/8cb75429-1141-4e36-9201-a9381f4e0bfb/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Dette er en historie om håp - Gerd Kvale</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:05:01</itunes:duration>
      <itunes:summary>Time Magazine kåret henne til en av de 50 mest innflytelsesrike kvinnene i verden innen helse. Det er ikke hver dag at norsk psykiatri blir eksportvare, sier bergenseren om kåringen.  
I denne podkastepisoden får du høre professor og klinisk psykolog Gerd Kvale fortelle om behandlingen av tvangslidelser (OCD) som store deler av verden nå ønsker å ta i bruk.  I løpet av fire sammenhengende dager skal pasientene bli fri fra sin tvangslidelse og mer eller mindre få livet sitt tilbake.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Time Magazine kåret henne til en av de 50 mest innflytelsesrike kvinnene i verden innen helse. Det er ikke hver dag at norsk psykiatri blir eksportvare, sier bergenseren om kåringen.  
I denne podkastepisoden får du høre professor og klinisk psykolog Gerd Kvale fortelle om behandlingen av tvangslidelser (OCD) som store deler av verden nå ønsker å ta i bruk.  I løpet av fire sammenhengende dager skal pasientene bli fri fra sin tvangslidelse og mer eller mindre få livet sitt tilbake.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>ocd, psykiatri, time magazine, gerd kvale, heidi skutlaberg wiig</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>12</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">e4a241fd-244c-497d-b037-9095fd8d97c8</guid>
      <title>Når hodet halter - Jan Schwenke</title>
      <description><![CDATA[Jan var reklame-tegner og hobbymusiker og levde det gode liv i en familie med to voksne og tre barn, da han ble rammet av slag. “Plutselig ble vi en voksen og fire barn i familien” forteller Jan om tiden etter slaget. Hvordan samler man sammen bitene, og hvordan takler man at bitene ikke lenger blir til den samme personen som man var før slaget rammet?  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 12 May 2022 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/jan-schwenke-89NoHRCf</link>
      <enclosure length="164880000" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/f70fd0c7-560a-44af-8ced-7881e8fa7e66/audio/499f26a4-7f00-4823-9882-70c5a87046df/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Når hodet halter - Jan Schwenke</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:08:42</itunes:duration>
      <itunes:summary>Jan var reklame-tegner og hobbymusiker og levde det gode liv i en familie med to voksne og tre barn, da han ble rammet av slag. “Plutselig ble vi en voksen og fire barn i familien” forteller Jan om tiden etter slaget. Hvordan samler man sammen bitene, og hvordan takler man at bitene ikke lenger blir til den samme personen som man var før slaget rammet? </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Jan var reklame-tegner og hobbymusiker og levde det gode liv i en familie med to voksne og tre barn, da han ble rammet av slag. “Plutselig ble vi en voksen og fire barn i familien” forteller Jan om tiden etter slaget. Hvordan samler man sammen bitene, og hvordan takler man at bitene ikke lenger blir til den samme personen som man var før slaget rammet? </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>samle bitene, jan schwenke, heidi skutlaberg wiig, når hodet halter, å få slag, hvordan komme tilbake etter slag</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>true</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>11</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">a189d5d3-c5a7-4f37-8e95-9b6c4d9fa97b</guid>
      <title>Snakk mindre, si mer - Anne-Lise Kristensen</title>
      <description><![CDATA[For mange er ikke Anne-Lise Kristensen Pasient- og brukerombud, hun er Pasient- og brukerombudet! Etter mer enn 12 år i tjenesten som pasientens talerør og advokat, er hun fortsatt like engasjert. Hvor henter hun engasjementet fra og hvordan kan hun være så uredd i møte med Helseministre og helsebyråkrater, og ikke minst i møte med det enkelte behandlingssted? 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 28 Apr 2022 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/snakk-mindre-si-mer-anne-lise-kristensen-tdU_LeWO</link>
      <enclosure length="63479545" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/1e91841a-2bdf-43c3-9fc8-574ebd72db5c/audio/edf583c6-9589-4eb5-99d3-5f8fd77ab1a6/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Snakk mindre, si mer - Anne-Lise Kristensen</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:06:06</itunes:duration>
      <itunes:summary>For mange er ikke Anne-Lise Kristensen Pasient- og brukerombud, hun er Pasient- og brukerombudet! Etter mer enn 12 år i tjenesten som pasientens talerør og advokat, er hun fortsatt like engasjert. Hvor henter hun engasjementet fra og hvordan kan hun være så uredd i møte med Helseministre og helsebyråkrater, og ikke minst i møte med det enkelte behandlingssted?</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>For mange er ikke Anne-Lise Kristensen Pasient- og brukerombud, hun er Pasient- og brukerombudet! Etter mer enn 12 år i tjenesten som pasientens talerør og advokat, er hun fortsatt like engasjert. Hvor henter hun engasjementet fra og hvordan kan hun være så uredd i møte med Helseministre og helsebyråkrater, og ikke minst i møte med det enkelte behandlingssted?</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>uredd, anne-lise kristensen, pasientens talerør, engasjement, pasient og brukerombud, helhjerta, heidi skutlaberg wiig</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">ff27fa6c-c411-416d-8b69-9f4569772c0b</guid>
      <title>Å få slag - mestring og styrken i vennlighet - Hilde Rønningen</title>
      <description><![CDATA[Hilde Rønningen har i mange år jobbet med slagpasienter og slutter aldri å bli imponert over hvilke krefter som finnes i mennesker som opplever alvorlig sykdom. I de senere årene har hun også lært mye om bekymringsmestring, og deler gladelig av sin kunnskap om hvordan vi alle kan håndtere våre store og små bekymringer på en bedre måte. Hva er forskjellen på frykt og bekymring? Hvorfor bekymrer vi oss og hvordan kan jeg bekymre meg mindre? I denne episoden av Helhjerta får du nyttige tips til hverdagsbruk, og du får høre mer om hvorfor det er så viktig å være vennlige med hverandre. 
]]></description>
      <pubDate>Tue, 12 Apr 2022 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/a-fa-slag-mestring-og-styrken-i-vennlighet-MJPq7IHG</link>
      <enclosure length="62001363" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/b2b375db-f913-44bd-b112-15a71cde16cf/audio/bb5bef3d-45f9-410c-af4d-5ee8d21a79e1/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Å få slag - mestring og styrken i vennlighet - Hilde Rønningen</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:04:35</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hilde Rønningen har i mange år jobbet med slagpasienter og slutter aldri å bli imponert over hvilke krefter som finnes i mennesker som opplever alvorlig sykdom. I de senere årene har hun også lært mye om bekymringsmestring, og deler gladelig av sin kunnskap om hvordan vi alle kan håndtere våre store og små bekymringer på en bedre måte. Hva er forskjellen på frykt og bekymring? Hvorfor bekymrer vi oss og hvordan kan jeg bekymre meg mindre? I denne episoden av Helhjerta får du nyttige tips til hverdagsbruk, og du får høre mer om hvorfor det er så viktig å være vennlige med hverandre.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hilde Rønningen har i mange år jobbet med slagpasienter og slutter aldri å bli imponert over hvilke krefter som finnes i mennesker som opplever alvorlig sykdom. I de senere årene har hun også lært mye om bekymringsmestring, og deler gladelig av sin kunnskap om hvordan vi alle kan håndtere våre store og små bekymringer på en bedre måte. Hva er forskjellen på frykt og bekymring? Hvorfor bekymrer vi oss og hvordan kan jeg bekymre meg mindre? I denne episoden av Helhjerta får du nyttige tips til hverdagsbruk, og du får høre mer om hvorfor det er så viktig å være vennlige med hverandre.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>mestring, bekymringsmestring, slagpasienter, heidi skutlaberg wiig, å få slag, hilde rønningen</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">d3b5cf67-2422-4c69-a623-26c93d9bc760</guid>
      <title>Barn og unge setter dype spor - Lisa Johanne Fosshaug</title>
      <description><![CDATA[Hva skjer når jeg dør? Og hva skjer etterpå? Barn og unge tør å stille de store spørsmålene! Og de setter dype spor! «Når de ikke lenger setter spor hos oss som jobber med dette, så må vi finne oss en annen jobb!»  Det mener Lisa Johanne Fosshaug som hele sin yrkeskarriere har jobbet med denne pasientgruppen og som fortsatt synes det kan være skummelt når hun skal møte en av sine unge pasienter for første gang.   
]]></description>
      <pubDate>Thu, 31 Mar 2022 04:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/barn-og-unge-setter-dype-spor-lisa-johanne-fosshaug-S6kM47iM</link>
      <enclosure length="54361487" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/6b16c1c6-f826-45b7-9c02-c5396004a185/audio/326bc6df-f56e-47f5-a92d-e2d8448244a0/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Barn og unge setter dype spor - Lisa Johanne Fosshaug</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:56:38</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hva skjer når jeg dør? Og hva skjer etterpå? Barn og unge tør å stille de store spørsmålene! Og de setter dype spor! «Når de ikke lenger setter spor hos oss som jobber med dette, så må vi finne oss en annen jobb!»  Det mener Lisa Johanne Fosshaug som hele sin yrkeskarriere har jobbet med denne pasientgruppen og som fortsatt synes det kan være skummelt når hun skal møte en av sine unge pasienter for første gang.  </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hva skjer når jeg dør? Og hva skjer etterpå? Barn og unge tør å stille de store spørsmålene! Og de setter dype spor! «Når de ikke lenger setter spor hos oss som jobber med dette, så må vi finne oss en annen jobb!»  Det mener Lisa Johanne Fosshaug som hele sin yrkeskarriere har jobbet med denne pasientgruppen og som fortsatt synes det kan være skummelt når hun skal møte en av sine unge pasienter for første gang.  </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>kompetansebroen, lisa johanne fosshaug, hva skjer når jeg dør?, helhjerta, heidi skutlaberg wiig, barn setter dype spor</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">eff03edf-8d0e-4f56-bdc8-f63093d04012</guid>
      <title>Vi er alle mye mer enn det vi ser! - Hege Linnestad og Kristil Haraldstad</title>
      <description><![CDATA[I frykt for å tråkke feil kan vi lett la være å spørre. Vi antar ofte hvordan andre mennesker er ut i fra det vi ser. I denne episoden av Helhjerta møter du Hege Linnestad og Kristil Haraldstad som er opptatt av og jobber med migrasjon og likeverd. De oppfordrer oss til å tørre å være nysgjerrige og å tørre å stille spørsmål når vi møter nye mennesker. Dette kan gi oss mange overraskelser og mye ny kunnskap, og ikke minst, gjøre livet vårt mye mer spennende! 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 17 Mar 2022 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/vi-er-alle-mye-mer-enn-det-vi-ser-hege-linnestad-og-kristil-haraldstad-0yIBKNK_</link>
      <enclosure length="61885170" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/20af3af0-f0af-4efd-9c9a-61a862269e6c/audio/fe75cefd-e563-4b66-9f9a-af4c7931e8d6/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Vi er alle mye mer enn det vi ser! - Hege Linnestad og Kristil Haraldstad</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:04:28</itunes:duration>
      <itunes:summary>I frykt for å tråkke feil kan vi lett la være å spørre. Vi antar ofte hvordan andre mennesker er ut i fra det vi ser. I denne episoden av Helhjerta møter du Hege Linnestad og Kristil Haraldstad som er opptatt av og jobber med migrasjon og likeverd. De oppfordrer oss til å tørre å være nysgjerrige og å tørre å stille spørsmål når vi møter nye mennesker. Dette kan gi oss mange overraskelser og mye ny kunnskap, og ikke minst, gjøre livet vårt mye mer spennende!</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>I frykt for å tråkke feil kan vi lett la være å spørre. Vi antar ofte hvordan andre mennesker er ut i fra det vi ser. I denne episoden av Helhjerta møter du Hege Linnestad og Kristil Haraldstad som er opptatt av og jobber med migrasjon og likeverd. De oppfordrer oss til å tørre å være nysgjerrige og å tørre å stille spørsmål når vi møter nye mennesker. Dette kan gi oss mange overraskelser og mye ny kunnskap, og ikke minst, gjøre livet vårt mye mer spennende!</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>nye mennesker, likeverd, kristil haraldstad, hege linnestad, migrasjon</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">8e55eca2-4ee3-4c01-b562-b6bd129b7e64</guid>
      <title>Jørn Hoel - Jeg var nødt til å gjøre noe med livet mitt</title>
      <description><![CDATA[Er livsstilsendring mulig? Hvorfor er det vanskelig, og hva skal til for å få varige endringer? Kan det være problematisk å bli kåret til Norges mest sexy mann? Og kan en lett gjenkjennelig hes stemme også være til besvær? For de fleste av oss kan det se ut som han har levd drømmen, men var det dette Jørn Hoel drømte om? 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 3 Mar 2022 07:56:49 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/jeg-var-nodt-til-a-gjore-noe-med-livet-mitt-VzQJlFu9</link>
      <enclosure length="79005960" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/1ad81d3d-3fec-4a5f-a1c2-67df65f87aaf/audio/9c84577d-bf23-494e-ad59-ef343c4ccf4d/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Jørn Hoel - Jeg var nødt til å gjøre noe med livet mitt</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:22:18</itunes:duration>
      <itunes:summary>Er livsstilsendring mulig? Hvorfor er det vanskelig, og hva skal til for å få varige endringer? Kan det være problematisk å bli kåret til Norges mest sexy mann? Og kan en lett gjenkjennelig hes stemme også være til besvær? For de fleste av oss kan det se ut som han har levd drømmen, men var det dette Jørn Hoel drømte om?</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Er livsstilsendring mulig? Hvorfor er det vanskelig, og hva skal til for å få varige endringer? Kan det være problematisk å bli kåret til Norges mest sexy mann? Og kan en lett gjenkjennelig hes stemme også være til besvær? For de fleste av oss kan det se ut som han har levd drømmen, men var det dette Jørn Hoel drømte om?</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>norges mest sexy mann, heidi skutlaberg wiig, jørn hoel, 16 ukers helvete</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">59cc16bb-c1cb-4925-bd78-83354f1ec303</guid>
      <title>Transperson, prestekrager og LHBTIQQA</title>
      <description><![CDATA[«I naturens endeløse kompleksitet er det uvanlige akkurat like selvfølgelig som det vanlige.»
Men hva er vanlig og hva er uvanlig? Hva betyr trans og hvordan kan språket vårt gjøre noe med vår følelse av eksistens?
 
Hør Esben Ester fortelle om sine erfaringer med å bane vei for de som kommer etter/for mennesker som lengter etter å uttrykke seg på en annen måte, hvordan hen gikk fra å være en «master of disguise» til å bli Norges fremste representant for transpersoner og hvorfor akkurat hen ble den personen som skulle gjøre dette. «Gud skapte meg i et humoristisk øyeblikk» sier Esben Ester. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 17 Feb 2022 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/transperson-prestekrager-og-lhbtiqqa-ncGfvL8P</link>
      <enclosure length="49847946" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/91e580c9-9763-4c7f-a599-157a38f192e6/audio/96f9ef3d-8e6a-4f00-b5d6-69a5af8e9e44/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Transperson, prestekrager og LHBTIQQA</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:51:55</itunes:duration>
      <itunes:summary>«I naturens endeløse kompleksitet er det uvanlige akkurat like selvfølgelig som det vanlige.»
Men hva er vanlig og hva er uvanlig? Hva betyr trans og hvordan kan språket vårt gjøre noe med vår følelse av eksistens?
 
Hør Esben Ester fortelle om sine erfaringer med å bane vei for de som kommer etter/for mennesker som lengter etter å uttrykke seg på en annen måte, hvordan hen gikk fra å være en «master of disguise» til å bli Norges fremste representant for transpersoner og hvorfor akkurat hen ble den personen som skulle gjøre dette. «Gud skapte meg i et humoristisk øyeblikk» sier Esben Ester.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>«I naturens endeløse kompleksitet er det uvanlige akkurat like selvfølgelig som det vanlige.»
Men hva er vanlig og hva er uvanlig? Hva betyr trans og hvordan kan språket vårt gjøre noe med vår følelse av eksistens?
 
Hør Esben Ester fortelle om sine erfaringer med å bane vei for de som kommer etter/for mennesker som lengter etter å uttrykke seg på en annen måte, hvordan hen gikk fra å være en «master of disguise» til å bli Norges fremste representant for transpersoner og hvorfor akkurat hen ble den personen som skulle gjøre dette. «Gud skapte meg i et humoristisk øyeblikk» sier Esben Ester.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>transperson, esben ester pirelli benestad, lhbtiqqa, heidi skutlaberg wiig, bane vei</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">2ea7bff7-2d75-4ac5-8708-4e8af2c0582b</guid>
      <title>Ranet og voldtatt - Fra hjelpeløs til hjelper</title>
      <description><![CDATA[Kent Are Johansen var en forsiktig og sjenert ung mann. Hjelpeløs og neddopet ble han offer for et overgrep.
«Kenta» reiste seg igjen, tok utdannelse og er snart ferdig som psykiatrisk sykepleier. Han hjelper også andre som har opplevd liknende traumer.
Hør den dramatiske fortellingen om da han ble voldtatt og ranet – og hvordan han har taklet tiden etterpå. Nå kan han av og til tenke at han ikke ville vært opplevelsen foruten. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 3 Feb 2022 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/ranet-og-voldtatt-fra-hjelpels-til-hjelper-LVMnvwbm</link>
      <enclosure length="51169533" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/7a821f96-1adb-4e93-b042-fb149f8b64ab/audio/10a52ffe-1237-438b-b0dd-21ab778378d7/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Ranet og voldtatt - Fra hjelpeløs til hjelper</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:53:18</itunes:duration>
      <itunes:summary>Kent Are Johansen var en forsiktig og sjenert ung mann. Hjelpeløs og neddopet ble han offer for et overgrep.
«Kenta» reiste seg igjen, tok utdannelse og er snart ferdig som psykiatrisk sykepleier. Han hjelper også andre som har opplevd liknende traumer.
Hør den dramatiske fortellingen om da han ble voldtatt og ranet – og hvordan han har taklet tiden etterpå. Nå kan han av og til tenke at han ikke ville vært opplevelsen foruten.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Kent Are Johansen var en forsiktig og sjenert ung mann. Hjelpeløs og neddopet ble han offer for et overgrep.
«Kenta» reiste seg igjen, tok utdannelse og er snart ferdig som psykiatrisk sykepleier. Han hjelper også andre som har opplevd liknende traumer.
Hør den dramatiske fortellingen om da han ble voldtatt og ranet – og hvordan han har taklet tiden etterpå. Nå kan han av og til tenke at han ikke ville vært opplevelsen foruten.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>psykiatri, kent are johansen, voldtatt, heidi skutlaberg wiig, overgrep</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">1a921d7e-8d1e-40d1-ad34-f55c3c7eda36</guid>
      <title>Psykologisk trygghet – en forutsetning for pasientsikkerhet og fornøyde medarbeidere</title>
      <description><![CDATA[Ingen ønsker å fremstå som inkompetente og udugelige! Samtidig vet vi at alle kan gjøre feil, og vi gjør feil - alle sammen! Psykologisk trygghet er en forutsetning for god pasientsikkerhet mener Kari Annette Os, som etter mange år i spesialist- og kommunehelsetjenesten nå jobber i Helsedirektoratet for å spre kunnskap om kvalitetsforbedring. Psykologisk trygghet handler blant annet om viktigheten av å snakke åpent om feil vi gjør, og at det skal være med på øke kvaliteten på våre tjenester gjennom læring i stedet for å utløse sanksjoner. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 20 Jan 2022 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/psykologisk-trygghet-en-forutsetning-for-pasientsikkerhet-og-fornyde-medarbeidere-B8sa0ZJe</link>
      <enclosure length="53151077" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/f8d468a5-cdf6-47f8-87ab-d8194c329835/audio/d9842908-dd5f-49b6-a971-228addbd2d45/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Psykologisk trygghet – en forutsetning for pasientsikkerhet og fornøyde medarbeidere</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:55:22</itunes:duration>
      <itunes:summary>Ingen ønsker å fremstå som inkompetente og udugelige! Samtidig vet vi at alle kan gjøre feil, og vi gjør feil - alle sammen! Psykologisk trygghet er en forutsetning for god pasientsikkerhet mener Kari Annette Os, som etter mange år i spesialist- og kommunehelsetjenesten nå jobber i Helsedirektoratet for å spre kunnskap om kvalitetsforbedring. Psykologisk trygghet handler blant annet om viktigheten av å snakke åpent om feil vi gjør, og at det skal være med på øke kvaliteten på våre tjenester gjennom læring i stedet for å utløse sanksjoner.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Ingen ønsker å fremstå som inkompetente og udugelige! Samtidig vet vi at alle kan gjøre feil, og vi gjør feil - alle sammen! Psykologisk trygghet er en forutsetning for god pasientsikkerhet mener Kari Annette Os, som etter mange år i spesialist- og kommunehelsetjenesten nå jobber i Helsedirektoratet for å spre kunnskap om kvalitetsforbedring. Psykologisk trygghet handler blant annet om viktigheten av å snakke åpent om feil vi gjør, og at det skal være med på øke kvaliteten på våre tjenester gjennom læring i stedet for å utløse sanksjoner.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>medarbeidere, psykologisk trygghet, helsedirektoratet, pasientsikkerhet, kari annette os</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">f7d25112-4eb2-4a6c-9bc4-43de76705329</guid>
      <title>Å evakuere et sykehjem - 1 år siden skredet i Gjerdrum</title>
      <description><![CDATA[May Granly var leder for et sykehjem i Gjerdrum da hun fikk en telefon midt på natten. Det hadde skjedd et ras i nærheten av sykehjemmet og beboerne måtte evakueres så snart som mulig. Hva går gjennom hodet etter å ha mottatt en slik telefon? Og hvor gjør man av beboere på et sykehjem midt på natten midt i jula? Hør May Granly fortelle om sine opplevelser, hvordan de fikk reddet ut alle beboerne og hvordan de i de kommende dagene drev sykehjem på et hotell.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 6 Jan 2022 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/a-evakuere-et-sykehjem-1-ar-siden-skredet-i-gjerdrum-yonfn52Z</link>
      <enclosure length="54127430" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/27411b76-c4f2-4382-89bc-84ce43ee4f45/audio/2b185284-a3ab-41af-bffa-0a3736ebc0e9/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Å evakuere et sykehjem - 1 år siden skredet i Gjerdrum</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:56:23</itunes:duration>
      <itunes:summary>May Granly var leder for et sykehjem i Gjerdrum da hun fikk en telefon midt på natten. Det hadde skjedd et ras i nærheten av sykehjemmet og beboerne måtte evakueres så snart som mulig. Hva går gjennom hodet etter å ha mottatt en slik telefon? Og hvor gjør man av beboere på et sykehjem midt på natten midt i jula? Hør May Granly fortelle om sine opplevelser, hvordan de fikk reddet ut alle beboerne og hvordan de i de kommende dagene drev sykehjem på et hotell. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>May Granly var leder for et sykehjem i Gjerdrum da hun fikk en telefon midt på natten. Det hadde skjedd et ras i nærheten av sykehjemmet og beboerne måtte evakueres så snart som mulig. Hva går gjennom hodet etter å ha mottatt en slik telefon? Og hvor gjør man av beboere på et sykehjem midt på natten midt i jula? Hør May Granly fortelle om sine opplevelser, hvordan de fikk reddet ut alle beboerne og hvordan de i de kommende dagene drev sykehjem på et hotell. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>raset, sykehjem, heidi skutlaberg wiig, gjerdrum, may granli</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">ef70a8c1-f33a-4273-95f2-ef9209e8c110</guid>
      <title>Finnes den vanskelige pasienten?</title>
      <description><![CDATA[Helsepersonell kan møte pasienter som oppleves som vanskelige. Men finnes den vanskelige pasienten, eller finnes pasienten som har det vanskelig?  Og er dette tabu å snakke om? Ikke for Heidi Skutlaberg Wiig og Sidsel Tveiten. Hør den spennende samtalen her. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 16 Dec 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/finnes-den-vanskelige-pasienten-XUpcYh30</link>
      <enclosure length="42828012" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/cf66aa5e-eb5a-4a4f-90ed-0322639c7858/audio/0d07298c-3341-4712-ba8f-a76fbeb0e3b2/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Finnes den vanskelige pasienten?</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:44:36</itunes:duration>
      <itunes:summary>Helsepersonell kan møte pasienter som oppleves som vanskelige. Men finnes den vanskelige pasienten, eller finnes pasienten som har det vanskelig?  Og er dette tabu å snakke om? Ikke for Heidi Skutlaberg Wiig og Sidsel Tveiten. Hør den spennende samtalen her.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Helsepersonell kan møte pasienter som oppleves som vanskelige. Men finnes den vanskelige pasienten, eller finnes pasienten som har det vanskelig?  Og er dette tabu å snakke om? Ikke for Heidi Skutlaberg Wiig og Sidsel Tveiten. Hør den spennende samtalen her.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sidsel tveiten, heidi skutlaberg wiig, live podkast, den vanskelige pasienten</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>7</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">6f22489e-0070-43a5-8716-3adf0fa60422</guid>
      <title>Er det min skyld? - Barn som pårørende i psykisk helsevern</title>
      <description><![CDATA[Hvordan er det for barn å vokse opp med en psykisk syk forelder? Og hvordan kan vi møte dem? Det vet Grete noe om, for moren hennes var alvorlig psykisk syk. Etter hvert ble dagens gjest selv en fagperson på feltet. Grete Lillian Moen er klinisk barnevernspedagog, familieterapeut og spesialrådgiver ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør). 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 25 Nov 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Grete Lillian Moen, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/barn-som-parrende-i-psykisk-helsevern-VF0GiiU6</link>
      <enclosure length="53075426" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/b3cc6a66-0210-4b68-83c2-d2f92a864f10/audio/9d92eabc-40f9-4631-b2b7-7df6349b6e10/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Er det min skyld? - Barn som pårørende i psykisk helsevern</itunes:title>
      <itunes:author>Grete Lillian Moen, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:55:17</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hvordan er det for barn å vokse opp med en psykisk syk forelder? Og hvordan kan vi møte dem? Det vet Grete noe om, for moren hennes var alvorlig psykisk syk. Etter hvert ble dagens gjest selv en fagperson på feltet. Grete Lillian Moen er klinisk barnevernspedagog, familieterapeut og spesialrådgiver ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør).</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hvordan er det for barn å vokse opp med en psykisk syk forelder? Og hvordan kan vi møte dem? Det vet Grete noe om, for moren hennes var alvorlig psykisk syk. Etter hvert ble dagens gjest selv en fagperson på feltet. Grete Lillian Moen er klinisk barnevernspedagog, familieterapeut og spesialrådgiver ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør).</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>psykisk helse, klinisk barnevernspedagog, psykisk sykdom, barn som pårørende</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>6</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">acbb59b9-1efc-4b23-97ac-cfdc5561c16c</guid>
      <title>Samvalg – å ta beslutninger sammen</title>
      <description><![CDATA[Samvalg handler om å involvere pasienter aktivt i avgjørelser om undersøkelse og behandling. Men det er ikke bare enkelt. Bli med i en spennende diskusjon med to som kan mye om emnet. Simone Kienlin er sykepleier, stipendiat og spesialrådgiver i Helse Sør-Øst RHF. Pål Gulbrandsen er professor i helsetjenesteforskning og jobber med klinisk kommunikasjon ved Ahus og Universitetet i Oslo. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 4 Nov 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Simone Kienlin, Heidi Skutlaberg Wiig, Pål Gulbrandsen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/samvalg-a-ta-beslutninger-sammen-p0kM5Pgp</link>
      <enclosure length="59296331" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/a96f7739-3a45-49b7-b20f-fd848843dba9/audio/3513877f-8c4e-4353-9a28-aa66d94500db/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Samvalg – å ta beslutninger sammen</itunes:title>
      <itunes:author>Simone Kienlin, Heidi Skutlaberg Wiig, Pål Gulbrandsen</itunes:author>
      <itunes:duration>01:01:46</itunes:duration>
      <itunes:summary>Samvalg handler om å involvere pasienter aktivt i avgjørelser om undersøkelse og behandling. Men det er ikke bare enkelt. Bli med i en spennende diskusjon med to som kan mye om emnet. Simone Kienlin er sykepleier, stipendiat og spesialrådgiver i Helse Sør-Øst RHF. Pål Gulbrandsen er professor i helsetjenesteforskning og jobber med klinisk kommunikasjon ved Ahus og Universitetet i Oslo.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Samvalg handler om å involvere pasienter aktivt i avgjørelser om undersøkelse og behandling. Men det er ikke bare enkelt. Bli med i en spennende diskusjon med to som kan mye om emnet. Simone Kienlin er sykepleier, stipendiat og spesialrådgiver i Helse Sør-Øst RHF. Pål Gulbrandsen er professor i helsetjenesteforskning og jobber med klinisk kommunikasjon ved Ahus og Universitetet i Oslo.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>involvere pasienter, ahus, samvalg, universitetet i oslo, klinisk kommunikasjon</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>6</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">de47be51-b5ec-4165-b5b6-4c69405b68e2</guid>
      <title>Rusbehandling med respekt og verdighet</title>
      <description><![CDATA[Rus og avhengighet er mange ting, pasientgruppen er bred og behandlingen varierer. Nytter det? Hvordan blir disse pasientene tatt imot? Hva med skam og verdighet, og drikker vi for mye i Norge? Bli med på en spennende samtale med avdelingsleder og psykiater Geir Ebbestad og klinisk sosionom Gunn Eva Bekken fra Avdeling rus og avhengighet på Ahus. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 14 Oct 2021 04:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Geir Ebbestad, Gunn Eva Bekken, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/rusbehandling-med-respekt-og-verdighet-4R5o11fM</link>
      <enclosure length="59393297" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/a110e172-bbf4-426a-b3a5-a321b82e2f74/audio/db85afde-0c6a-4843-842f-539779bf76ba/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Rusbehandling med respekt og verdighet</itunes:title>
      <itunes:author>Geir Ebbestad, Gunn Eva Bekken, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>01:01:52</itunes:duration>
      <itunes:summary>Rus og avhengighet er mange ting, pasientgruppen er bred og behandlingen varierer. Nytter det? Hvordan blir disse pasientene tatt imot? Hva med skam og verdighet, og drikker vi for mye i Norge? Bli med på en spennende samtale med avdelingsleder og psykiater Geir Ebbestad og klinisk sosionom Gunn Eva Bekken fra Avdeling rus og avhengighet på Ahus.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Rus og avhengighet er mange ting, pasientgruppen er bred og behandlingen varierer. Nytter det? Hvordan blir disse pasientene tatt imot? Hva med skam og verdighet, og drikker vi for mye i Norge? Bli med på en spennende samtale med avdelingsleder og psykiater Geir Ebbestad og klinisk sosionom Gunn Eva Bekken fra Avdeling rus og avhengighet på Ahus.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>verdighet, klinisk sosionom, avhengighet, rus, psykiater, skam</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>6</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">9a7328ec-90c6-45db-a184-255a7cc61898</guid>
      <title>De vanskelige fødslene</title>
      <description><![CDATA[Tanja Bårdsen er jordmor ved Kvinneklikken på Ahus, hvor hun jobber i et team som gir råd og støtter gravide kvinner med spesielle utfordringer. Hør hvordan de jobber med rusproblematikk, spiseforstyrrelser, overvekt m.m. Tanja er i tillegg utdannet som personlig trener og mental coach, så du får også med deg gode råd om kosthold og trening. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 23 Sep 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Tanja Bårdsen, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/de-vanskelige-fodslene-WQIH2mkO</link>
      <enclosure length="52111195" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/8cec51ef-6075-4088-a741-60fd77d302fa/audio/ccb4cde6-00f6-4d06-915c-e57d9767a386/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>De vanskelige fødslene</itunes:title>
      <itunes:author>Tanja Bårdsen, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:54:17</itunes:duration>
      <itunes:summary>Tanja Bårdsen er jordmor ved Kvinneklikken på Ahus, hvor hun jobber i et team som gir råd og støtter gravide kvinner med spesielle utfordringer. Hør hvordan de jobber med rusproblematikk, spiseforstyrrelser, overvekt m.m. Tanja er i tillegg utdannet som personlig trener og mental coach, så du får også med deg gode råd om kosthold og trening.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Tanja Bårdsen er jordmor ved Kvinneklikken på Ahus, hvor hun jobber i et team som gir råd og støtter gravide kvinner med spesielle utfordringer. Hør hvordan de jobber med rusproblematikk, spiseforstyrrelser, overvekt m.m. Tanja er i tillegg utdannet som personlig trener og mental coach, så du får også med deg gode råd om kosthold og trening.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>jordmor, gravide, fødsel, kvinneklinikken, de utfordrende fødslene</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>6</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">709251c4-3893-4c80-af9c-02f37532202c</guid>
      <title>Vi mistet Synnøve</title>
      <description><![CDATA[Liv Rydjord Norum er geriatrisk sykepleier og mor til fire barn. Da hennes datter, Synnøve, var fire år fikk hun kreft og døde etter hvert. Liv forteller om hele prosessen fra sykdommen ble oppdaget til det ikke var mer å gjøre. Hvordan var behandlingen? Hvordan ble de møtt i helsevesenet? Hvilke behov hadde de som pårørende? Hvordan er det å leve videre uten Synnøve? 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 2 Sep 2021 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Liv Rydjord Norum)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/vi-mistet-synnove-BN2WOtHz</link>
      <enclosure length="57117092" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/3f1efee2-8b18-435e-a1fe-083498ebc435/audio/3d4e72bc-a4e7-48b4-bdca-b0f7361fba32/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Vi mistet Synnøve</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Liv Rydjord Norum</itunes:author>
      <itunes:duration>00:59:30</itunes:duration>
      <itunes:summary>Liv Rydjord Norum er geriatrisk sykepleier og mor til fire barn. Da hennes datter, Synnøve, var fire år fikk hun kreft og døde etter hvert. Liv forteller om hele prosessen fra sykdommen ble oppdaget til det ikke var mer å gjøre. Hvordan var behandlingen? Hvordan ble de møtt i helsevesenet? Hvilke behov hadde de som pårørende? Hvordan er det å leve videre uten Synnøve?</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Liv Rydjord Norum er geriatrisk sykepleier og mor til fire barn. Da hennes datter, Synnøve, var fire år fikk hun kreft og døde etter hvert. Liv forteller om hele prosessen fra sykdommen ble oppdaget til det ikke var mer å gjøre. Hvordan var behandlingen? Hvordan ble de møtt i helsevesenet? Hvilke behov hadde de som pårørende? Hvordan er det å leve videre uten Synnøve?</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>kreft, helsevesenet, pårørende, sykdom</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>6</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">1c444832-de80-4d64-87be-1207c4d5495e</guid>
      <title>Musikkterapi i helsetjenesten</title>
      <description><![CDATA[Musikk kan være et sterkt virkemiddel. Det kan inspirere, engasjere og vekke til live ressurser i mennesker. Hva er musikkterapi og hvorfor brukes det i helsetjenesten? Hvordan jobber en musikkterapeut? Hør hva musikkterapeut Monika Overå mener og har erfart. Hun er lektor og stipendiat ved Norges musikkhøgskole og har i mange år jobbet ved Ahus. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 12 Aug 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Monika Overå, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/musikkterapi-i-helsetjenesten-1CdzeEMk</link>
      <enclosure length="61028354" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/94cc4e53-2088-4110-ae1e-a65f0d242ac4/audio/3b813138-92df-4680-8614-caa3e7370ce0/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Musikkterapi i helsetjenesten</itunes:title>
      <itunes:author>Monika Overå, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>01:03:34</itunes:duration>
      <itunes:summary>Musikk kan være et sterkt virkemiddel. Det kan inspirere, engasjere og vekke til live ressurser i mennesker. Hva er musikkterapi og hvorfor brukes det i helsetjenesten? Hvordan jobber en musikkterapeut? Hør hva musikkterapeut Monika Overå mener og har erfart. Hun er lektor og stipendiat ved Norges musikkhøgskole og har i mange år jobbet ved Ahus.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Musikk kan være et sterkt virkemiddel. Det kan inspirere, engasjere og vekke til live ressurser i mennesker. Hva er musikkterapi og hvorfor brukes det i helsetjenesten? Hvordan jobber en musikkterapeut? Hør hva musikkterapeut Monika Overå mener og har erfart. Hun er lektor og stipendiat ved Norges musikkhøgskole og har i mange år jobbet ved Ahus.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>musikkterapi, monika overå, musikk og helse, musikkterapi i helsetjenesten, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>6</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">343326de-634f-4d6d-99b0-d562d38ab56a</guid>
      <title>Å ta imot alvorlig skadde pasienter</title>
      <description><![CDATA[Å håndtere alvorlig skadde pasienter krever rask innsats og spesiell kompetanse. Hør hvordan et sykehus organiserer og jobber med traumeteam. Hvordan tas pasienter imot og behandles? Hvordan trener traumeteam? Du får også høre en del om forskjellen mellom medisinere og kirurger. Jan Torkild Haukvik er karkirurg og leder av traumegruppen ved Ahus. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 17 Jun 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Jan Torkild Haukvik)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/a-ta-imot-alvorlig-skadde-pasienter-3SXRMLxs</link>
      <enclosure length="62817219" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/917dc6b7-0780-4d6b-ae59-f23d7d06530a/audio/33ac90ee-f22b-4d99-b5ec-50c5f689af3f/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Å ta imot alvorlig skadde pasienter</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Jan Torkild Haukvik</itunes:author>
      <itunes:duration>01:05:26</itunes:duration>
      <itunes:summary>Å håndtere alvorlig skadde pasienter krever rask innsats og spesiell kompetanse. Hør hvordan et sykehus organiserer og jobber med traumeteam. Hvordan tas pasienter imot og behandles? Hvordan trener traumeteam? Du får også høre en del om forskjellen mellom medisinere og kirurger. Jan Torkild Haukvik er karkirurg og leder av traumegruppen ved Ahus.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Å håndtere alvorlig skadde pasienter krever rask innsats og spesiell kompetanse. Hør hvordan et sykehus organiserer og jobber med traumeteam. Hvordan tas pasienter imot og behandles? Hvordan trener traumeteam? Du får også høre en del om forskjellen mellom medisinere og kirurger. Jan Torkild Haukvik er karkirurg og leder av traumegruppen ved Ahus.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>akuttsykehus, traumer, traumeteam, helsetjenesten, sykehus, alvorlig skadde, akuttmottak</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>6</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">77423aca-d738-4cc1-8b66-6c24c5595171</guid>
      <title>Hva er viktig for deg?</title>
      <description><![CDATA[«Hva er viktig for deg?»-dagen markeres 9. juni. Det har blitt en internasjonal bevegelse for å lytte til pasientene og skape bedre kommunikasjon. I denne episoden møter du Cathrine Aas Moen, leder av Brukerutvalget ved Ahus, og Bente Heggedal Gerner, avdelingsleder for Avdeling samhandling og helsefremmede på Ahus. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 3 Jun 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Bente Heggedal Gerner, Cathrine Aas Moen, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/hva-er-viktig-for-deg-E_8OZieN</link>
      <enclosure length="42845456" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/139bd865-1b95-4893-8489-6944b26d4448/audio/617a32dd-99e7-4266-a5e7-6f33ff7bcf09/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Hva er viktig for deg?</itunes:title>
      <itunes:author>Bente Heggedal Gerner, Cathrine Aas Moen, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:44:37</itunes:duration>
      <itunes:summary>«Hva er viktig for deg?»-dagen markeres 9. juni. Det har blitt en internasjonal bevegelse for å lytte til pasientene og skape bedre kommunikasjon. I denne episoden møter du Cathrine Aas Moen, leder av Brukerutvalget ved Ahus, og Bente Heggedal Gerner, avdelingsleder for Avdeling samhandling og helsefremmede på Ahus.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>«Hva er viktig for deg?»-dagen markeres 9. juni. Det har blitt en internasjonal bevegelse for å lytte til pasientene og skape bedre kommunikasjon. I denne episoden møter du Cathrine Aas Moen, leder av Brukerutvalget ved Ahus, og Bente Heggedal Gerner, avdelingsleder for Avdeling samhandling og helsefremmede på Ahus.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helsetjenesten, samvalg, pasienter, sykehus, hva er viktig for deg?</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>6</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">69e75f81-8fe1-43a6-851a-d799419515df</guid>
      <title>Budbringer av glede</title>
      <description><![CDATA[Finn Schjøll, eller Blomster-Finn som han gjerne kalles, er en fargerik og folkekjær personlighet som gir ved dørene og syns livet er spesielt. I denne episoden kan du høre om oppvekst, familie, fattigdom, venner og kreftbehandling. Om å være homofil på 80-tallet. Om etikk, moral og mye annen folkelig visdom. Visste du forresten at Finn er en av de som elsker NAV? 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 20 May 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Finn Schjøll)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/budbringer-av-glede-6fqXhRqg</link>
      <enclosure length="62803008" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/d76ed843-1f41-45ea-80dc-3aac7f66d47e/audio/6eeea0b8-3c21-44bd-b9c9-2065a365b840/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Budbringer av glede</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Finn Schjøll</itunes:author>
      <itunes:duration>01:05:25</itunes:duration>
      <itunes:summary>Finn Schjøll, eller Blomster-Finn som han gjerne kalles, er en fargerik og folkekjær personlighet som gir ved dørene og syns livet er spesielt. I denne episoden kan du høre om oppvekst, familie, fattigdom, venner og kreftbehandling. Om å være homofil på 80-tallet. Om etikk, moral og mye annen folkelig visdom. Visste du forresten at Finn er en av de som elsker NAV?</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Finn Schjøll, eller Blomster-Finn som han gjerne kalles, er en fargerik og folkekjær personlighet som gir ved dørene og syns livet er spesielt. I denne episoden kan du høre om oppvekst, familie, fattigdom, venner og kreftbehandling. Om å være homofil på 80-tallet. Om etikk, moral og mye annen folkelig visdom. Visste du forresten at Finn er en av de som elsker NAV?</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helse, kreftbehandling, homofili, folkelig visdom, blomster-finn</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>6</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">befa9a01-5558-464c-ba2d-6c2d1fbc97b7</guid>
      <title>Kommunale akutte døgnenheter</title>
      <description><![CDATA[Hva er kommunale akutte døgnenheter og hvordan fungerer de? Oppfyller de funksjonen de var tiltenkt og hva kan forbedres? Hør om samhandling, brukermedvirkning og hvilke erfaringer pasienter, pårørende og medarbeidere i helsetjenesten har gjort. Anne-Kari Johannessen er anestesisykepleier, førsteamanuensis ved OsloMet og seniorforsker ved HØKH, Ahus. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 6 May 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Anne-Kari Johanessen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/kommunale-akutte-dgnenheter-O4uDMdQn</link>
      <enclosure length="39942313" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/f2aa467a-caee-411a-bb3c-bde6590b329c/audio/72136b1c-8b25-40b7-8f81-f5f8724b5bd7/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Kommunale akutte døgnenheter</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Anne-Kari Johanessen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:41:36</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hva er kommunale akutte døgnenheter og hvordan fungerer de? Oppfyller de funksjonen de var tiltenkt og hva kan forbedres? Hør om samhandling, brukermedvirkning og hvilke erfaringer pasienter, pårørende og medarbeidere i helsetjenesten har gjort. Anne-Kari Johannessen er anestesisykepleier, førsteamanuensis ved OsloMet og seniorforsker ved HØKH, Ahus.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hva er kommunale akutte døgnenheter og hvordan fungerer de? Oppfyller de funksjonen de var tiltenkt og hva kan forbedres? Hør om samhandling, brukermedvirkning og hvilke erfaringer pasienter, pårørende og medarbeidere i helsetjenesten har gjort. Anne-Kari Johannessen er anestesisykepleier, førsteamanuensis ved OsloMet og seniorforsker ved HØKH, Ahus.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>samhandlingsreformen, pathways, kommunale akutte døgnenheter, samhandling, pårørende, kad, pasienter, brukermedvirkning</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>6</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">ebd14f4b-4582-48a3-ba8b-4f2f6e24c6fb</guid>
      <title>Pårørende til personer med demens</title>
      <description><![CDATA[I Norge lever over 100 000 personer med demens og trenden er økende. Hvordan er det å være pårørende? Hva er pårørendes ansvar, hva er helsetjenestens ansvar og hva er en fornuftig arbeidsdeling? Hør om fysiske og emosjonelle belastninger og få historier fra noen av intervjuene. Kristin Häikiö er sykepleier og førsteamanuensis ved OsloMet.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 29 Apr 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kristin Häikiö, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/parrende-til-personer-med-demens-RVYDOeAp</link>
      <enclosure length="48833141" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/bc845977-2327-475a-a0ab-d419bb90aa68/audio/16473e86-68e0-4487-83a0-720eee748180/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Pårørende til personer med demens</itunes:title>
      <itunes:author>Kristin Häikiö, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:50:52</itunes:duration>
      <itunes:summary>I Norge lever over 100 000 personer med demens og trenden er økende. Hvordan er det å være pårørende? Hva er pårørendes ansvar, hva er helsetjenestens ansvar og hva er en fornuftig arbeidsdeling? Hør om fysiske og emosjonelle belastninger og få historier fra noen av intervjuene. Kristin Häikiö er sykepleier og førsteamanuensis ved OsloMet. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>I Norge lever over 100 000 personer med demens og trenden er økende. Hvordan er det å være pårørende? Hva er pårørendes ansvar, hva er helsetjenestens ansvar og hva er en fornuftig arbeidsdeling? Hør om fysiske og emosjonelle belastninger og få historier fra noen av intervjuene. Kristin Häikiö er sykepleier og førsteamanuensis ved OsloMet. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>demens, pårørende, helsetjenesten, oslomet</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>5</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">7c3a655a-95e4-4dd1-8ae5-bb7e621806ac</guid>
      <title>Omsorg til pasienter i siste fase i et flerkulturelt samfunn</title>
      <description><![CDATA[Hvordan forholder helsetjenesten og helsepersonell seg til en flerkulturell befolkning? Hvilke utfordringer gir det? Hvordan er det for pasientene? Hva slags omsorg får de i siste fase av livet? Beret Bråten er forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun har i mange år vært opptatt av forskjeller, likheter og utfordringer i et flerkulturelt samfunn. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 22 Apr 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Beret Bråten)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/omsorg-til-pasienter-i-siste-fase-i-et-flerkulturelt-samfunn-Y2hMYp1V</link>
      <enclosure length="47546244" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/33efd9dc-afcf-4f6f-adeb-dbe0872a79e8/audio/dbb98c87-87fb-439f-86d9-2167e33c13c7/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Omsorg til pasienter i siste fase i et flerkulturelt samfunn</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Beret Bråten</itunes:author>
      <itunes:duration>00:49:32</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hvordan forholder helsetjenesten og helsepersonell seg til en flerkulturell befolkning? Hvilke utfordringer gir det? Hvordan er det for pasientene? Hva slags omsorg får de i siste fase av livet? Beret Bråten er forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun har i mange år vært opptatt av forskjeller, likheter og utfordringer i et flerkulturelt samfunn.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hvordan forholder helsetjenesten og helsepersonell seg til en flerkulturell befolkning? Hvilke utfordringer gir det? Hvordan er det for pasientene? Hva slags omsorg får de i siste fase av livet? Beret Bråten er forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun har i mange år vært opptatt av forskjeller, likheter og utfordringer i et flerkulturelt samfunn.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>flerkultur, flerkulturelt samfunn, helsetjenesten, omsorg i siste fase, død, pasienter</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>5</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">28628fe8-7a2e-46a1-b16f-c9fbe3e95ff1</guid>
      <title>Pandemiens krigere</title>
      <description><![CDATA[En krig har generaler og strateger, men de fleste er vanlige krigere. I denne episoden møter du to av dem, intensivsykepleier Berit Liland fra Intensivavdelingen på Ahus og kreftsykepleier Siv Ødegård fra Lindrende enhet, Skedsmotun i Lillestrøm kommune. Hva har de opplevd? Hvordan jobber de? Hva er vanskelig? Og hvordan tar de vare på seg selv? 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 15 Apr 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Siv Ødegård, Berit Liland, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/pandemiens-krigere-GScchI3m</link>
      <enclosure length="52897794" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/9ef38326-ef9f-4c34-8d12-e0927c4fdb8b/audio/cc5c276e-06ef-45c3-9e74-b1ee1bbbb6ec/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Pandemiens krigere</itunes:title>
      <itunes:author>Siv Ødegård, Berit Liland, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:55:06</itunes:duration>
      <itunes:summary>En krig har generaler og strateger, men de fleste er vanlige krigere. I denne episoden møter du to av dem, intensivsykepleier Berit Liland fra Intensivavdelingen på Ahus og kreftsykepleier Siv Ødegård fra Lindrende enhet, Skedsmotun i Lillestrøm kommune. Hva har de opplevd? Hvordan jobber de? Hva er vanskelig? Og hvordan tar de vare på seg selv?</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>En krig har generaler og strateger, men de fleste er vanlige krigere. I denne episoden møter du to av dem, intensivsykepleier Berit Liland fra Intensivavdelingen på Ahus og kreftsykepleier Siv Ødegård fra Lindrende enhet, Skedsmotun i Lillestrøm kommune. Hva har de opplevd? Hvordan jobber de? Hva er vanskelig? Og hvordan tar de vare på seg selv?</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>pandemi, covid, helsetjenesten, korona, intensiv</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>5</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">b58f0e82-828a-4d97-9e5f-327fd71abc02</guid>
      <title>Jeg løp for livet!</title>
      <description><![CDATA[Bjørg Elisabeth Oserud kom så vidt ut og så huset forsvinne i raset i Gjerdrum. Senere var hun med på å begrave sin nabo. Dette er en åpen og jordnær samtale om både liv og død. Hva er viktig når krisen rammer? Hvordan kom hun seg videre? Bjørg Elisabeth er tidligere sykehusprest på Ahus og var også prest i Utøya-området da den krisen inntraff.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 8 Apr 2021 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Bjørg Elisabeth Oserud)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/jeg-lp-for-livet-bdNThDPX</link>
      <enclosure length="54029209" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/8bb1cd67-e9a5-4b35-855f-3a5ec7d336f9/audio/7ac14a14-79b6-41e7-8cae-46501acd41c9/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Jeg løp for livet!</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Bjørg Elisabeth Oserud</itunes:author>
      <itunes:duration>00:56:17</itunes:duration>
      <itunes:summary>Bjørg Elisabeth Oserud kom så vidt ut og så huset forsvinne i raset i Gjerdrum. Senere var hun med på å begrave sin nabo. Dette er en åpen og jordnær samtale om både liv og død. Hva er viktig når krisen rammer? Hvordan kom hun seg videre? Bjørg Elisabeth er tidligere sykehusprest på Ahus og var også prest i Utøya-området da den krisen inntraff. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Bjørg Elisabeth Oserud kom så vidt ut og så huset forsvinne i raset i Gjerdrum. Senere var hun med på å begrave sin nabo. Dette er en åpen og jordnær samtale om både liv og død. Hva er viktig når krisen rammer? Hvordan kom hun seg videre? Bjørg Elisabeth er tidligere sykehusprest på Ahus og var også prest i Utøya-området da den krisen inntraff. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>liv og død, krisehjelp, ulykker, gjerdrum-krisen, katastrofer, gjerdrum, sykehusprest, omsorg</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>5</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">39841e5d-2c25-40dc-a262-b0e353fe54d8</guid>
      <title>Et glimt fra innsiden av et «korona-sykehus»</title>
      <description><![CDATA[Jan Erik Berdal er spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og avdelingsleder for infeksjonsavdelingen på Ahus. Hør hvordan pandemien har sett ut fra hans ståsted, og hvilke viktige beslutninger som ble tatt på sykehuset. Hvordan oppstår pandemier og kan vi få nye pandemier snart? Hvorfor reagerer vi forskjellig på korona-virus, og hva med mutasjoner? Du får også forklaring på de ulike vaksinene og svar på mange spørsmål om dem. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 25 Mar 2021 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Jan Erik Berdal)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/et-glimt-fra-innsiden-av-et-korona-sykehus-1Qe8QLEH</link>
      <enclosure length="58397719" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/b149d5bc-713e-4303-b8d4-72fe581d3a99/audio/7f4afe63-4486-486b-a7c7-8b36826d5f09/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Et glimt fra innsiden av et «korona-sykehus»</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Jan Erik Berdal</itunes:author>
      <itunes:duration>01:00:50</itunes:duration>
      <itunes:summary>Jan Erik Berdal er spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og avdelingsleder for infeksjonsavdelingen på Ahus. Hør hvordan pandemien har sett ut fra hans ståsted, og hvilke viktige beslutninger som ble tatt på sykehuset. Hvordan oppstår pandemier og kan vi få nye pandemier snart? Hvorfor reagerer vi forskjellig på korona-virus, og hva med mutasjoner? Du får også forklaring på de ulike vaksinene og svar på mange spørsmål om dem.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Jan Erik Berdal er spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og avdelingsleder for infeksjonsavdelingen på Ahus. Hør hvordan pandemien har sett ut fra hans ståsted, og hvilke viktige beslutninger som ble tatt på sykehuset. Hvordan oppstår pandemier og kan vi få nye pandemier snart? Hvorfor reagerer vi forskjellig på korona-virus, og hva med mutasjoner? Du får også forklaring på de ulike vaksinene og svar på mange spørsmål om dem.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>mrna-vaksine, pandemi, korona, korona-krisen, vaksine, infeksjon</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>5</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">f375ffc0-ace8-40f7-8ae1-6704eb6266f2</guid>
      <title>Ett år siden korona-krisen startet</title>
      <description><![CDATA[Hvordan har korona-krisen påvirket helsepersonell, og hvordan kan vi fortsatt stå i den? I denne episoden snakker Heidi med Karl Johan Seim-Wikse som er psykologspesialist og leder for Bedriftshelsetjenesten ved Ahus. De snakker om forventninger, forebygging, støtte, motivasjon, motstandskraft, felles ansvar, lederens rolle og mye annet. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 11 Mar 2021 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Karl Johan Seim-Wikse)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/ett-ar-siden-korona-krisen-startet-mkPMxLAt</link>
      <enclosure length="58162826" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/9c93b23a-5b78-4be2-8e93-b77535bb9c9d/audio/2b0ce0a1-89ac-4924-aaaa-22867c907e8d/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Ett år siden korona-krisen startet</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Karl Johan Seim-Wikse</itunes:author>
      <itunes:duration>01:00:35</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hvordan har korona-krisen påvirket helsepersonell, og hvordan kan vi fortsatt stå i den? I denne episoden snakker Heidi med Karl Johan Seim-Wikse som er psykologspesialist og leder for Bedriftshelsetjenesten ved Ahus. De snakker om forventninger, forebygging, støtte, motivasjon, motstandskraft, felles ansvar, lederens rolle og mye annet.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hvordan har korona-krisen påvirket helsepersonell, og hvordan kan vi fortsatt stå i den? I denne episoden snakker Heidi med Karl Johan Seim-Wikse som er psykologspesialist og leder for Bedriftshelsetjenesten ved Ahus. De snakker om forventninger, forebygging, støtte, motivasjon, motstandskraft, felles ansvar, lederens rolle og mye annet.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helsepersonell, korona, covid-19, korona-krisen, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>5</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">52a0ba37-db74-4c67-9bb4-af7b11fd9f33</guid>
      <title>Å være foretakstillitsvalgt</title>
      <description><![CDATA[Berit Langset og Ståle Clementsen er foretakstillitsvalgte for henholdsvis Norsk sykepleierforbund og Overlegeforeningen på Ahus. De representerer til sammen flere tusen medlemmer. Hva jobber de med? Hva syns de er mest spennende? Hvordan håndterer de konflikter? Hva er god ledelse? Og hva er fordelene med å organisere seg?  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 4 Mar 2021 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Berit Langset, Ståle Clementsen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/a-vre-foretakstillitsvalgt-b4jz9HJF</link>
      <enclosure length="56518992" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/4e06fb1c-ee78-4b99-b82b-e9c20b2d6fcf/audio/dd27e99a-ef86-4b7c-9720-015cc9b6a1ac/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Å være foretakstillitsvalgt</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Berit Langset, Ståle Clementsen</itunes:author>
      <itunes:duration>00:58:52</itunes:duration>
      <itunes:summary>Berit Langset og Ståle Clementsen er foretakstillitsvalgte for henholdsvis Norsk sykepleierforbund og Overlegeforeningen på Ahus. De representerer til sammen flere tusen medlemmer. Hva jobber de med? Hva syns de er mest spennende? Hvordan håndterer de konflikter? Hva er god ledelse? Og hva er fordelene med å organisere seg? </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Berit Langset og Ståle Clementsen er foretakstillitsvalgte for henholdsvis Norsk sykepleierforbund og Overlegeforeningen på Ahus. De representerer til sammen flere tusen medlemmer. Hva jobber de med? Hva syns de er mest spennende? Hvordan håndterer de konflikter? Hva er god ledelse? Og hva er fordelene med å organisere seg? </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>konflikter, ledelse, hovedtillitsvalgt, foretakstillitsvalgt, organisering, sykehus, fagforening, tillitsvalgt</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>5</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">dbea66e1-6cd0-4912-9945-03985c79734e</guid>
      <title>Å møte den psykiatriske pasienten</title>
      <description><![CDATA[Mange er nysgjerrige på det psykiatriske fagfeltet. I denne episoden kan du høre om mange psykiske lidelser, som psykose, schizofreni, bipolar lidelse og personlighets¬forstyrrelse. Kan vi forutsi om noen vil begå selvmord? Hva med medisinering? Og hvordan tar de ansatte vare på seg selv og hverandre? Bruno Nightingale er psykiater med erfaring fra akuttpsykiatrien på Ahus. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 25 Feb 2021 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Bruno Nightingale, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/a-mte-den-psykiatriske-pasienten-RKe2tjqw</link>
      <enclosure length="53335815" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/09e6c84e-f02c-4f1e-abd7-1cf11ceabca9/audio/d66b2b1a-32ea-4b07-9cde-e126a12b523d/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Å møte den psykiatriske pasienten</itunes:title>
      <itunes:author>Bruno Nightingale, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:55:33</itunes:duration>
      <itunes:summary>Mange er nysgjerrige på det psykiatriske fagfeltet. I denne episoden kan du høre om mange psykiske lidelser, som psykose, schizofreni, bipolar lidelse og personlighets¬forstyrrelse. Kan vi forutsi om noen vil begå selvmord? Hva med medisinering? Og hvordan tar de ansatte vare på seg selv og hverandre? Bruno Nightingale er psykiater med erfaring fra akuttpsykiatrien på Ahus.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Mange er nysgjerrige på det psykiatriske fagfeltet. I denne episoden kan du høre om mange psykiske lidelser, som psykose, schizofreni, bipolar lidelse og personlighets¬forstyrrelse. Kan vi forutsi om noen vil begå selvmord? Hva med medisinering? Og hvordan tar de ansatte vare på seg selv og hverandre? Bruno Nightingale er psykiater med erfaring fra akuttpsykiatrien på Ahus.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>psykisk helse, schizofreni, psykose, bipolar lidelse, psykiske lidelser, selvmord, psykiatri, personlighetsforstyrrelse</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>5</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">0cdbc962-be41-484c-a375-ea5947673d8d</guid>
      <title>Samhandling mellom sykehus og kommuner</title>
      <description><![CDATA[I denne episoden møter du to overleger som snakker om samhandling. Hvordan samarbeider sykehus, kommuner og fastleger? Hva har hendt etter Samhandlingsreformen? Har helsetjenesten blitt bedre for pasientene? Morten Glasø er samhandlingsoverlege ved Ahus og Magnus Jonsbu er kommuneoverlege i Rælingen kommune. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 11 Feb 2021 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Magnus Jonsbu, Morten Glasø, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/samhandling-mellom-sykehus-og-kommuner-1sYRlgR3</link>
      <enclosure length="46774692" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/8570c71b-ab22-416f-99f3-627eac4eb516/audio/1140771b-5b73-4c18-b0f3-d6d3d004f940/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Samhandling mellom sykehus og kommuner</itunes:title>
      <itunes:author>Magnus Jonsbu, Morten Glasø, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:48:43</itunes:duration>
      <itunes:summary>I denne episoden møter du to overleger som snakker om samhandling. Hvordan samarbeider sykehus, kommuner og fastleger? Hva har hendt etter Samhandlingsreformen? Har helsetjenesten blitt bedre for pasientene? Morten Glasø er samhandlingsoverlege ved Ahus og Magnus Jonsbu er kommuneoverlege i Rælingen kommune.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>I denne episoden møter du to overleger som snakker om samhandling. Hvordan samarbeider sykehus, kommuner og fastleger? Hva har hendt etter Samhandlingsreformen? Har helsetjenesten blitt bedre for pasientene? Morten Glasø er samhandlingsoverlege ved Ahus og Magnus Jonsbu er kommuneoverlege i Rælingen kommune.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>samarbeid, spesialisthelsetjenesten, samhandling, helsetjenesten, kommunehelsetjenesten</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>5</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">f35bca84-0aac-48d6-94b8-3a4a5918a65b</guid>
      <title>Silje isolerer seg og vil ikke på skolen</title>
      <description><![CDATA[Psykologspesialist Edyta Rhodes og barnepsykiater Fredrik Skarderud jobber ved Intensiv Poliklinisk Oppfølgingsteam (IPO) – et ambulant team på Øvre Romerike. Hør hvordan de hjelper barn og ungdom som ikke passer inn i det ordinære helsetilbudet. Hva er suksessfaktorer? Hva med metoder og medisiner, og hvordan jobber de med familien? 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 28 Jan 2021 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Edyta Rhodes, Fredrik Skarderud, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/silje-isolerer-seg-og-vil-ikke-pa-skolen-I0LAX_Np</link>
      <enclosure length="55147250" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/4a0f61b5-bb4a-476e-aa97-bdfcedca8011/audio/76161162-db3c-47f2-9017-637dec860247/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Silje isolerer seg og vil ikke på skolen</itunes:title>
      <itunes:author>Edyta Rhodes, Fredrik Skarderud, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:57:27</itunes:duration>
      <itunes:summary>Psykologspesialist Edyta Rhodes og barnepsykiater Fredrik Skarderud jobber ved Intensiv Poliklinisk Oppfølgingsteam (IPO) – et ambulant team på Øvre Romerike. Hør hvordan de hjelper barn og ungdom som ikke passer inn i det ordinære helsetilbudet. Hva er suksessfaktorer? Hva med metoder og medisiner, og hvordan jobber de med familien?</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Psykologspesialist Edyta Rhodes og barnepsykiater Fredrik Skarderud jobber ved Intensiv Poliklinisk Oppfølgingsteam (IPO) – et ambulant team på Øvre Romerike. Hør hvordan de hjelper barn og ungdom som ikke passer inn i det ordinære helsetilbudet. Hva er suksessfaktorer? Hva med metoder og medisiner, og hvordan jobber de med familien?</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>psykisk helse, helse, øvre romerike, intensiv poliklinisk oppfølgingsteam, psykiatri, ahus, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>5</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">a3a94478-4642-41ed-9e1c-35e9e09b8dde</guid>
      <title>Svangerskap, rusmisbruk og menneskerettigheter</title>
      <description><![CDATA[Fødsel og foreldreskap kan være ekstra utfordrende, f.eks. på grunn av rusmisbruk. Hvordan kan vi hjelpe spedbarn som er utsatt og hvordan hjelpe foreldrene til å bli gode omsorgspersoner? Dette er Kerstin Søderstrøm opptatt av. Hun er barnepsykolog ved Sykehuset Innlandet og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Kerstin er genuint opptatt av menneskerettigheter for alle. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 14 Jan 2021 07:45:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kerstin Søderstrøm, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/svangerskap-rusmisbruk-og-menneskerettigheter-FlnEcLVG</link>
      <enclosure length="55767084" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/ff9fe8d1-1165-4d95-af46-4ca5c2a82bcb/audio/98b9b65d-2911-4986-940a-666dcf03cf9d/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Svangerskap, rusmisbruk og menneskerettigheter</itunes:title>
      <itunes:author>Kerstin Søderstrøm, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:58:05</itunes:duration>
      <itunes:summary>Fødsel og foreldreskap kan være ekstra utfordrende, f.eks. på grunn av rusmisbruk. Hvordan kan vi hjelpe spedbarn som er utsatt og hvordan hjelpe foreldrene til å bli gode omsorgspersoner? Dette er Kerstin Søderstrøm opptatt av. Hun er barnepsykolog ved Sykehuset Innlandet og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Kerstin er genuint opptatt av menneskerettigheter for alle.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Fødsel og foreldreskap kan være ekstra utfordrende, f.eks. på grunn av rusmisbruk. Hvordan kan vi hjelpe spedbarn som er utsatt og hvordan hjelpe foreldrene til å bli gode omsorgspersoner? Dette er Kerstin Søderstrøm opptatt av. Hun er barnepsykolog ved Sykehuset Innlandet og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Kerstin er genuint opptatt av menneskerettigheter for alle.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, primærhelsetjeneste, helse, spesialsithelsetjeneste, helsepersonell, rusmisbruk, menneskerettigheter, helsetjenesten, lege, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>4</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">f3c41969-fcfe-4450-b3f6-b2bd69e16bde</guid>
      <title>Fødsler, henrettelser og meningen med livet</title>
      <description><![CDATA[Torgrim Sørnes er gynekolog med en 36 år lang karriere bak seg. Han er den nysgjerrige typen som forsker med et historisk falkeblikk, så du får høre om fødsler og aborter helt tilbake til 1700-tallet. Torgrim har også gitt ut seks bøker om henrettelser i Norge. Han forteller om skarprettere og halshugginger, og samtalen ender med de helt store spørsmålene: Hvorfor er vi her? Og er det en skaper? 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 31 Dec 2020 12:35:30 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutaleberg Wiig, Torgrim Sørnes)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/fdsler-henrettelser-og-meningen-med-livet-PWu2JMwo</link>
      <enclosure length="52513689" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/3fd4dc52-f32b-4b8d-b828-0fc34e812696/audio/202831af-9c08-4c96-a67c-a811961a7669/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Fødsler, henrettelser og meningen med livet</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutaleberg Wiig, Torgrim Sørnes</itunes:author>
      <itunes:duration>00:54:42</itunes:duration>
      <itunes:summary>Torgrim Sørnes er gynekolog med en 36 år lang karriere bak seg. Han er den nysgjerrige typen som forsker med et historisk falkeblikk, så du får høre om fødsler og aborter helt tilbake til 1700-tallet. Torgrim har også gitt ut seks bøker om henrettelser i Norge. Han forteller om skarprettere og halshugginger, og samtalen ender med de helt store spørsmålene: Hvorfor er vi her? Og er det en skaper?</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Torgrim Sørnes er gynekolog med en 36 år lang karriere bak seg. Han er den nysgjerrige typen som forsker med et historisk falkeblikk, så du får høre om fødsler og aborter helt tilbake til 1700-tallet. Torgrim har også gitt ut seks bøker om henrettelser i Norge. Han forteller om skarprettere og halshugginger, og samtalen ender med de helt store spørsmålene: Hvorfor er vi her? Og er det en skaper?</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, fødsler, helsepersonell, ahus, helsetjenesten, barsel, helhjerta, lege, torgrim sørnes</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>4</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">a020591e-a184-40ae-8608-7fbe138a43e3</guid>
      <title>Yoga og helse</title>
      <description><![CDATA[Hva er yoga, og hva er koblingen mellom yoga og helse? Hør Aina og Jana fortelle om hva yoga betyr for dem og hvordan de jobber med det. Midt i episoden kan du også bli med på en liten pusteøvelse. Aina Sørum er kreftsykepleier i Palliativt team ved Sykehuset Innlandet. Sammen med sin svigerinne, Jana Schwering Sørum, driver hun også et yogastudio i Brumunddal. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 17 Dec 2020 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Jana Schwering Sørum, Heidi Skutlaberg Wiig, Aina Sørum)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/yoga-og-helse-nbcBaW9q</link>
      <enclosure length="48865742" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/06251832-d93b-43e7-b084-a4fa10fa0ac7/audio/6df3d57d-f00f-4b4c-8391-14d02216b9d9/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Yoga og helse</itunes:title>
      <itunes:author>Jana Schwering Sørum, Heidi Skutlaberg Wiig, Aina Sørum</itunes:author>
      <itunes:duration>00:50:54</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hva er yoga, og hva er koblingen mellom yoga og helse? Hør Aina og Jana fortelle om hva yoga betyr for dem og hvordan de jobber med det. Midt i episoden kan du også bli med på en liten pusteøvelse. Aina Sørum er kreftsykepleier i Palliativt team ved Sykehuset Innlandet. Sammen med sin svigerinne, Jana Schwering Sørum, driver hun også et yogastudio i Brumunddal.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hva er yoga, og hva er koblingen mellom yoga og helse? Hør Aina og Jana fortelle om hva yoga betyr for dem og hvordan de jobber med det. Midt i episoden kan du også bli med på en liten pusteøvelse. Aina Sørum er kreftsykepleier i Palliativt team ved Sykehuset Innlandet. Sammen med sin svigerinne, Jana Schwering Sørum, driver hun også et yogastudio i Brumunddal.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, kommunehelse, helse, spesieltlisthelsetjenesten, helsepersonell, primærhelse, helsesektor, lege, sykehus, yoga</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>4</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">94c8d036-72ff-45b6-a0e6-17f70f7cbec5</guid>
      <title>Livepodkast - Død og sorg, mot til å spørre</title>
      <description><![CDATA[Faridah S. Nabaggala og Anita Sjøstrøm gjester denne ukens live-podkastepisode av Helhjerta fra Abloom filmfestival. Filmfestivalen fokuserer på å gi et kulturtilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Temaet for årets festival og denne episoden er død og sorg, et bortgjemt tema. -Kanskje vi i helsevesenet ikke spør nok, spør Heidi Skutlaberg Wiig. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 10 Dec 2020 16:26:35 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Faridah S. Nabaggala, Anita Sjøstrøm, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/livepodkast-dd-og-sorg-mot-til-a-sprre-nPlwar8f</link>
      <enclosure length="23041657" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/826d0607-8b2a-44de-8932-fe21cb8ee2ac/audio/7e261538-4797-49c7-83dd-8c5285d115d0/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Livepodkast - Død og sorg, mot til å spørre</itunes:title>
      <itunes:author>Faridah S. Nabaggala, Anita Sjøstrøm, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:23:53</itunes:duration>
      <itunes:summary>Faridah S. Nabaggala og Anita Sjøstrøm gjester denne ukens live-podkastepisode av Helhjerta fra Abloom filmfestival. Filmfestivalen fokuserer på å gi et kulturtilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Temaet for årets festival og denne episoden er død og sorg, et bortgjemt tema. -Kanskje vi i helsevesenet ikke spør nok, spør Heidi Skutlaberg Wiig.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Faridah S. Nabaggala og Anita Sjøstrøm gjester denne ukens live-podkastepisode av Helhjerta fra Abloom filmfestival. Filmfestivalen fokuserer på å gi et kulturtilbud til barn og unge med funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Temaet for årets festival og denne episoden er død og sorg, et bortgjemt tema. -Kanskje vi i helsevesenet ikke spør nok, spør Heidi Skutlaberg Wiig.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>barn og unge, helse, sorgstøtte, helsepersonell, helsetjenesten, sykehus, abloom</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>bonus</itunes:episodeType>
      <itunes:season>4</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">806b7257-ec01-4b13-af35-cac618d5cc40</guid>
      <title>Hjerteskolen: Livet må leves!</title>
      <description><![CDATA[«Nå har jeg fått livet mitt tilbake!» Dette utsagnet kom fra en av deltakerne på Hjerteskolen ved Ahus. Her får de undervisning om sykdomslære, kosthold, trening, livsstil, sex og samliv. Og så møter de andre deltakere og trener sammen. I denne episoden møter du lederen av Hjerteskolen, spesialfysioterapeut Kirsti Reiten Myre, som har holdt på med hjertetrening i 20 år. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 3 Dec 2020 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kirsti Reiten Myre, Heidi Skutleberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/hjerteskolen-livet-ma-leves-9GigvsXp</link>
      <enclosure length="40004171" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/ce1feac2-02c3-46e3-8a7e-874d22bad90d/audio/561912a4-f97d-497a-ad97-4c5923748889/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Hjerteskolen: Livet må leves!</itunes:title>
      <itunes:author>Kirsti Reiten Myre, Heidi Skutleberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:41:40</itunes:duration>
      <itunes:summary>«Nå har jeg fått livet mitt tilbake!» Dette utsagnet kom fra en av deltakerne på Hjerteskolen ved Ahus. Her får de undervisning om sykdomslære, kosthold, trening, livsstil, sex og samliv. Og så møter de andre deltakere og trener sammen. I denne episoden møter du lederen av Hjerteskolen, spesialfysioterapeut Kirsti Reiten Myre, som har holdt på med hjertetrening i 20 år.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>«Nå har jeg fått livet mitt tilbake!» Dette utsagnet kom fra en av deltakerne på Hjerteskolen ved Ahus. Her får de undervisning om sykdomslære, kosthold, trening, livsstil, sex og samliv. Og så møter de andre deltakere og trener sammen. I denne episoden møter du lederen av Hjerteskolen, spesialfysioterapeut Kirsti Reiten Myre, som har holdt på med hjertetrening i 20 år.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, helsepodkast, helse, ahus, hjerteskolen, helsesektor, lege</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>4</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">adf50d81-b1d1-4cf0-90cd-c251225f024c</guid>
      <title>Jeg er så glad for at jeg er rar!</title>
      <description><![CDATA[Det sier Rigmor Galtung, Norges første kvinnelige, profesjonelle stand up-komiker. Og «rar» er en hedersbetegnelse for henne. Alle har to poler i sitt følelsesregister, men noen svinger lenger ut. Rigmor er en av dem, og det kalles ofte bipolar lidelse. Hør hennes mange fascinerende, ærlige historier, og henger du med vil du oppleve at både «Gro Harlem Brundtland» og «Lilli Bendriss» dukker opp. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 19 Nov 2020 06:33:56 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Rigmor Galtung)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/jeg-er-sa-glad-for-at-jeg-er-rar-g_KH9xti</link>
      <enclosure length="54607247" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/f4758a9e-17e8-41d8-9f80-62cc036765d2/audio/5dc2cff4-a7f3-4dbe-88fa-2062f3478106/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Jeg er så glad for at jeg er rar!</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Rigmor Galtung</itunes:author>
      <itunes:duration>00:56:53</itunes:duration>
      <itunes:summary>Det sier Rigmor Galtung, Norges første kvinnelige, profesjonelle stand up-komiker. Og «rar» er en hedersbetegnelse for henne. Alle har to poler i sitt følelsesregister, men noen svinger lenger ut. Rigmor er en av dem, og det kalles ofte bipolar lidelse. Hør hennes mange fascinerende, ærlige historier, og henger du med vil du oppleve at både «Gro Harlem Brundtland» og «Lilli Bendriss» dukker opp.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Det sier Rigmor Galtung, Norges første kvinnelige, profesjonelle stand up-komiker. Og «rar» er en hedersbetegnelse for henne. Alle har to poler i sitt følelsesregister, men noen svinger lenger ut. Rigmor er en av dem, og det kalles ofte bipolar lidelse. Hør hennes mange fascinerende, ærlige historier, og henger du med vil du oppleve at både «Gro Harlem Brundtland» og «Lilli Bendriss» dukker opp.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, kommunehelse, helsepodkast, helse, rigmor galtung, ahus, komedie, lege, helsefag, komiker, primærhelsetjenesten</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>4</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">d5275fce-74e8-4ae6-83f9-9cac43aaf5da</guid>
      <title>Verdsatt, sett og hørt</title>
      <description><![CDATA[Alle barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal bli verdsatt, sett og hørt! Det er det store mål i livet til Faridah S. Nabaggala, filmskaper, entreprenør og grunnlegger av organisasjonen Abloom. Faridah fikk en gutt med nedsatt funksjonsevne og livet ble snudd opp-ned. Hør historien om en dramatisk fødsel, mange møter med fordommer og en tålmodig kamp om å hjelpe og få hjelp. Faridahs sønn var ingen guddommelig straff. «Han ble en velsignelse i livet!» 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 5 Nov 2020 06:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Faridah S. Nabaggala, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/verdsatt-sett-og-hrt-59XWz7Tj</link>
      <enclosure length="52792886" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/407b8e84-d729-404d-93ab-bee4b674c891/audio/3e308132-64fb-48d0-bb61-c7efecc47f51/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Verdsatt, sett og hørt</itunes:title>
      <itunes:author>Faridah S. Nabaggala, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:54:59</itunes:duration>
      <itunes:summary>Alle barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal bli verdsatt, sett og hørt! Det er det store mål i livet til Faridah S. Nabaggala, filmskaper, entreprenør og grunnlegger av organisasjonen Abloom. Faridah fikk en gutt med nedsatt funksjonsevne og livet ble snudd opp-ned. Hør historien om en dramatisk fødsel, mange møter med fordommer og en tålmodig kamp om å hjelpe og få hjelp. Faridahs sønn var ingen guddommelig straff. «Han ble en velsignelse i livet!»</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Alle barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal bli verdsatt, sett og hørt! Det er det store mål i livet til Faridah S. Nabaggala, filmskaper, entreprenør og grunnlegger av organisasjonen Abloom. Faridah fikk en gutt med nedsatt funksjonsevne og livet ble snudd opp-ned. Hør historien om en dramatisk fødsel, mange møter med fordommer og en tålmodig kamp om å hjelpe og få hjelp. Faridahs sønn var ingen guddommelig straff. «Han ble en velsignelse i livet!»</itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>4</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">2a0b00b7-ef46-4918-9588-783e062ba75a</guid>
      <title>Et helhjerta møte med Trond Viggo</title>
      <description><![CDATA[Trond Viggo Torgersen har hatt en rekke ulike roller og oppgaver gjennom mange år. Lege, barneombud, komiker, NRK-leder, kommunikasjonslærer m.m. I denne episoden blir du med innom mange deler av livet hans. Du får store linjer, små detaljer og mange gullkorn med på veien. Trond Viggo er blant annet opptatt av maktbalansen mellom helsepersonell og pasienter, og du får vite litt om bakgrunnen for sangen «Tenke sjæl». 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 22 Oct 2020 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Trond Viggo Torgersen, Heidi Skutleberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/et-helhjerta-mte-med-trond-viggo-BeuSacQS</link>
      <enclosure length="74142241" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/cb67960b-3d93-4a22-9dcb-50757969c69d/audio/15b3199e-1aaf-4983-923b-4eed94d6a7d2/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Et helhjerta møte med Trond Viggo</itunes:title>
      <itunes:author>Trond Viggo Torgersen, Heidi Skutleberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>01:17:14</itunes:duration>
      <itunes:summary>Trond Viggo Torgersen har hatt en rekke ulike roller og oppgaver gjennom mange år. Lege, barneombud, komiker, NRK-leder, kommunikasjonslærer m.m. I denne episoden blir du med innom mange deler av livet hans. Du får store linjer, små detaljer og mange gullkorn med på veien. Trond Viggo er blant annet opptatt av maktbalansen mellom helsepersonell og pasienter, og du får vite litt om bakgrunnen for sangen «Tenke sjæl».</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Trond Viggo Torgersen har hatt en rekke ulike roller og oppgaver gjennom mange år. Lege, barneombud, komiker, NRK-leder, kommunikasjonslærer m.m. I denne episoden blir du med innom mange deler av livet hans. Du får store linjer, små detaljer og mange gullkorn med på veien. Trond Viggo er blant annet opptatt av maktbalansen mellom helsepersonell og pasienter, og du får vite litt om bakgrunnen for sangen «Tenke sjæl».</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, kommunehelse, trond viggo, trond viggo torgersen, helse, helsesektor, lege, sykehus, pasient</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>4</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">296b0907-84eb-434c-a58d-722113d5db5c</guid>
      <title>Det beste vi kan gi barna våre, er et godt parforhold!</title>
      <description><![CDATA[Hvorfor lykkes noen parforhold mens andre ikke lykkes? I denne episoden snakker Arne Kallekleiv om samspill og sammenhenger og røde og grønne familier. Du får også høre om lyst, glede og onani. Og hva med å snakke om sex? Arne er barnevernspedagog, familieterapeut og sexolog og har firmaet Megisamspill. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 8 Oct 2020 05:00:00 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Arne Kallekleiv, Heidi Skutleberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/det-beste-vi-kan-gi-barna-vare-er-et-godt-parforhold-z__wCvZ2</link>
      <enclosure length="61870124" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/f01d0402-289e-4969-9ac1-02a9a6fbb752/audio/c3553b93-e6f1-4b46-bb77-897a74a69c12/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Det beste vi kan gi barna våre, er et godt parforhold!</itunes:title>
      <itunes:author>Arne Kallekleiv, Heidi Skutleberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>01:04:27</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hvorfor lykkes noen parforhold mens andre ikke lykkes? I denne episoden snakker Arne Kallekleiv om samspill og sammenhenger og røde og grønne familier. Du får også høre om lyst, glede og onani. Og hva med å snakke om sex? Arne er barnevernspedagog, familieterapeut og sexolog og har firmaet Megisamspill.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hvorfor lykkes noen parforhold mens andre ikke lykkes? I denne episoden snakker Arne Kallekleiv om samspill og sammenhenger og røde og grønne familier. Du får også høre om lyst, glede og onani. Og hva med å snakke om sex? Arne er barnevernspedagog, familieterapeut og sexolog og har firmaet Megisamspill.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, parforhold, kommunehelse, helse, familieterapi, helsepersonell, sex, lege, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>4</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">60f3f1e0-c3ca-43fb-94bd-746786441814</guid>
      <title>Den vet best hvor skoen trykker...</title>
      <description><![CDATA[Sidsel Tveiten er professor ved OsloMet, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, og kjent av mange i helsetjenesten. Hun hjelper deg med å rydde opp i begreper som læring, veiledning, empowerment, helsepedagogikk og helsekompetanse. Sidsel snakker også om refleksjon, kommunikasjon og arbeidsmiljø, og samtalen er preget av mange relevante og spennende eksempler. Sidsel har blant annet skrevet boken "Den vet best hvor skoen trykker..." om veiledning i empowermentprosessen. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 24 Sep 2020 05:00:11 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Sidsel Tveiten)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/den-vet-best-hvor-skoen-trykker-oDMSsZuD</link>
      <enclosure length="49767279" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/episodes/4902bb2f-e459-4749-9e75-492e5b3600d2/audio/a4d348bf-c3ba-40f0-a687-95b43c7c087d/default_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Den vet best hvor skoen trykker...</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Sidsel Tveiten</itunes:author>
      <itunes:duration>00:51:50</itunes:duration>
      <itunes:summary>Sidsel Tveiten er professor ved OsloMet, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, og kjent av mange i helsetjenesten. Hun hjelper deg med å rydde opp i begreper som læring, veiledning, empowerment, helsepedagogikk og helsekompetanse. Sidsel snakker også om refleksjon, kommunikasjon og arbeidsmiljø, og samtalen er preget av mange relevante og spennende eksempler. Sidsel har blant annet skrevet boken &quot;Den vet best hvor skoen trykker...&quot; om veiledning i empowermentprosessen.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Sidsel Tveiten er professor ved OsloMet, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, og kjent av mange i helsetjenesten. Hun hjelper deg med å rydde opp i begreper som læring, veiledning, empowerment, helsepedagogikk og helsekompetanse. Sidsel snakker også om refleksjon, kommunikasjon og arbeidsmiljø, og samtalen er preget av mange relevante og spennende eksempler. Sidsel har blant annet skrevet boken &quot;Den vet best hvor skoen trykker...&quot; om veiledning i empowermentprosessen.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, helse, veiledning, helsekompetanse, empowerment, komunehelse, arbeidsmiljø, oslomet, helsesektor, lege, høyskole, kommunikasjon, sykehus, helsepedagogikk</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>4</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">070aa971-aa79-4ee4-8801-0ee4c7e2d449</guid>
      <title>Sover du godt?</title>
      <description><![CDATA[Alle trenger søvn og mange er opptatt av å sove bedre. Harald Hrubos-Strøm er søvnforsker, akkreditert søvnspesialist og lege ved Øre-nese-hals-avdelingen på Ahus. Her får du svar på mange relevante spørsmål om søvn, blant annet om A- og B-mennesker, søvnapné, lys, skiftarbeid, kaffe, mat, vekt, demens og alkohol. Vet du hva en «power nap» gjør med hjernen din? 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 10 Sep 2020 05:00:06 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/sover-du-godt-Xqjk0u5a</link>
      <enclosure length="52763629" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/8b57afa2-c36c-4514-939c-3f291b873ecd/harald-hrubos-stroem_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Sover du godt?</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:duration>00:54:58</itunes:duration>
      <itunes:summary>Alle trenger søvn og mange er opptatt av å sove bedre. Harald Hrubos-Strøm er søvnforsker, akkreditert søvnspesialist og lege ved Øre-nese-hals-avdelingen på Ahus. Her får du svar på mange relevante spørsmål om søvn, blant annet om A- og B-mennesker, søvnapné, lys, skiftarbeid, kaffe, mat, vekt, demens og alkohol. Vet du hva en «power nap» gjør med hjernen din?</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Alle trenger søvn og mange er opptatt av å sove bedre. Harald Hrubos-Strøm er søvnforsker, akkreditert søvnspesialist og lege ved Øre-nese-hals-avdelingen på Ahus. Her får du svar på mange relevante spørsmål om søvn, blant annet om A- og B-mennesker, søvnapné, lys, skiftarbeid, kaffe, mat, vekt, demens og alkohol. Vet du hva en «power nap» gjør med hjernen din?</itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>4</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">3cf16808-2e4d-43a1-8b51-07fad681566a</guid>
      <title>Kirurgi, ledelse og forbedring</title>
      <description><![CDATA[I denne episoden får du et innblikk i en kirurgisk avdeling og hverdagen til en kirurg. Geir Arne Larsen er avdelingsleder for 150 medarbeidere ved Gastrokirurgisk avdeling på Ahus. Han er opptatt av hvordan vi kan utvikle helsetjenesten og hele tiden forbedre oss. Du får høre om pasientmøter og klagesaker, men også om nye tiltak som prehabilitering og operasjonsroboter. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 27 Aug 2020 05:00:17 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Geir Arne Larsen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/kirurgi-ledelse-og-forbedring-3Aq3krkz</link>
      <enclosure length="51126483" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/ed6fa452-8565-4487-bb3f-c1c28387038f/05-geir-arne-larsen_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Kirurgi, ledelse og forbedring</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Geir Arne Larsen</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/fc89a607-3a21-4072-86ef-5381380a72cb/3000x3000/img-1967-2.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:53:15</itunes:duration>
      <itunes:summary>I denne episoden får du et innblikk i en kirurgisk avdeling og hverdagen til en kirurg. Geir Arne Larsen er avdelingsleder for 150 medarbeidere ved Gastrokirurgisk avdeling på Ahus. Han er opptatt av hvordan vi kan utvikle helsetjenesten og hele tiden forbedre oss. Du får høre om pasientmøter og klagesaker, men også om nye tiltak som prehabilitering og operasjonsroboter.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>I denne episoden får du et innblikk i en kirurgisk avdeling og hverdagen til en kirurg. Geir Arne Larsen er avdelingsleder for 150 medarbeidere ved Gastrokirurgisk avdeling på Ahus. Han er opptatt av hvordan vi kan utvikle helsetjenesten og hele tiden forbedre oss. Du får høre om pasientmøter og klagesaker, men også om nye tiltak som prehabilitering og operasjonsroboter.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>kommunehelse, gastrkirurgi, ahus, lege, sykehus, helsesektoren, kirurg, gastro</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>3</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">a3b5558a-e16c-43cb-b9a8-b05eff287b1d</guid>
      <title>Papirløse, innvandring og migrasjonshelse</title>
      <description><![CDATA[Esperanza Diaz er fastlege, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og ekspert på migrasjonshelse. I denne episoden får du svar på spørsmål som f.eks.: Hva er migrasjonshelse? Hva er likeverdige helsetjenester? Hva er rådene om bruk av tolk? Norge har flere tusen papirløse. Hvem er de? Ingen tvil om at Esperanza brenner for menneskene og fagfeltet! 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 6 Aug 2020 05:00:05 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Esperanza Diaz)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/papirlse-innvandring-og-migrasjonshelse-_OcV9pzN</link>
      <enclosure length="49001160" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/a5a8342f-6ca8-4e16-8ac0-bed78d956aaa/07-ezperanza-diaz_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Papirløse, innvandring og migrasjonshelse</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Esperanza Diaz</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/e7b0afc2-1be5-446a-a2fb-1c83ea48d85b/3000x3000/img-1980-2.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:51:02</itunes:duration>
      <itunes:summary>Esperanza Diaz er fastlege, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og ekspert på migrasjonshelse. I denne episoden får du svar på spørsmål som f.eks.: Hva er migrasjonshelse? Hva er likeverdige helsetjenester? Hva er rådene om bruk av tolk? Norge har flere tusen papirløse. Hvem er de? Ingen tvil om at Esperanza brenner for menneskene og fagfeltet!</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Esperanza Diaz er fastlege, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og ekspert på migrasjonshelse. I denne episoden får du svar på spørsmål som f.eks.: Hva er migrasjonshelse? Hva er likeverdige helsetjenester? Hva er rådene om bruk av tolk? Norge har flere tusen papirløse. Hvem er de? Ingen tvil om at Esperanza brenner for menneskene og fagfeltet!</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helsesektorn, sykepleier, kommunehelse, kommune, flyktning, tolk, fastlege, migrasjonshelse, innvadrer, helsesektor, helsetjeneste, lege, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>3</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">3ac57460-ddf1-48f8-87b8-457fd5f86578</guid>
      <title>Bygger stillaser for &quot;statens barn&quot;</title>
      <description><![CDATA[Hva gjør vi med barn som faller mellom alle stolene i helsetjenesten? Hva gjør vi med at 76 prosent av barn i fosterhjem og barnehjem har psykiske problemer?  Det er Heidi Svendsen Tessand opptatt av. Hun leder Stillasbyggerne, en gjeng med psykologer og barneverneksperter som har et brennende engasjement for at «statens barn» fortjener de aller beste, varmeste og klokeste hjelperne. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 23 Jul 2020 05:00:13 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Svendsen Tessand, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/bygger-stillaser-for-statens-barn-KYR8xacy</link>
      <enclosure length="54192213" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/d5684a3e-9b28-4f2b-8631-2dfbcbae8aa2/02-heidi-svendsen-tessan_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Bygger stillaser for &quot;statens barn&quot;</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Svendsen Tessand, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/388514b8-2dd9-48cd-9165-8caa58128c84/3000x3000/img-1878-2.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:56:27</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hva gjør vi med barn som faller mellom alle stolene i helsetjenesten? Hva gjør vi med at 76 prosent av barn i fosterhjem og barnehjem har psykiske problemer?  Det er Heidi Svendsen Tessand opptatt av. Hun leder Stillasbyggerne, en gjeng med psykologer og barneverneksperter som har et brennende engasjement for at «statens barn» fortjener de aller beste, varmeste og klokeste hjelperne.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hva gjør vi med barn som faller mellom alle stolene i helsetjenesten? Hva gjør vi med at 76 prosent av barn i fosterhjem og barnehjem har psykiske problemer?  Det er Heidi Svendsen Tessand opptatt av. Hun leder Stillasbyggerne, en gjeng med psykologer og barneverneksperter som har et brennende engasjement for at «statens barn» fortjener de aller beste, varmeste og klokeste hjelperne.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>kommunehelse, helse, sykehjem, ahus, barn, helsetjenesten, helsesektor, a, sykehus, omsorg</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>3</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">fbab948a-1893-43f6-abd9-712bb4d6683f</guid>
      <title>Barneorientert familieterapi i sandkassen</title>
      <description><![CDATA[Magne Rygg er vernepleier og familieterapeut i Ullensaker kommune hvor han jobber i Forebyggende avdeling for barn og unge. Hans tilnærming er preget av kreativitet og lek, og han setter seg gjerne i sandkassen sammen med familien som trenger hjelp. Hvordan viser vi respekt og tar barn på alvor? Hvordan lager vi trygge rammer så folk kan snakke om det de er opptatt av? 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 9 Jul 2020 05:00:05 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Magne Rygg, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/barneorientert-familieterapi-i-sandkassen-3U5HXXOG</link>
      <enclosure length="49946584" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/d405c697-43d3-49c0-9ddd-d83113d71a83/09-magne-rygg_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Barneorientert familieterapi i sandkassen</itunes:title>
      <itunes:author>Magne Rygg, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/fce65774-20f0-406a-8950-d8a0c410ccd1/3000x3000/img-1991-2.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:52:02</itunes:duration>
      <itunes:summary>Magne Rygg er vernepleier og familieterapeut i Ullensaker kommune hvor han jobber i Forebyggende avdeling for barn og unge. Hans tilnærming er preget av kreativitet og lek, og han setter seg gjerne i sandkassen sammen med familien som trenger hjelp. Hvordan viser vi respekt og tar barn på alvor? Hvordan lager vi trygge rammer så folk kan snakke om det de er opptatt av?</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Magne Rygg er vernepleier og familieterapeut i Ullensaker kommune hvor han jobber i Forebyggende avdeling for barn og unge. Hans tilnærming er preget av kreativitet og lek, og han setter seg gjerne i sandkassen sammen med familien som trenger hjelp. Hvordan viser vi respekt og tar barn på alvor? Hvordan lager vi trygge rammer så folk kan snakke om det de er opptatt av?</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>vernepleier, sykepleier, kommunehelse, helse, sykehjem, helsesektor, lege, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>3</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">89564c2d-f9dd-419e-a0a3-24e646ecd3da</guid>
      <title>Sykehusprest som spiller på mange strenger</title>
      <description><![CDATA[Erik Mathisen er sykehusprest på Ahus. Han snakker om hva en sykehusprest gjør, og noen vil kanskje bli overrasket over hvor variert arbeidet er. I denne episoden får du høre om både liv og død og relasjoner og andre ting. Erik spiller på mange strenger, både musikalsk og på andre måter, og til slutt i samtalen trekker han fram et av Grethe Roedes slankeråd! 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 25 Jun 2020 05:00:18 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Erik Mathisen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/sykehusprest-som-spiller-pa-mange-strenger-41_AZAqG</link>
      <enclosure length="47801199" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/f06f38d1-afcf-4dff-9947-45167596da3c/03-erik-mathisen_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Sykehusprest som spiller på mange strenger</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Erik Mathisen</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/54a677f1-6e3f-46c7-93bf-9e6d3513e415/3000x3000/img-1882-2.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:49:47</itunes:duration>
      <itunes:summary>Erik Mathisen er sykehusprest på Ahus. Han snakker om hva en sykehusprest gjør, og noen vil kanskje bli overrasket over hvor variert arbeidet er. I denne episoden får du høre om både liv og død og relasjoner og andre ting. Erik spiller på mange strenger, både musikalsk og på andre måter, og til slutt i samtalen trekker han fram et av Grethe Roedes slankeråd!</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Erik Mathisen er sykehusprest på Ahus. Han snakker om hva en sykehusprest gjør, og noen vil kanskje bli overrasket over hvor variert arbeidet er. I denne episoden får du høre om både liv og død og relasjoner og andre ting. Erik spiller på mange strenger, både musikalsk og på andre måter, og til slutt i samtalen trekker han fram et av Grethe Roedes slankeråd!</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, kommunehelse, helse, helsesektor, lege, sykehus, sykehusprest, prest</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>3</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">6e20b4a5-6bfc-4b2b-ab43-b3c1ddb1f366</guid>
      <title>Å møte veggen og reise seg igjen</title>
      <description><![CDATA[Han er en fremragende onkolog, professor med to doktorgrader og fire ganger nasjonal mester i roing. Så varslet han for noen år siden om en viktig svikt på jobben og møtte veggen. Jan Oldenburg jobber nå med urologisk kreft på Ahus og deler her sine opplevelser på en ærlig måte. Du får i tillegg nyttig informasjon om ulike kreftformer og kommunikasjon med pasienter. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 11 Jun 2020 05:00:07 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Jan Oldenburg)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/a-mte-veggen-og-reise-seg-igjen-669Q5fmU</link>
      <enclosure length="46849088" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/0786cd20-dee3-4c56-9267-a65150f568cc/08-jan-oldenburg_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Å møte veggen og reise seg igjen</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Jan Oldenburg</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/078c16b2-1b80-4b3e-9ba1-b4bbcb538b4c/3000x3000/img-1987-2.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:48:48</itunes:duration>
      <itunes:summary>Han er en fremragende onkolog, professor med to doktorgrader og fire ganger nasjonal mester i roing. Så varslet han for noen år siden om en viktig svikt på jobben og møtte veggen. Jan Oldenburg jobber nå med urologisk kreft på Ahus og deler her sine opplevelser på en ærlig måte. Du får i tillegg nyttig informasjon om ulike kreftformer og kommunikasjon med pasienter.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Han er en fremragende onkolog, professor med to doktorgrader og fire ganger nasjonal mester i roing. Så varslet han for noen år siden om en viktig svikt på jobben og møtte veggen. Jan Oldenburg jobber nå med urologisk kreft på Ahus og deler her sine opplevelser på en ærlig måte. Du får i tillegg nyttig informasjon om ulike kreftformer og kommunikasjon med pasienter.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, helse, urolog, heletjenesten, onkolog, helsesektor, onkologi, lege, sykehus, urologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>3</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">3b171833-67d4-447e-9c71-e1ef1cb7df4d</guid>
      <title>Skal du ha en kopp kaffe mens du venter?</title>
      <description><![CDATA[Ingeborg Tangen er leder ved Medisinsk overvåkning på Ahus. I tillegg til å gi pasientene best mulig behandling, er hun veldig opptatt av pårørende. Jeg elsker mennesker, sier hun. I denne episoden får du høre mange av hennes erfaringer, både som helsearbeider og som pårørende. Ingeborg er blant de som hver dag gleder seg til å gå på jobb. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 28 May 2020 05:00:10 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Ingeborg Tangen, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/skal-du-ha-en-kopp-kaffe-mens-du-venter-GUOvEFvf</link>
      <enclosure length="43967678" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/9bce4888-1e46-4f28-a9e7-594d96b70dde/04-ingeborg-tangen_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Skal du ha en kopp kaffe mens du venter?</itunes:title>
      <itunes:author>Ingeborg Tangen, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/d5653f29-f69d-4d6a-b93c-0383d530a45e/3000x3000/img-1963-2.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:45:48</itunes:duration>
      <itunes:summary>Ingeborg Tangen er leder ved Medisinsk overvåkning på Ahus. I tillegg til å gi pasientene best mulig behandling, er hun veldig opptatt av pårørende. Jeg elsker mennesker, sier hun. I denne episoden får du høre mange av hennes erfaringer, både som helsearbeider og som pårørende. Ingeborg er blant de som hver dag gleder seg til å gå på jobb.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Ingeborg Tangen er leder ved Medisinsk overvåkning på Ahus. I tillegg til å gi pasientene best mulig behandling, er hun veldig opptatt av pårørende. Jeg elsker mennesker, sier hun. I denne episoden får du høre mange av hennes erfaringer, både som helsearbeider og som pårørende. Ingeborg er blant de som hver dag gleder seg til å gå på jobb.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, kommunehelse, helse, medisinsk overvåkning, helsepersonell, ahus, helsesektor, lege, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>3</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">5e6ff1ca-b144-46d7-9aee-ff26abecb6d8</guid>
      <title>Ta tilbake middagsbordet og snakk sammen!</title>
      <description><![CDATA[Jørgen Skavlan har som fastlege møtt mellom 200 000 og 300 000 pasienter og har fulgt de samme pasientene gjennom mange år. Hva har han lært? Hvilke småting vil han helst ikke høre om? Hva mener han om barn og ernæring, og hva er «frisk nok for livet»? Skavlan er lege, foredragsholder, forfatter og debattant og kjent for å si sin ærlige mening om ting. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 14 May 2020 05:00:20 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutaleberg Wiig, Jørgen Skavland)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/ta-tilbake-middagsbordet-og-snakk-sammen-7ivbSugs</link>
      <enclosure length="56508125" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/8254e32e-29e1-4545-bc02-2df62e878acd/06-joergen-skavlan_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Ta tilbake middagsbordet og snakk sammen!</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutaleberg Wiig, Jørgen Skavland</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/4ecb7cbd-d616-4635-a392-a8d6f8183040/3000x3000/img-1976.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:58:52</itunes:duration>
      <itunes:summary>Jørgen Skavlan har som fastlege møtt mellom 200 000 og 300 000 pasienter og har fulgt de samme pasientene gjennom mange år. Hva har han lært? Hvilke småting vil han helst ikke høre om? Hva mener han om barn og ernæring, og hva er «frisk nok for livet»? Skavlan er lege, foredragsholder, forfatter og debattant og kjent for å si sin ærlige mening om ting.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Jørgen Skavlan har som fastlege møtt mellom 200 000 og 300 000 pasienter og har fulgt de samme pasientene gjennom mange år. Hva har han lært? Hvilke småting vil han helst ikke høre om? Hva mener han om barn og ernæring, og hva er «frisk nok for livet»? Skavlan er lege, foredragsholder, forfatter og debattant og kjent for å si sin ærlige mening om ting.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helse, fastlege, legekontor, lege, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>3</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">6067dbda-2c34-47d9-9102-d320868790b8</guid>
      <title>Livet er mer enn en diagnose</title>
      <description><![CDATA[Legene sa han ville leve i to år, men nå er han 33! Torstein Lerhol er politiker, foredragsholder, forfatter, leder og han reiser verden rundt på spennende turer. Han veier 23 kg, ligger i rullestol, kan bare bevege en hånd, men har god helse og lever et normalt liv. Livet er mer enn en diagnose, sier han, og en av hans superevner er å være løsningsorientert. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 30 Apr 2020 07:05:29 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Torstein Lerhol, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/livet-er-mer-enn-en-diagnose-k0pneE_H</link>
      <enclosure length="57644556" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/22e03844-6d17-4441-9d81-71d02b058849/01-torstein-lerhol_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Livet er mer enn en diagnose</itunes:title>
      <itunes:author>Torstein Lerhol, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/abf606e5-9dba-4893-ba01-035c55313f64/3000x3000/img-1845.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>01:00:03</itunes:duration>
      <itunes:summary>Legene sa han ville leve i to år, men nå er han 33! Torstein Lerhol er politiker, foredragsholder, forfatter, leder og han reiser verden rundt på spennende turer. Han veier 23 kg, ligger i rullestol, kan bare bevege en hånd, men har god helse og lever et normalt liv. Livet er mer enn en diagnose, sier han, og en av hans superevner er å være løsningsorientert.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Legene sa han ville leve i to år, men nå er han 33! Torstein Lerhol er politiker, foredragsholder, forfatter, leder og han reiser verden rundt på spennende turer. Han veier 23 kg, ligger i rullestol, kan bare bevege en hånd, men har god helse og lever et normalt liv. Livet er mer enn en diagnose, sier han, og en av hans superevner er å være løsningsorientert.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>rullestol, helsefagarbeider, sykepleier, kommunehelse, helse, torstein lerhol, helsesektor, lege, sykdom, helsefag, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>3</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">7e95dc51-c5ce-4b53-b9aa-c3d46ffdf8b3</guid>
      <title>Palliasjon til Covid-19 pasienter</title>
      <description><![CDATA[Siri Steine er seksjonsoverlege ved Palliativt senter på Ahus. I denne episoden gir hun gode råd og informasjon om hva som er viktig å være oppmerksom på ved palliativ behandling av pasienter med Covid-19. Du får konkret informasjon om både medikamenter og doser og svar på etiske spørsmål. Podkasten er publisert sammen med en film om samme tema. 
]]></description>
      <pubDate>Wed, 15 Apr 2020 21:49:38 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Siri Steine)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/palliasjon-til-covid-19-pasienter-IhHHEYaf</link>
      <enclosure length="16770102" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/bb8a6e7d-7a14-44b0-b96a-bc8b187a8f83/10-siri-steine_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Palliasjon til Covid-19 pasienter</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Siri Steine</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/62429e4e-c869-48cb-81fc-2ff3c6ff5bdd/3000x3000/siri-steine-og-heidi.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:17:28</itunes:duration>
      <itunes:summary>Siri Steine er seksjonsoverlege ved Palliativt senter på Ahus. I denne episoden gir hun gode råd og informasjon om hva som er viktig å være oppmerksom på ved palliativ behandling av pasienter med Covid-19. Du får konkret informasjon om både medikamenter og doser og svar på etiske spørsmål. Podkasten er publisert sammen med en film om samme tema.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Siri Steine er seksjonsoverlege ved Palliativt senter på Ahus. I denne episoden gir hun gode råd og informasjon om hva som er viktig å være oppmerksom på ved palliativ behandling av pasienter med Covid-19. Du får konkret informasjon om både medikamenter og doser og svar på etiske spørsmål. Podkasten er publisert sammen med en film om samme tema.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, helse, pandemi, sykehjem, palliativ behandling, palliasjon, helsetjenesten, korona, covid-19, død, epidemi, lege, sykehus, corona, helsesektoren</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>3</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">35f68515-ccb0-430c-9780-2e99719549f0</guid>
      <title>Paramedic er både omsorg og akuttmedisin</title>
      <description><![CDATA[Thomas Green er paramedisiner ved Oslo universitetssykehus, og gjennom 22 år har han hatt utallige menneskemøter med folk som trenger hjelp. Hør ham fortelle om en del av disse møtene og om hvorfor han valgte den jobben han har. Thomas er både faglig nysgjerrig, liker å skrive og undervise, og trigges fortsatt av det uforutsigbare ved arbeidet sitt. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 13 Feb 2020 06:00:17 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Thomas Green, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/paramedic-er-bade-omsorg-og-akuttmedisin-evQAhrrW</link>
      <enclosure length="50182177" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/8decffed-8589-45d3-8e4e-3a962d7983d5/02-thomas-green-1_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Paramedic er både omsorg og akuttmedisin</itunes:title>
      <itunes:author>Thomas Green, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/8523ab85-d266-450e-8af9-d3522a385552/3000x3000/ahus-s2-017.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:52:16</itunes:duration>
      <itunes:summary>Thomas Green er paramedisiner ved Oslo universitetssykehus, og gjennom 22 år har han hatt utallige menneskemøter med folk som trenger hjelp. Hør ham fortelle om en del av disse møtene og om hvorfor han valgte den jobben han har. Thomas er både faglig nysgjerrig, liker å skrive og undervise, og trigges fortsatt av det uforutsigbare ved arbeidet sitt.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Thomas Green er paramedisiner ved Oslo universitetssykehus, og gjennom 22 år har han hatt utallige menneskemøter med folk som trenger hjelp. Hør ham fortelle om en del av disse møtene og om hvorfor han valgte den jobben han har. Thomas er både faglig nysgjerrig, liker å skrive og undervise, og trigges fortsatt av det uforutsigbare ved arbeidet sitt.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>kommunehelse, helse, medisin, amk, sykebil, ahus, helsetjenesten, paramedic, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>2</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">05114f59-f28f-43ad-a06d-c49699679e4b</guid>
      <title>Sykehjem er ikke kjedelig!</title>
      <description><![CDATA[Noen av dagens sykehjem omtales av og til som mini-sykehus. Ina Holst Engen er en engasjert spesialsykepleier ved et sykehjem i Nes kommune – engasjert i både fag og mennesker. Hun syns jobben er spennende og forteller om arbeidet, om store begivenheter og små gleder. Et av de beste menneskemøtene Ina har hatt var med en humoristisk, raus og takknemlig rusmisbruker. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 6 Feb 2020 05:00:07 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Ina Holst Engen, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/sykehjem-er-ikke-kjedelig-S230ClGx</link>
      <enclosure length="42570304" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/b9b2d039-6811-4f66-a822-16ddbee72ff8/03-ina-holst-engen-2_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Sykehjem er ikke kjedelig!</itunes:title>
      <itunes:author>Ina Holst Engen, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/f08bccdf-e552-4fc0-9022-caf842981aad/3000x3000/ahus-s2-023.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:44:21</itunes:duration>
      <itunes:summary>Noen av dagens sykehjem omtales av og til som mini-sykehus. Ina Holst Engen er en engasjert spesialsykepleier ved et sykehjem i Nes kommune – engasjert i både fag og mennesker. Hun syns jobben er spennende og forteller om arbeidet, om store begivenheter og små gleder. Et av de beste menneskemøtene Ina har hatt var med en humoristisk, raus og takknemlig rusmisbruker.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Noen av dagens sykehjem omtales av og til som mini-sykehus. Ina Holst Engen er en engasjert spesialsykepleier ved et sykehjem i Nes kommune – engasjert i både fag og mennesker. Hun syns jobben er spennende og forteller om arbeidet, om store begivenheter og små gleder. Et av de beste menneskemøtene Ina har hatt var med en humoristisk, raus og takknemlig rusmisbruker.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, kommune, helse, spesialsykepleier, sykehjem, helsesektor, lege, primærhelsetjenesten, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>2</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">06fea5db-8e86-4d0e-bc1c-23f1d4fb4746</guid>
      <title>Urkvinnen og fødselsangst – en jordmor forteller</title>
      <description><![CDATA[Winnie Dragnes er fagutviklingsjordmor på Ahus og har gjennom 33 år som jordmor tatt imot flere tusen barn og veiledet mange jordmødre. Hun snakker i denne episoden om urkvinnen, om fødselsangst, keisersnitt, hjemmefødsler og om jobben som jordmor. Men også om de få tilfellene hvor noe går galt og hvordan vanskelige situasjoner håndteres. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 30 Jan 2020 05:00:01 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Winnie Dragnes, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/urkvinnen-og-fdselsangst-en-jordmor-forteller-7UJV6XhG</link>
      <enclosure length="46634121" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/3d14548f-6280-4282-b51c-de8c8b549973/01-winnie-dragnes_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Urkvinnen og fødselsangst – en jordmor forteller</itunes:title>
      <itunes:author>Winnie Dragnes, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/9ee9b397-da4c-4c78-bb4e-5ff1acf9ffa4/3000x3000/ahus-s2-007.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:48:35</itunes:duration>
      <itunes:summary>Winnie Dragnes er fagutviklingsjordmor på Ahus og har gjennom 33 år som jordmor tatt imot flere tusen barn og veiledet mange jordmødre. Hun snakker i denne episoden om urkvinnen, om fødselsangst, keisersnitt, hjemmefødsler og om jobben som jordmor. Men også om de få tilfellene hvor noe går galt og hvordan vanskelige situasjoner håndteres.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Winnie Dragnes er fagutviklingsjordmor på Ahus og har gjennom 33 år som jordmor tatt imot flere tusen barn og veiledet mange jordmødre. Hun snakker i denne episoden om urkvinnen, om fødselsangst, keisersnitt, hjemmefødsler og om jobben som jordmor. Men også om de få tilfellene hvor noe går galt og hvordan vanskelige situasjoner håndteres.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, helse, helsepersonell, jordmor, fødsel, ahus, lege, helsesektoren</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>2</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">e0d99973-199a-49e6-8203-d857bd5e3c2c</guid>
      <title>Tvang, demens og kommunehelse</title>
      <description><![CDATA[«En kommuneoverlege gjør veldig mye rart,» sier kommuneoverlege Are Løken. Han skal for eksempel ta stilling til bruk av tvang for å sikre helsehjelp til personer som ikke kan dra omsorg for seg selv. Are har jobbet mye med demens, og han deler mange tips og erfaringer om demensomsorg og helsehjelp til demente. Og så diskuterer han om leger har mindre empati enn andre. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 23 Jan 2020 13:55:51 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Are Løken)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/tvang-demens-og-kommunehelse-XwSU108b</link>
      <enclosure length="53651238" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/f6850729-47eb-4de4-aca0-6beee1b8d950/06-are-loeken_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Tvang, demens og kommunehelse</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Are Løken</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/bda98e36-7ba9-464c-90c7-679a2770e570/3000x3000/ahus-s2-052.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:55:53</itunes:duration>
      <itunes:summary>«En kommuneoverlege gjør veldig mye rart,» sier kommuneoverlege Are Løken. Han skal for eksempel ta stilling til bruk av tvang for å sikre helsehjelp til personer som ikke kan dra omsorg for seg selv. Are har jobbet mye med demens, og han deler mange tips og erfaringer om demensomsorg og helsehjelp til demente. Og så diskuterer han om leger har mindre empati enn andre.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>«En kommuneoverlege gjør veldig mye rart,» sier kommuneoverlege Are Løken. Han skal for eksempel ta stilling til bruk av tvang for å sikre helsehjelp til personer som ikke kan dra omsorg for seg selv. Are har jobbet mye med demens, og han deler mange tips og erfaringer om demensomsorg og helsehjelp til demente. Og så diskuterer han om leger har mindre empati enn andre.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>kommunehelse, demens, helse, ahus, sykehus, tvang</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>2</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">3c7feb47-f688-434d-af8f-ecbe3ae2b6b4</guid>
      <title>Sjel, sinn og felleskap i psykisk helse</title>
      <description><![CDATA[Når du hører på Sjur Seim må du henge med i svingene. Ikke bare kjører han motorsykkel, men han har mange tanker om både sjel og sinn og hva som kjennetegner gode relasjoner og et godt behandlingsmiljø. Sjur er opptatt av holdninger, lydhørhet og fellesskap for å få til gode menneske-møter. Han er psykiater og fagsjef med lang karriere i Divisjon for psykisk helsevern ved Ahus.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 16 Jan 2020 05:00:06 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Sjur Seim)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/sjel-og-sinn-psykisk-helse-h_qZlgIs</link>
      <enclosure length="57908153" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/5bea96b9-a1de-48c0-bab0-9c4518c33865/04-sjur-seim_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Sjel, sinn og felleskap i psykisk helse</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Sjur Seim</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/61d3d7af-b86a-4f0e-a339-96b87e0448f4/3000x3000/ahus-s2-038.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>01:00:19</itunes:duration>
      <itunes:summary>Når du hører på Sjur Seim må du henge med i svingene. Ikke bare kjører han motorsykkel, men han har mange tanker om både sjel og sinn og hva som kjennetegner gode relasjoner og et godt behandlingsmiljø. Sjur er opptatt av holdninger, lydhørhet og fellesskap for å få til gode menneske-møter. Han er psykiater og fagsjef med lang karriere i Divisjon for psykisk helsevern ved Ahus. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Når du hører på Sjur Seim må du henge med i svingene. Ikke bare kjører han motorsykkel, men han har mange tanker om både sjel og sinn og hva som kjennetegner gode relasjoner og et godt behandlingsmiljø. Sjur er opptatt av holdninger, lydhørhet og fellesskap for å få til gode menneske-møter. Han er psykiater og fagsjef med lang karriere i Divisjon for psykisk helsevern ved Ahus. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, helse, psykiatri, ahus, psyiskisk helse, lege, sykehus, helsevesen, psykologi</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>2</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">155e839a-5e8c-4a55-bb2d-c5d1447d359a</guid>
      <title>Den eldre pasienten</title>
      <description><![CDATA[Birte Dilling er avansert geriatrisk sykepleier, jobber som fagsykepleier i Tønsberg kommune og underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Eldrebølgen betyr økt behov for helsepersonell innen geriatri. Hør mer om hva geriatri er, hva som kjennetegner eldre pasienter med lange levde liv, og hva Birte syns er det fineste med jobben.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 9 Jan 2020 08:08:38 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Birte Dilling)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/den-eldre-pasienten-93Jhae5E</link>
      <enclosure length="47130239" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/0e63da60-78ff-4b66-9e27-2a409de0603a/05-birte-dilling_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Den eldre pasienten</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Birte Dilling</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/f305863b-0ade-4a2a-8f8b-bcc86da92572/3000x3000/ahus-s2-045.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:49:06</itunes:duration>
      <itunes:summary>Birte Dilling er avansert geriatrisk sykepleier, jobber som fagsykepleier i Tønsberg kommune og underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Eldrebølgen betyr økt behov for helsepersonell innen geriatri. Hør mer om hva geriatri er, hva som kjennetegner eldre pasienter med lange levde liv, og hva Birte syns er det fineste med jobben. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Birte Dilling er avansert geriatrisk sykepleier, jobber som fagsykepleier i Tønsberg kommune og underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Eldrebølgen betyr økt behov for helsepersonell innen geriatri. Hør mer om hva geriatri er, hva som kjennetegner eldre pasienter med lange levde liv, og hva Birte syns er det fineste med jobben. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, kommune, eldre pasient, sykehjem, leve hele livet, ahus, lege, geriatri, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>2</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">ddd8a5af-05e7-44b0-a573-00c5f407cb66</guid>
      <title>Barnelege med stort engasjement</title>
      <description><![CDATA[Astrid Nylander Almaas er overlege ved Barne- og ungdomsklinikken på Ahus, men mange kjenner henne nok fra TV-programmet «Hva feiler det deg?». Du får hennes mening om sykdomsråd på nett og bruk av sosiale medier, og hun snakker om de vanskelige samtalene. Du kan også høre om simulerings-trening, om modige barn, hvordan hun håndterer sinte fedre og hvorfor hun ble barnelege. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 2 Jan 2020 06:00:26 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kompetansebroen)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/barnelege-med-engasjement-epaMRnoB</link>
      <enclosure length="48866024" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/195f6f0e-6d60-457d-ba9b-379c352634ce/09-astrid-nylander-almaas_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Barnelege med stort engasjement</itunes:title>
      <itunes:author>Kompetansebroen</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/888e28df-19de-44a3-8e68-b37c1989582b/3000x3000/ahus-s2-010.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:50:54</itunes:duration>
      <itunes:summary>Astrid Nylander Almaas er overlege ved Barne- og ungdomsklinikken på Ahus, men mange kjenner henne nok fra TV-programmet «Hva feiler det deg?». Du får hennes mening om sykdomsråd på nett og bruk av sosiale medier, og hun snakker om de vanskelige samtalene. Du kan også høre om simulerings-trening, om modige barn, hvordan hun håndterer sinte fedre og hvorfor hun ble barnelege.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Astrid Nylander Almaas er overlege ved Barne- og ungdomsklinikken på Ahus, men mange kjenner henne nok fra TV-programmet «Hva feiler det deg?». Du får hennes mening om sykdomsråd på nett og bruk av sosiale medier, og hun snakker om de vanskelige samtalene. Du kan også høre om simulerings-trening, om modige barn, hvordan hun håndterer sinte fedre og hvorfor hun ble barnelege.</itunes:subtitle>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>2</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">aff7371e-62cf-438e-8c7e-c0477c6fb25c</guid>
      <title>Ledelse, lagspill og litt politikk</title>
      <description><![CDATA[Øystein Mæland er administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus og har en lang karriere innenfor helsevesenet, politikk og ledelse. I denne episoden kommer lytterne litt på innsiden av hvem han er. Vi får vite mer om hans syn på ledelse og toppledelse, karrieren, hans fortid i politikken – og det blir også tid til å snakke om surrogati og 22. juli. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 19 Dec 2019 05:00:05 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Øystein Mæland, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/ledelse-lagspill-og-litt-politikk-vVgoBkBP</link>
      <enclosure length="50434206" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/2ee68e6c-dd14-4860-9cae-793eabef87c6/10-oeystein-maeland_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Ledelse, lagspill og litt politikk</itunes:title>
      <itunes:author>Øystein Mæland, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/2cc2a3c9-8093-4d83-ba1c-050ee1ce5f76/3000x3000/ahus-s2-033.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:52:32</itunes:duration>
      <itunes:summary>Øystein Mæland er administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus og har en lang karriere innenfor helsevesenet, politikk og ledelse. I denne episoden kommer lytterne litt på innsiden av hvem han er. Vi får vite mer om hans syn på ledelse og toppledelse, karrieren, hans fortid i politikken – og det blir også tid til å snakke om surrogati og 22. juli.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Øystein Mæland er administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus og har en lang karriere innenfor helsevesenet, politikk og ledelse. I denne episoden kommer lytterne litt på innsiden av hvem han er. Vi får vite mer om hans syn på ledelse og toppledelse, karrieren, hans fortid i politikken – og det blir også tid til å snakke om surrogati og 22. juli.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>politiet, 22. juli, sykepleier, helse, ledelse, psykiatri, medisin, auf, ahus, politikk, lege, arbeiderpartiet, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>2</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">1f53f3b9-3da8-4c93-836b-ffa1953324e9</guid>
      <title>Vi fikk brystkreft</title>
      <description><![CDATA[Heidi og Marianne fikk begge brystkreft og de er i ulike faser. Hvordan var det å oppdage kulen i brystet, å få vite at det er spredning, å miste håret, og hvordan ønsker de at familie og venner møter dem. Hør om sykdommen har endret deres perspektiv på livet, og hvilke råd Marianne med sin erfaring gir til Heidi som er i begynnelsen av behandlingsforløpet.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 12 Dec 2019 05:00:10 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiik, Heidi Glint, Marianne Nergaard)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/vi-fikk-brystkreft-71wiA7bE</link>
      <enclosure length="50828342" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/4355c889-83fe-4680-8ef8-50462591e6d1/07-heidi-glint-og-marianne-myhra_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Vi fikk brystkreft</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiik, Heidi Glint, Marianne Nergaard</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/dd081f0e-bc8e-443d-923b-0b62ca0bf2ab/3000x3000/podkast-sesong-2-episode-2.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:52:57</itunes:duration>
      <itunes:summary>Heidi og Marianne fikk begge brystkreft og de er i ulike faser. Hvordan var det å oppdage kulen i brystet, å få vite at det er spredning, å miste håret, og hvordan ønsker de at familie og venner møter dem. Hør om sykdommen har endret deres perspektiv på livet, og hvilke råd Marianne med sin erfaring gir til Heidi som er i begynnelsen av behandlingsforløpet. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Heidi og Marianne fikk begge brystkreft og de er i ulike faser. Hvordan var det å oppdage kulen i brystet, å få vite at det er spredning, å miste håret, og hvordan ønsker de at familie og venner møter dem. Hør om sykdommen har endret deres perspektiv på livet, og hvilke råd Marianne med sin erfaring gir til Heidi som er i begynnelsen av behandlingsforløpet. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>kompetansebroen, helse, kreft, medisin, ahus, kreftbehandling, sykdom, akershus universitetssykehus, sykehus, helsesektoren</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>2</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">e1b7a257-8b41-4bcc-ac22-8698d3225973</guid>
      <title>Om selvmord, tap og livet videre</title>
      <description><![CDATA[Kristian Furuseth er fastlege på Jessheim, men er også kjent som pappaen til Else Kåss Furuseth og Cecilie Ramona Kåss Furuseth. Som fastlege har han i nesten 40 år lyttet til pasienter som forteller om alt fra små bagateller til virkelig store problemer og han har jobbet mye med diabetes. Personlig har han opplevd flere store livskriser som han snakker åpent om. Hør hva han forteller om selvmord, om tap og om å leve videre. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 5 Dec 2019 05:00:21 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kristian Furuseth, Heidi Skutlaberg Wiik)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/jeg-skal-i-alle-fall-overleve-cbRCKQm9</link>
      <enclosure length="57458010" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/29686767-193b-401f-94c7-e66b7ae1cc5e/08-kristian-furuseth_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Om selvmord, tap og livet videre</itunes:title>
      <itunes:author>Kristian Furuseth, Heidi Skutlaberg Wiik</itunes:author>
      <itunes:duration>00:59:51</itunes:duration>
      <itunes:summary>Kristian Furuseth er fastlege på Jessheim, men er også kjent som pappaen til Else Kåss Furuseth og Cecilie Ramona Kåss Furuseth. Som fastlege har han i nesten 40 år lyttet til pasienter som forteller om alt fra små bagateller til virkelig store problemer og han har jobbet mye med diabetes. Personlig har han opplevd flere store livskriser som han snakker åpent om. Hør hva han forteller om selvmord, om tap og om å leve videre.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Kristian Furuseth er fastlege på Jessheim, men er også kjent som pappaen til Else Kåss Furuseth og Cecilie Ramona Kåss Furuseth. Som fastlege har han i nesten 40 år lyttet til pasienter som forteller om alt fra små bagateller til virkelig store problemer og han har jobbet mye med diabetes. Personlig har han opplevd flere store livskriser som han snakker åpent om. Hør hva han forteller om selvmord, om tap og om å leve videre.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, cicilie ramona kåss furuseth, helse, kåss furuseth, medisin, fastlege, diabetes, helsesektor, lege, else kåss furuseth, akershus universitetssykehus, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>2</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">64e14e4c-c761-4a37-8dba-b29f1e91fc4e</guid>
      <title>Å møte barn og ungdom som strever</title>
      <description><![CDATA[Betty Van Roy er barne- og ungdomspsykiater og har lang erfaring i å møte barn, ungdom og deres familier i Barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus. Hun er opptatt av å se hele mennesket og sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykisk helse. Hun slår også et slag for å lytte til barn og ungdom fordi de selv er de beste til å uttrykke seg om problemene sine. 
]]></description>
      <pubDate>Wed, 16 Oct 2019 22:00:18 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Betty Van Roy)</author>
      <link>https://kompetansebroen.no/podkast</link>
      <enclosure length="49958151" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/324a3c69-8eda-457e-a2d9-e9ed3a696d8d/innsp_7_betty_van_roy_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Å møte barn og ungdom som strever</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Betty Van Roy</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/f889cd0d-199a-4a20-a1d0-f32d0e9c0ca0/3000x3000/07_0052_betty_van_roy.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:52:02</itunes:duration>
      <itunes:summary>Betty Van Roy er barne- og ungdomspsykiater og har lang erfaring i å møte barn, ungdom og deres familier i Barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus. Hun er opptatt av å se hele mennesket og sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykisk helse. Hun slår også et slag for å lytte til barn og ungdom fordi de selv er de beste til å uttrykke seg om problemene sine.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Betty Van Roy er barne- og ungdomspsykiater og har lang erfaring i å møte barn, ungdom og deres familier i Barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus. Hun er opptatt av å se hele mennesket og sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykisk helse. Hun slår også et slag for å lytte til barn og ungdom fordi de selv er de beste til å uttrykke seg om problemene sine.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>barn og ungdom, helse, psykiatri, medisin, ungdomshelse, helsefag, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>10</itunes:episode>
      <itunes:season>1</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">40a1b93e-21c5-4cc4-8e9c-465a7e0bb02b</guid>
      <title>Å jobbe med kreft og palliasjon</title>
      <description><![CDATA[Bente Schi Nordvold er kreftkoordinator i Nes kommune og har vært en pioner innen kreftomsorgen. Når noen rammes av kreft, vil mange andre ofte bli påvirket i stor grad. Hva skjer med familien? Hvordan håndterer vi de utfordringene som oppstår? Hvordan kan vi opptre som fagpersoner? Hør Bente dele sine erfaringer fra mange møter med pasienter og pårørende.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 10 Oct 2019 08:00:07 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Bente Schi Nordvold)</author>
      <link>https://kompetansebroen.no/podkast</link>
      <enclosure length="47338383" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/48fa7190-a870-4156-b286-22b5b6df83a8/innsp_2_bente_schi_nordvold_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Å jobbe med kreft og palliasjon</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Bente Schi Nordvold</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/0abd07a2-d622-48aa-8234-786ad619fe50/3000x3000/img_0638.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:49:19</itunes:duration>
      <itunes:summary>Bente Schi Nordvold er kreftkoordinator i Nes kommune og har vært en pioner innen kreftomsorgen. Når noen rammes av kreft, vil mange andre ofte bli påvirket i stor grad. Hva skjer med familien? Hvordan håndterer vi de utfordringene som oppstår? Hvordan kan vi opptre som fagpersoner? Hør Bente dele sine erfaringer fra mange møter med pasienter og pårørende. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Bente Schi Nordvold er kreftkoordinator i Nes kommune og har vært en pioner innen kreftomsorgen. Når noen rammes av kreft, vil mange andre ofte bli påvirket i stor grad. Hva skjer med familien? Hvordan håndterer vi de utfordringene som oppstår? Hvordan kan vi opptre som fagpersoner? Hør Bente dele sine erfaringer fra mange møter med pasienter og pårørende. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>kommunehelse, kreftkoordinator, nes kommune, kreft, kreftomsorg, primærhelse</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>9</itunes:episode>
      <itunes:season>1</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">d256c29f-289a-480f-9b8e-a535b93e4e9b</guid>
      <title>Når en klinikkdirektør blir pasient</title>
      <description><![CDATA[Inge Skråmm var i god form og i full fart som klinikkdirektør ved Ortopedisk klinikk på Akershus universitets-sykehus. Så oppstår det en akutt kritisk tilstand og han blir liggende alene i mange timer på hytta før noen finner ham. I denne episoden forteller Inge om den dramatiske hendelsen og hans opplevelse av møtet med helsetjenesten som pasient. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 3 Oct 2019 04:00:01 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Inge Skråmm)</author>
      <link>https://kompetansebroen.no/podkast</link>
      <enclosure length="43468081" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/72d57aaa-1d93-4aab-b0bf-b5e808d3e243/innsp_8_inge_skraamm_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Når en klinikkdirektør blir pasient</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Inge Skråmm</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/83c88af0-00bf-40e6-ab68-f23407cf2012/3000x3000/08_0054_inge_skraamm.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:45:17</itunes:duration>
      <itunes:summary>Inge Skråmm var i god form og i full fart som klinikkdirektør ved Ortopedisk klinikk på Akershus universitets-sykehus. Så oppstår det en akutt kritisk tilstand og han blir liggende alene i mange timer på hytta før noen finner ham. I denne episoden forteller Inge om den dramatiske hendelsen og hans opplevelse av møtet med helsetjenesten som pasient.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Inge Skråmm var i god form og i full fart som klinikkdirektør ved Ortopedisk klinikk på Akershus universitets-sykehus. Så oppstår det en akutt kritisk tilstand og han blir liggende alene i mange timer på hytta før noen finner ham. I denne episoden forteller Inge om den dramatiske hendelsen og hans opplevelse av møtet med helsetjenesten som pasient.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helse, medisin, helsefag</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>8</itunes:episode>
      <itunes:season>1</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">81d57ae8-9ce2-40a5-b081-26f761622102</guid>
      <title>Å miste en sønn</title>
      <description><![CDATA[Anne Berit Davan mistet sin sønn for fire år siden og forteller i denne episoden om den lange prosessen med sykdom og sorg. Hva har hun lært? Hvordan klarer man å vente på døden? Hvordan beskytter man seg selv? Og kan det være livsglede oppi alt sammen? Hør Anne Berits ærlige og gripende fortelling i samtale med Heidi. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 26 Sep 2019 04:00:02 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Anne Berit Davan)</author>
      <link>https://kompetansebroen.no/podkast</link>
      <enclosure length="43690017" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/be54d5c8-4d9d-43cf-8ba9-011d32810c27/innsp_4_anne_berit_davan_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Å miste en sønn</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Anne Berit Davan</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/71432899-394f-4cc6-b5e7-7fc4284ef441/3000x3000/04_0046_anne_berit_davan.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:45:31</itunes:duration>
      <itunes:summary>Anne Berit Davan mistet sin sønn for fire år siden og forteller i denne episoden om den lange prosessen med sykdom og sorg. Hva har hun lært? Hvordan klarer man å vente på døden? Hvordan beskytter man seg selv? Og kan det være livsglede oppi alt sammen? Hør Anne Berits ærlige og gripende fortelling i samtale med Heidi.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Anne Berit Davan mistet sin sønn for fire år siden og forteller i denne episoden om den lange prosessen med sykdom og sorg. Hva har hun lært? Hvordan klarer man å vente på døden? Hvordan beskytter man seg selv? Og kan det være livsglede oppi alt sammen? Hør Anne Berits ærlige og gripende fortelling i samtale med Heidi.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>familie, sorg, helse, helsepersonell, tap, medisin, forfatter, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>7</itunes:episode>
      <itunes:season>1</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">5e8f41d5-a340-4f24-a4b3-7d72913ca744</guid>
      <title>Kommunikasjon, makt, sårbarhet og skam</title>
      <description><![CDATA[Hva vinner pasientbehandlingen på bedre kommunikasjon? Hvordan kan vi bli bedre på å kommunisere med pasienter og pårørende? Og kan det i det hele tatt læres? Pål Guldbransen er professor i helsetjenesteforskning og jobber med klinisk kommunikasjon både ved Akershus universitetssykehus og på Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. 
]]></description>
      <pubDate>Thu, 19 Sep 2019 05:00:05 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Pål Gulbrandsen)</author>
      <link>https://kompetansebroen.no/podkast</link>
      <enclosure length="63050304" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/a6bffc00-ae8d-4694-9934-acf31ef2895d/innsp_10_paal_gulbrandsen_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Kommunikasjon, makt, sårbarhet og skam</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Pål Gulbrandsen</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/221f6efc-4124-4402-9ce5-a42484fca9e5/3000x3000/10_0058_paal_gulbrandsen.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>01:05:41</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hva vinner pasientbehandlingen på bedre kommunikasjon? Hvordan kan vi bli bedre på å kommunisere med pasienter og pårørende? Og kan det i det hele tatt læres? Pål Guldbransen er professor i helsetjenesteforskning og jobber med klinisk kommunikasjon både ved Akershus universitetssykehus og på Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hva vinner pasientbehandlingen på bedre kommunikasjon? Hvordan kan vi bli bedre på å kommunisere med pasienter og pårørende? Og kan det i det hele tatt læres? Pål Guldbransen er professor i helsetjenesteforskning og jobber med klinisk kommunikasjon både ved Akershus universitetssykehus og på Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helse, makt, sårbarhet, medisin, lege, kommunikasjon, sykehus, klinisk kommunikasjon</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>6</itunes:episode>
      <itunes:season>1</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">4e7d4db1-4617-410a-b739-cf914091e7a1</guid>
      <title>Å møte mennesker i sorg</title>
      <description><![CDATA[Hvordan opptre profesjonelt i møte med folk i sorg og krise? Hva trenger de og hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi formidle håp? Hege Sandanger er sykepleier med videreutdanning og har mange års erfaring fra Enhet for sorgstøtte ved Akershus universitetssykehus. Hun er også opptatt av hvordan helsepersonell kan ta vare på seg selv.  
]]></description>
      <pubDate>Thu, 12 Sep 2019 04:00:01 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Hege Sandanger, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://kompetansebroen.no/podkast</link>
      <enclosure length="51486210" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/7803f4da-71eb-4e76-ad19-189f26e32782/innsp_1_hege_sandanger_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Å møte mennesker i sorg</itunes:title>
      <itunes:author>Hege Sandanger, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/45daca94-f0f4-4b80-86ec-b0500654b71b/3000x3000/01_img_4438helhjerta2_hege_sandanger.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:53:38</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hvordan opptre profesjonelt i møte med folk i sorg og krise? Hva trenger de og hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi formidle håp? Hege Sandanger er sykepleier med videreutdanning og har mange års erfaring fra Enhet for sorgstøtte ved Akershus universitetssykehus. Hun er også opptatt av hvordan helsepersonell kan ta vare på seg selv. </itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hvordan opptre profesjonelt i møte med folk i sorg og krise? Hva trenger de og hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi formidle håp? Hege Sandanger er sykepleier med videreutdanning og har mange års erfaring fra Enhet for sorgstøtte ved Akershus universitetssykehus. Hun er også opptatt av hvordan helsepersonell kan ta vare på seg selv. </itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>familie, støtte, sorg, helse, snakke om sorg, sorgstøtte, tap, medisin, terapi, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>5</itunes:episode>
      <itunes:season>1</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">86518de6-b7ac-41cc-85fc-596df88a0a28</guid>
      <title>&quot;Det er mye mellom null og knull&quot;</title>
      <description><![CDATA[Sex og sykdom er et sårbart tema for mange. Hvordan kan vi snakke om seksualitet og nærhet på en naturlig måte? Randi Gjessing jobber som sexolog og snakker i denne episoden om både ereksjon, onani, lyst, testosteron, livsstil og sammenhengen mellom stress og sex. Og du får selvfølgelig høre hva hun mener ligger «mellom null og knull». 
]]></description>
      <pubDate>Wed, 4 Sep 2019 23:00:01 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Randi Gjessing)</author>
      <link>https://helhjerta.simplecast.com/episodes/det-er-mye-mellom-null-og-knull-bSFZZwIR</link>
      <enclosure length="51274304" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/ecc29da4-9837-429c-9210-b6d5df5a73a6/innsp_5_randi_gjessing_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>&quot;Det er mye mellom null og knull&quot;</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Randi Gjessing</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/18ed3a8e-3104-448a-89e2-1168b1783f62/3000x3000/05_0048_randi_gjessing.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:53:25</itunes:duration>
      <itunes:summary>Sex og sykdom er et sårbart tema for mange. Hvordan kan vi snakke om seksualitet og nærhet på en naturlig måte? Randi Gjessing jobber som sexolog og snakker i denne episoden om både ereksjon, onani, lyst, testosteron, livsstil og sammenhengen mellom stress og sex. Og du får selvfølgelig høre hva hun mener ligger «mellom null og knull».</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Sex og sykdom er et sårbart tema for mange. Hvordan kan vi snakke om seksualitet og nærhet på en naturlig måte? Randi Gjessing jobber som sexolog og snakker i denne episoden om både ereksjon, onani, lyst, testosteron, livsstil og sammenhengen mellom stress og sex. Og du får selvfølgelig høre hva hun mener ligger «mellom null og knull».</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helse, medisin, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>4</itunes:episode>
      <itunes:season>1</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">f7714d9c-328d-46e3-834a-e7be2485f0f9</guid>
      <title>En fastleges hverdag</title>
      <description><![CDATA[Alle har en fastlege, men ikke alle vet hvordan det oppleves å sitte på den andre siden og ta imot mange ulike pasienter hver dag. «Jeg syns jo det er knakende artig med folk», sier Kari Kogstad som har vært fastlege i Gjerdrum kommune i 21 år. Hun deler i denne episoden raust av seg selv og bringer oss på innsiden av fastlegejobben 
]]></description>
      <pubDate>Mon, 26 Aug 2019 07:45:23 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Kari Kogstad, Heidi Skutlaberg Wiig)</author>
      <link>https://kompetansebroen.no/podkast</link>
      <enclosure length="52450024" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/5e2dfbce-57e2-482b-b5aa-1a4e080b3b7f/innsp_6_kari_kogstad_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>En fastleges hverdag</itunes:title>
      <itunes:author>Kari Kogstad, Heidi Skutlaberg Wiig</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/9839c4fb-ab31-4872-88f8-570ae9e6ec16/3000x3000/06_0050_kari_kogstad.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:54:38</itunes:duration>
      <itunes:summary>Alle har en fastlege, men ikke alle vet hvordan det oppleves å sitte på den andre siden og ta imot mange ulike pasienter hver dag. «Jeg syns jo det er knakende artig med folk», sier Kari Kogstad som har vært fastlege i Gjerdrum kommune i 21 år. Hun deler i denne episoden raust av seg selv og bringer oss på innsiden av fastlegejobben</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Alle har en fastlege, men ikke alle vet hvordan det oppleves å sitte på den andre siden og ta imot mange ulike pasienter hver dag. «Jeg syns jo det er knakende artig med folk», sier Kari Kogstad som har vært fastlege i Gjerdrum kommune i 21 år. Hun deler i denne episoden raust av seg selv og bringer oss på innsiden av fastlegejobben</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>helse, medisin, fastlege, legekontor, sykehus</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>3</itunes:episode>
      <itunes:season>1</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">d5929af1-7df7-436a-933e-2db1b1ce7c82</guid>
      <title>På oppdrag med Siem Pilot i middelhavet</title>
      <description><![CDATA[Thomas Usler var anestesisykepleier på det norske skipet Siem Pilot som drev  grensekontroll og redningsarbeid i Middelhavet i 2015-2017. I en periode var hans navn nevnt i medier over hele verden. I denne episoden kan du høre ham selv fortelle om hvordan det var å være helsepersonell på åpen sjø med svært få ressurser og hundrevis av mennesker med behov for hjelp. 
]]></description>
      <pubDate>Mon, 26 Aug 2019 07:45:01 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Thomas Usler)</author>
      <link>https://kompetansebroen.no/podkast</link>
      <enclosure length="43110726" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/1671332c-12f4-4774-a520-2043cfa539fe/innsp_9_thomas_usler_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>På oppdrag med Siem Pilot i middelhavet</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Thomas Usler</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/cfbd3fa2-6a69-49fb-8c55-d35f10da5f6b/3000x3000/09_0055_thomas_usler.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>00:44:54</itunes:duration>
      <itunes:summary>Thomas Usler var anestesisykepleier på det norske skipet Siem Pilot som drev  grensekontroll og redningsarbeid i Middelhavet i 2015-2017. I en periode var hans navn nevnt i medier over hele verden. I denne episoden kan du høre ham selv fortelle om hvordan det var å være helsepersonell på åpen sjø med svært få ressurser og hundrevis av mennesker med behov for hjelp.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Thomas Usler var anestesisykepleier på det norske skipet Siem Pilot som drev  grensekontroll og redningsarbeid i Middelhavet i 2015-2017. I en periode var hans navn nevnt i medier over hele verden. I denne episoden kan du høre ham selv fortelle om hvordan det var å være helsepersonell på åpen sjø med svært få ressurser og hundrevis av mennesker med behov for hjelp.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>sykepleier, flyktning, medisin, anestesi, siem pilot, middelhavet, sykehus, nødhjelp</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>2</itunes:episode>
      <itunes:season>1</itunes:season>
    </item>
    <item>
      <guid isPermaLink="false">cf5a9fcb-9c5a-4773-8842-04ac1a6c1336</guid>
      <title>Etiske dilemma i medisin</title>
      <description><![CDATA[Hva gjør helsepersonell når pårørende ikke ønsker smertelindring? Hva hvis noen har reservert seg mot å motta blod og plutselig trenger det akutt? Hvordan tar vi kloke beslutninger under stort press? Medisinen er full av etiske dilemma, og i denne podkasten kan du høre den engasjerende anestesilegen og advokaten, Jørgen Dahlberg, diskutere  interessante eksempler. 
]]></description>
      <pubDate>Mon, 26 Aug 2019 07:44:38 +0000</pubDate>
      <author>kompetansebroen@ahus.no (Heidi Skutlaberg Wiig, Jørgen Dahlberg)</author>
      <link>https://kompetansebroen.no/podkast</link>
      <enclosure length="64077230" type="audio/mpeg" url="https://cdn.simplecast.com/audio/841f8f/841f8f47-26d8-4c38-90cd-839e50ba83ed/6b0d9f70-7b56-439e-aaf5-d92bb0b7eeb6/innsp_3_joergen_dahlberg_tc.mp3?aid=rss_feed&amp;feed=0aHE9kuB"/>
      <itunes:title>Etiske dilemma i medisin</itunes:title>
      <itunes:author>Heidi Skutlaberg Wiig, Jørgen Dahlberg</itunes:author>
      <itunes:image href="https://image.simplecastcdn.com/images/9904099f-4f18-48f7-af14-b4c8d932327d/63393a3c-c7ed-46f2-b0cf-5548aba3bb01/3000x3000/03_0045_joergen_dahlberg.jpg?aid=rss_feed"/>
      <itunes:duration>01:06:45</itunes:duration>
      <itunes:summary>Hva gjør helsepersonell når pårørende ikke ønsker smertelindring? Hva hvis noen har reservert seg mot å motta blod og plutselig trenger det akutt? Hvordan tar vi kloke beslutninger under stort press? Medisinen er full av etiske dilemma, og i denne podkasten kan du høre den engasjerende anestesilegen og advokaten, Jørgen Dahlberg, diskutere  interessante eksempler.</itunes:summary>
      <itunes:subtitle>Hva gjør helsepersonell når pårørende ikke ønsker smertelindring? Hva hvis noen har reservert seg mot å motta blod og plutselig trenger det akutt? Hvordan tar vi kloke beslutninger under stort press? Medisinen er full av etiske dilemma, og i denne podkasten kan du høre den engasjerende anestesilegen og advokaten, Jørgen Dahlberg, diskutere  interessante eksempler.</itunes:subtitle>
      <itunes:keywords>medisin, etikk, klinisk etisk kommite, lege, sykehus, kirurg</itunes:keywords>
      <itunes:explicit>false</itunes:explicit>
      <itunes:episodeType>full</itunes:episodeType>
      <itunes:episode>1</itunes:episode>
      <itunes:season>1</itunes:season>
    </item>
  </channel>
</rss>